«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om ‘gnostisisme’: Hva slags rolle kan gnostisisme og gnostiske tankefigurer spille i moderne menneskers tenkning og livsinnstilling?

«Gnostisisme er en dypt orginal tenkning, en mutant tenkning.» (Lacarriere, Jaques; ‘Gnostikerne’, 1973) «‘Fienden’ er ikke en person eller personer, eller en eller annen form for ondskap. Det er åndelig uvitenhet (agnosis) og mangel på bevissthet (agnoia).» (Peter Wilberg) «Et av de sentrale begreper i  menneskelig religiøs opplevelse er ideen om gnosis. Gnosis er gresk og betyr ‘kunnskap’, men det er kunnskap av et spesielt slag, […]

Om askese, asketikere og asketisisme. Forsøk på å korrigere noen misforståelser av et viktig antropologisk begrep

Forbemerkning: Vi lever av og i virkeligheten, vi er jordiske og verdslige vesener hvor enhver form for ‘flukt fra verden’ eller å ‘vende verden ryggen’ innebærer en fare og et mulig tilbakeskritt. Et menneske er ett med sin tilværelse-i-verden, her må vår tenkning starte og det er derfor grunntesen i den tyske filosofen Heideggers kritikk […]

Om antropoteknikk og det øvende menneske: En presentasjon og et kritisk blikk på Peter Sloterdijks askeseantropologi

«Det var møtet med ‘Tingenes orden’ av Foucault, som kastet meg inn i et refleksivt rom som var mye videre enn min opprinnelige filosofiske utdannelse…(-) Jeg ble umiddelbart slått av atmosfæren med klarhet og grundighet som preget Foucaults arbeid, og allikevel følte jeg en ubeskrivelig smerte når jeg leste Foucault. Nå vet jeg at forvirringen var en refleks, eller bedre […]

Om ‘monastisisme’. Kan moderne mennesker lære noe av den monastiske livsformen?

«Es ist uberall nichts in der Welt, ja auch ausserhalb derselben zu denken moglich, was ohne Einschrankung konnte fur gut gehalten werden, als einzig ein guter Willie.» (Immanuel Kant) «I våre dager tror vi særlig at det er psykologien og psykologene som sitter inne med svarene; gjerne løsrevet fra hvordan man innretter hele livet sitt. […]

Om ensomhet og aleneværen som byrde og mulighet

 «Vi er helt alene, født alene, dør alene, og – på tross av de sanne romantikkmagasinene – en dag skal vi se tilbake på våre liv og se at – tross samvær med andre, vi var alene hele veien. Jeg sier ikke ensom – i det minste ikke hele tiden – men i det vesentlige, og […]