Verdikampen for ‘psyken’: Om det påtrengende behovet for å ‘avmedikalisere’ tankegang og praksiser i moderne norsk psykiatri

Krise og nødssituasjon i det norske mentalhelsesysstemet Det moderne norske psykiatriske behandlingssystemet er i en krisetilstand. Helt ute av lodd. Når systemet kommer ut av lodd, hvordan står det ikke da til med pasientene, ansatte, pårørende? Kan en greie å orientere seg i et st system basert på bedrag, løgner, juksing, nedbryting av folks personlighet […]

Å bli syk med kreft gjør oss til pilegrimer. Kreftsykdom som pilegrimsferd eller om å finne tilbake til den indre veien gjennom livet (2013)

«Det første skrittet for enhver pilegrim lander ikke på veien, men et sted i fantasien.» (Gregoria Frank: ‘Øynenes hukommelse’, 2000) Sammendrag: Å bli rammet av kreft og deretter leve som kreftsyk tar ofte lang tid; det er sjelden noe som går over etter kort tid. Det hevdes fra kompetent (som det finnes så mye av i våre […]

«Er det alltid bra å skulle være den som er best, den som vinner?» Om vinnere og tapere i det ‘deregulerte’ samfunnet, den nedvurderte kunsten å være mislykket og ikke minst det verdifulle ved ikke å få ting til, å tape, gå på nederlag, oppleve fiasko og komme aller sist i mål, tape eller ikke tape.

«Og i det nakne lyset så jeg Ti tusen mennesker, kanskje fler Folk som prater uten å snakke Folk som høre uten å lytte Folk som skriver sanger som stemmer aldri deler.» (Simon and Garfunkel) Innledende bemerkning: I lengre tid har jeg, både i tankene og i måtene jeg lever på vært opptatt de ideene denne […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

“Fornuftens søvn frembringer monstre”: Om fornuft, forestillinger og internett som sosial kontekst

Den store spanske maleren Francisco de Goya (1746-1828) skapte mot slutten av 1700-tallet en berømt bildeserie med tittelen ‘Los Caprichos.’ Det kanskje best kjente av disse bildene er antagelig ‘El sueno de la razon produce monstruos’; som oversatt til norsk lyder noe sånt som ‘Fornuftens søvn frembringer monstre’. Det finnes ulike tolkninger av Goyas bilde. Den vanlige oppfatningen […]

Breiviksaken som kikkhull inn i norsk psykiatri: Et studium av betenkelig profesjonell (u-)kultur ?

«Vi finner ingen diagnose som følger Breivik fra tanke til handling.» (Agnar Aspaas, rettspsykiater) “Vi ser altfor mange (-) ‘lidelser’ som bare sniker seg inn via området for ekstreme former for atferd. Vi ser en eller annen ekstrem atferd og bestemmer oss for at det er en “lidelse”, at det er er noe som er i uorden, at det ikke er normalt. Skal vi tvinge menneskelig […]

Fenomenet Anders Behring Breivik. Et forsøk på vurdering av hans personlighetsproblematikk fra sidelinjen

«Er det da virkelig muligt at et enkelt Menneske kan anstifte saa store Ulykker?» (Johannes V. Jensen, skrevet om Nietzsche) «– Saken er kjempeenkel. Jeg er ikke noe psykiatrisk tilfelle, og jeg er tilregnelig.» (Anders Behring Breivik)   Først 22.7. 2011, deretter 16.4.2012;  mellom disse to skjellsettende datoene for den norske terrorangrepet og starten på en 10 […]