Om personer som ‘selvskapende system’: Skisser av en glemt tankegang om hvorledes vi former egen personlig fungering og livrtikkelen

«Vi må fremme nye former for subjektivitet gjennom avvisning av den type individualitet som har blitt påført oss i flere århundrer.» (Foucault) «Alle har rett til å fortelle sannheten om sitt eget liv.» (Ellen Bass and Laura Davis) Sammendrag: De fleste mennesker opplever at de selv i en viss utstrekning har en bestemmende innflytelse over […]

Om bygder der stadig færre bor. Beretninger om mennesker, hendelser og tomme hus i Utvik i Nordfjord

 «Fremmed på dette stedet som på alle andre, styrt av tilfeldigheter i livet såvel som i sjelen.» (Fernando Pessoa) «Filosofi er i virkeligheten hjemlengsel. Et ønske om å være hjemme overalt. Hvor er det egentlig vi går hen? Alltid hjem.» (Novalis) «Formelen om å tenke globalt og leve lokalt høres ikke så verst ut. Nesten besnærende […]

«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om ‘fatigue’ eller sykelige tretthetstilstander. Opplevelsen av kreftrelatert fatigue (CRF)

«Ut fra det vi vet i dag, er det mange spørsmål om fatigue det ikke er mulig å gi entydige svar på.» (Fra heftet ‘Fatigue hos Voksne’ Kreftforeningen 2011) «Feelings of fatigue can be found in association with a number of physical and psychiatric conditions, and form part of the experiential meaning of technical and vulgar terms […]

Breiviksaken som kikkhull inn i norsk psykiatri: Et studium av betenkelig profesjonell (u-)kultur ?

«Vi finner ingen diagnose som følger Breivik fra tanke til handling.» (Agnar Aspaas, rettspsykiater) “Vi ser altfor mange (-) ‘lidelser’ som bare sniker seg inn via området for ekstreme former for atferd. Vi ser en eller annen ekstrem atferd og bestemmer oss for at det er en “lidelse”, at det er er noe som er i uorden, at det ikke er normalt. Skal vi tvinge menneskelig […]

Om askese, asketikere og asketisisme. Forsøk på å korrigere noen misforståelser av et viktig antropologisk begrep

Forbemerkning: Vi lever av og i virkeligheten, vi er jordiske og verdslige vesener hvor enhver form for ‘flukt fra verden’ eller å ‘vende verden ryggen’ innebærer en fare og et mulig tilbakeskritt. Et menneske er ett med sin tilværelse-i-verden, her må vår tenkning starte og det er derfor grunntesen i den tyske filosofen Heideggers kritikk […]