Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Prostatakreftsyke menn som ‘iatrogene evnukker’. Om underkommuniserte sider ved ‘hormonterapi’, androgen deprivasjon og kjemisk kastrering

«Jeg lever, jeg spiser, drikker og filosoferer.» (‘Den peripatetiske filosofen’, av Marcus Andrew Hislop Clarke 1869) Bakgrunn for artikkelen For meg som kreftpasient inngår denne såkalte ‘evnukk-artikkelen‘ i min ‘uformelle serie’ med pasientstyrt ‘førsteperson’ undersøkelse og vurdering av ulike sider ved egen sykdom og behandling. I et stadig mer teknisk-medisinsk preget helsestell blir det stadig […]