Om å være eller bli seg selv. En personlig undersøkelse (2013)

«The edifice of your pride has to be dismantled. And that is terribly hard work.» (Wittgenstein, Culture and Value) “Who is entitled to write his reminiscences? Everyone. Because no one is obliged to read them. In order to write one’s reminiscences it is not at all necessary to be a great man, nor a notorious […]

«Hvordan være syk?» Om førstepersonsperspektivet på å bli rammet av og skulle leve med alvorlig eller kronisk sykdom (2013)

«Enhver som fødes, er borger av to riker, de friskes og de sykes.» (Susan Sontag: ‘Sykdom som metafor’.) “If l were now to explain that,(….) I have cancer,(-) …..For you, «cancer» means, on the one hand, a lump, a species of discrete matter with multiplying properties, on the other hand, a judgement, a species of ineluctable […]

Om ‘selvlæring’ og ‘å tenke selv’

«En filosof må aldri glemme de talløse situasjoner i livet da han ikke på noen måte er annerledes enn noen andre.»  (Badiou, Alain. In Praise Of Love) “Noe i verden tvinger oss til å tenke.»  (Deleuze & Guattari , 1994, p. 139) “Vi skal aldri slutte å oppdage. Og slutten på oppdagelsen vår vil være å komme dit hvor vi begynte. Og kjenne dette stedet for første gang.”  (T.S. Eliot , “Little Gidding”) En av de viktigste lærdommene for et menneske er at på samme tid som vi er henvist til å lære av og gjennom andre, må vi ikke glemme å lære av oss selv; gjennom å tenke selv.  Dette merkelige som kan […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

«Kjærligheten er livets hage»: Om kunsten å pleie kjærligheten og dyrke kjærlige følelser, tanker og handlinger i sitt daglige liv

” Kjærlighet er samvær, jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal gå på veiene alene. For jeg er ikke lenger i stand til å gå alene. En synlig tanke gjør at jeg går fortere, og ser mindre, og på samme tid nyte det jeg ser. Endog hennes fravær er noe som er med meg. Og jeg […]

Psykiatriens kolonisering av menneskelig variasjon: Om diagnoser, normal menneskelig variabilitet og sosiokulturelle livssammenhenger

«Du minner meg om en person som ser ut gjennom et lukket vindu og ikke kan forklare for seg selv noen merkelige bevegelser til en  som passer forbi på utsiden. Han vet ikke hva slags storm som raser utenfor og at personen der ute kanskje bare ved store anstrengelser greier å holde seg på bena.» (Ludwig Wittgenstein)  “Vi er eksperter på vår egen mentale helse – vi har i virkeligheten gjort en livslang studie av den –  og dette kan være en kunnskap som er komplementær til den kompetanse som den profesjonelle bringer inn i situasjonen” (Gray, 2006, s. 178)  […]

Om antropoteknikk og det øvende menneske: En presentasjon og et kritisk blikk på Peter Sloterdijks askeseantropologi

«Det var møtet med ‘Tingenes orden’ av Foucault, som kastet meg inn i et refleksivt rom som var mye videre enn min opprinnelige filosofiske utdannelse…(-) Jeg ble umiddelbart slått av atmosfæren med klarhet og grundighet som preget Foucaults arbeid, og allikevel følte jeg en ubeskrivelig smerte når jeg leste Foucault. Nå vet jeg at forvirringen var en refleks, eller bedre […]