Om personer som ‘selvskapende system’: Skisser av en glemt tankegang om hvorledes vi former egen personlig fungering og livrtikkelen

«Vi må fremme nye former for subjektivitet gjennom avvisning av den type individualitet som har blitt påført oss i flere århundrer.» (Foucault) «Alle har rett til å fortelle sannheten om sitt eget liv.» (Ellen Bass and Laura Davis) Sammendrag: De fleste mennesker opplever at de selv i en viss utstrekning har en bestemmende innflytelse over […]

Om bygder der stadig færre bor. Beretninger om mennesker, hendelser og tomme hus i Utvik i Nordfjord

 «Fremmed på dette stedet som på alle andre, styrt av tilfeldigheter i livet såvel som i sjelen.» (Fernando Pessoa) «Filosofi er i virkeligheten hjemlengsel. Et ønske om å være hjemme overalt. Hvor er det egentlig vi går hen? Alltid hjem.» (Novalis) «Formelen om å tenke globalt og leve lokalt høres ikke så verst ut. Nesten besnærende […]

«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Om å gå og å vandre. Hva kan en bevisst valgt gående livstil i et menneskeligere tempo gjøre med måten vi lever på?

«La meg fortelle en annen historie. Jeg vet ikke om det er mulig etter alt som er skrevet og sagt, men la meg iallfall forsøke.» (Jan Kjærstad 1993:9)  «Jeg  synes ikke noe særlig om å si akkurat dette (de gående amerikanske filosofene Emerson og Thoreau sa begge paradoksalt nok noe lignende allerede midt på 18.hundretallet da folk […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Brudd i forhold. Om å bryte med og forlate slekt og familie, bekjente, venner og kjærester, kolleger og arbeidsplasser

Ingen lever for seg selv, alene, uten å være påvirket og preget, avhengig og berørt av andre. Et menneske er ingen solitær øy, også som enkeltindivider er vi allerede dypt inn i vårt eget vesen vevd inn i relasjoner og forbindelser til andre. Individualitet vokser ikke bare ut av oss selv, som virkning av enestående geneutrustning og […]

Om filosofi som ‘en måte å leve på’: Kan en ‘filosofisk levemåte’ gjøre oss bedre istand til å håndtere egne og andres ‘psykiske plager’ og andre livsproblemer?

«Når vil du begynne å leve dydig, spurte Platon en gammel mann som fortalte ham at han var til stede på en serie av foredrag om dyd. Man kan ikke bare spekulere for alltid; dag må en også tenke på praksis. Men i dag mener vi at de som lever som de lærer er drømmere.» […]