‘Emosjonell kapitalisme’ eller når følelseslivet innflitreres og kapres av ‘kunstige paradiser’ i regi av kommersielle krefter

Få ordinære mennesker, og de fleste mennesker er nettopp og heldigvis ‘ordinære’ – vi ser her bort fra biologiserende fagfolk og monomant nevromane fagpsykologer- er i særlig tvil om at samfunnet og kulturen vi er omgitt av og lever i preger vår psyke, vårt følelsesmessige og mentale liv helt inn i de innerste avkrokene. Tross fagverdenens iherdig biologiserende propaganda de siste par tiårene har vanlige mennesker fremdeles like vanskelig for å oppfatte sin egen psyke som en biologisk og nevropsykologisk bestemt størrelse. Vi har motstand mot å oppfatte vårt mentale virkelighet som en bioendogen verden som gjemmer seg inne i våre hoder og hjerner, knapt påvirket av samfunnsmessige og kulturelle krefter og formende påvirkninger.

Vi merker uten større anstrengelser og på godt og vondt at vi er det noen kaller et ‘samfunnsmessig dyr’, et dyr som er tett innvevd i og sammenfiltret med det sosiale livet og de sosiokulturelle kreftene vi er omgitt av. Dette er ganske enkelt vår halvveis oppfattete egen erfaring, vår personlige ‘livsfenomenologi’ for å si det filosofisk; samfunnets nærvær i oss er noe vi fanger opp og sporer på utallige måter i vår nære daglige tilværelse, på spill inne i tankemønstre og følelsesreaksjoner.

santiago-caruso3Allikevel; bare noen få forskere har evne til å stå i mot det overmektige og moteriktige biologiserende presset og formulerer og evner å holde fast ved gjennomførte samfunnsmessige og kulturelle perspektiver på vår tids psykologiske liv og elendighet. Det er ingen enkel oppgave å forstå hvordan samfunnslivet preget psykens fungering. Måtene man forstår psykens bestemthet gjennom det moderne samfunnet og det særpregete sosiokulturelle livet som utspiller seg i det er svært forskjellige.

Noen av de viktigste stikkordene for hvorledes man fremstiller det moderne vestlige markedssamfunnets negative innflytelse på vår psyke og mentale helsesituasjon er følgende:

  • Markeds/kommersielle/varebytte relasjoner svekker våre mer direkte og naturlige relasjoner og forhold som samfunnslivet ellers er grunnet på
  • Ensidig og dominerende forbrukerideologi, forbrukermentalitet: kjøp-og-kast mentalitet, ensidig materialisme, overdreven betoning av materiell lykke
  • Profesjonalisering og ekspertise erstatter naturlige og konkrete hjelpe, støtterelasjoner, implisitt livsvisdom og eksistensiell personlig kunnskap
  • Kalkulerende overfladiske varelike relasjoner mellom folk (utveksling og bytte av seksualiserte, status, nettverks-, makt-goder) erstatter eller svekker naturlige omsorgs-, kjærlighets-, venne-relasjoner
  • Forhøyet tempo, endringer i økende hastighet, oppjaget livsmønster og livsstiler bryter ned stabilitet, ro, balanse, tilhørighet, smått-er-godt verdier.
  • Nomadisering, hjemløshet, på farten, oppbrudd
  • Det nyttige, fordelaktige, lystbetonte, begjærstyrte erstatter grunnleggende verdier, relasjoner, bindinger, begrensninger, selvbegrensninger
  • Økt individualisering, vending mot seg selv og sitt eget (incurvatus in se= innkroket i seg selv: Luther) med ledsagende isolasjon, ensomhet, ikke-tilhørighet, ikke-integrasjon
  • Ensidig prestasjonsfokus, maksimering av prestasjoner, ‘prestasjonssamfunnet’, der det mindre og mindre går an at noe man utfører eller det man gjør og presterer er ‘godt nok’ i seg selv(Per Fugelli).
  • Tiltakende sosial og økonomisk ulikhet, vinner-taper samfunn og vinneren-tar-alt-samfunn der rikdom, rang og ressurser deles mer og mer ulikt og på bekostning av de som ikke lykkes, tapere, dårlig fungerende
  • Kjendissamfunnet, oppmerksomhetspatologier, oppmerksomhetsjaging med usynliggjøring, verdiløshet, tilsidesetting av større andel av befolkningen, som ikke blir sett lenger, de usynlige
  • Markedssamfunnets særskilte ‘nihilisme’, undergraving og tap av verdier robuste føringer, med ledsagende desorientering, tomhetsfølelse og frisetting av destruktive energier.

Disse situasjonene og kreftene som kjennetegner moderne kapitalistiske samfunn påvirker og preger våre mentale plager og lidelser på aksentuerende og negative måter, selv om de sjeldent ‘skaper’ dem. Antagelig gjør de det lettere at de fremkommer eller utløses i første omgang, og det blir vanskeligere for den enkelte selv å mestre og moderere dem. Det kan også være vanskeligere å behandle dem og reintegrere den syke eller forstyrrete i etterkant av at plagene har oppstått og utviklet seg..

‘Modeller’ av de moderne vestsamfunnenes patologiserende innflytelser på mental tilstand

9f336fd78614e87afd8a2751463b208e2aab8043066f3bfeb60cd838Noen snakker ganske enkelt og i gamle Erich Fromms ånd, om ‘sunne samfunn’ og ‘usunne samfunn’: og at våre moderne samfunn – tross at de har oppnåss et nivå av velferd og trygghet som er uten sidestykke i historien – i økende grad også preges av livsstiler og livsmønstre som er usunne og nedbrytende for oss. For dem skaper det moderne samfunn nye ‘usunnheter’ og sosiale patologier som undergraver de positive sidene ved det samme samfunnet.

51020LdbAOL._SY344_BO1,204,203,200_Andre igjen fokuserer på spesielle sider ved det kapitalistiske samfunnet. Et fremtredende kritikkpunkt er at dagligliv, transport, kommunikasjon, arbeid og livet i det hele settes under press og foregår foregår i stadig høyere hastigheter. Tempo blir drevet opp til nivåer som vi som mennesker har vanskelig for å henge med på og som over tid reduserer og svekker vår psykologiske trivsel og mentale balanse (f.eks. Benjamin Noys: ‘Ondartede hastigheter’).

«Tempoet er et problem. Våre liv er for hastige, vi er gjenstand for det aksellererende kravet om å innovere mer, arbeide mer, fornøye oss mer, produsere mer, og forbruke mer.»  (Benjamin Noys; ‘Ondartede hastigheter’, 2014)

Moderne menneskers omgivelser har i løpet av et par tiår endret seg radikalt. Vi e7dbd788bc848c472da4a93a5df7106b-domgies og har blitt ivrige brukere av innpåslitne digitale teknologier store deler av døgnet, i arbeid sålev som i vår fritid. dette påvirker hele rytmen i vår tilværelse. Vi har åpenbart tiltakende vansker med å ivareta livsnødvendige behovet for egnete former for pusterom, hvile og søvn (Jonathan Gray: ‘Kapitalismens terminale fase og søvnens slutt’)).

En voksende andel av befolkningen i moderne vestlige samfunn diagnostiseres med ulike psykiatriske lidelser. Noen sentrale forskere som har bevart evnen til snakke i mot den biologiserende psykiatrien peker på at det finnes sentrale trekk i moderne samfunn som påvirker vår mentale helse på ugunstige og skadelige måter. Tiltakende økonomiske og ressursmessige ulikheter i vestlige samfunn såvel som i resten av verden påvirker f.eks. på komplekse måter vår selvopplevelse og mentalitet. Økonomiske forskjeller henger åpenbart sammen med vår opplevelse av ‘sosial rang’, hvordan vi betrakter oss selv i forhold til andre. De synes bl.a. å kunne resultere i ulike former for ‘sammenligningspatologier’ der vi som individer kjenner og betrakter oss selv som ‘tapere’, mislykket, verdiløse og på utsiden av det egentlige vellykkede samfunnet selv om vi relativt sett nyter en forholdsvis bra velferd og trygghet. I kjølvannet av evolusjonspsykologen John Price‘s ‘underkastelses-hypotese’ om depresjon har en rekke depresjonsforskere forsøkt å forstå depressive lidelser som en slags ‘sosial rangforstrrelse’: ‘ ….i ethvert assymetrisk samfunn er der potensielt flere tapere enn vinnere’ –

‘Den mentale kapitalismen’, den nye ‘oppmerksomhetsøkonomien’
3-446-20687-6_25512163351-56Fler og fler sider ved våre naturlige omgivelser og den menneskelige og samfunnsmessige tilværelse selv har blitt og blir forsatt innrettet slik at de kan omgjøres til salgsbare ‘varer’ og dermed inngå i de alt-dominerende markedprosessene. Det betyr også at de på en intensivert måte kan utnyttes av samfunnets vinnere eller den såkalte ‘kapital-meritokratiske eliten’.

Karl Marx kalte på 18hundretallet begynnelsen til denne prosessen for ‘ekspropriasjon’; den kapitalistiske eliten eier kanskje ikke alt i formell forstand men den organiserer samfunnets ressurser og fungering på en måte som gjør at de underlegger seg og generer mest mulig rikdom og penger ut av alle menneskelige forhold og ting. Denne prosessen antar ulik politisk skikkelse i europeiske og andre vestlige samfunn; ved overgangen til en såkalt blå-blå regjering i Norge opplever vi en forsterket og mer bevisst promotering av denne typen av markedsgjennomsyrete samfunn. Men for all del, de elitære sosialdemokratiet vet også hvorledes man på en mer sosial og kamuflert måte kan promotere noe av de samme resultatene. 314vdw5tgjl__

Det markedsstyrte samfunnsteateret får i tiårene etter siste verdenskrig side og side med den teknologiske revolusjonen i media, kultur-  og underholdningsindustrien noen stadig mer tydelige utslag. Viktige kulturkritikere omtaler den videreutviklete kapitalistiske samfunnsformen som følger av disse endringene som ‘det spektakulære samfunn’ (Claude Debord), ‘oppmerksomhetsøkonomien’ (Georg Franck) (‘attention economy’, også kalt ‘mental kapitalisme’).

I denne ‘nye’ oppmerksomhetsøkonomien smelter marked, media, penger og makt. Som følge av medias og mediabaserte industriers sentrale rolle i markedsprosessene smelter evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet og tilgangen til penger og maktressurser sammen; folk som er verdt å kjenne, folk som teller i samfunnet, prominenser, eliten, fremstående personer, kjendiser, folk med innflytelse, idrettsfolk som på et eller annet område ‘vinner’ eller slår gjennom (vinne= tjene mer penger). Slike ‘viktige’, vinnende og synlige personer er mer og mer de samme som de som har best tilgang til samfunnets ulike penge-, ressurs og makt-kraner.

Every-morning-I-wake-up-on-the-wrong-side-of-Capitalism (1)Det er selve den grunnleggende evnen til å generere oppmerksomhet som setter prisen på alles arbeidskaft og åpner tilgang til det nye markedet og dermed til pengerikdom og andre ressurser. Grad av oppmerksomhet setter faktisk allerede i dag mye av et menneskes og arbeidskraftens verdi/pris. En halvtemmet og delvis språkløs fotballspiller på et topplag ligger på mer enn en milliard i innkjøpspris og tjener hundrevis av millioner; en innvandrer, hjemløs uteligger eller arbeidsløs koster ikke noe og har en negativ verdi (trygde- og sosial utgifter).

suffering_from_capitalismDet skal ikke mye tenkeevne til å forstå at et slikt samfunnssystem utløser et vanvittig jag etter oppmerksomhet og iscenesetting av stadig mer oppfinnsomme oppmerksomhetsskapende opplegg og fremgangsmåter. Og at det har en psykologisk og følelsesmessig skyggeside.

Eva Illouz

En av fremste systematikerne når det gjelder utforskningen av det moderne samfunnslivets skadelige innvirkning på vår psyke er 250px-Eva_Illouz_2Eva Illouz (f.1961) Hun er professor i sosiologi og antropologi ved det Hebraiske Universitetet i Jerusalem. Illouz er født i Fez i Marokko og studerte kommunikasjon og sosiologi i USA.  Hun betraktes i dag som en av de virkelig store kommende stjernene blant vestlige kritiske kulturteoretikere. Illouz’ viktigste engelskspråklige publikasjoner er følgende: 1997. Consuming the Romantic Utopia: Love and the Cultural Contradictions of Capitalism. Berkeley: University of California Press 2003. Oprah Winfrey and the Glamour of Misery: An Essay on Popular Culture. Columbia University Press 2007. Cold Intimacies: The Making of Emotional Capitalism. Polity Press. London. 2008, Saving the Modern Soul: Therapy, Emotions, and the Culture of Self-Help/ the University of California Press. 2012, Why Love Hurts: A Sociological Explanation Polity 2014. Hard Core Romance: Fifty Shades of Grey, Best Sellers and Society, University of Chicago Press.

Psyke og samfunn 029-Illouz

I vår moderne epoke preges folks psykologiske tilværelse av det hun betegner som ’emosjonell kapitalisme’. Våre følelser, behov tanker og forestilinger infiltreres og beherskes på tiltakende påtrengende og på noen områder nesten brutale måter av ‘hurtigkapitalismens’ opplevelsesøkonomi. a367510d87920b713a1b1d27b48bb339-d (1)Våre liv utspiller seg innenfor affektive eller sosioemosjonelle felt som settes opp og iscenesettes av et kommersielt opplevelsesøkonomisk kompleks som er tett samkjørt med moderne media og underholdningsindustrien. Vi orienterer oss følelsesmessig mer og mer i retning av kunstige opplevelsesstyrende figurer som oss lover ubegrenset rikdom eller å bli rik uten arbeid og reell egeninnsats, fullkommen og maksimal seksuell nytelse og andre lystopplevelser, perfekte parnerskap, de ultimate ferieparadiser, den perfekte kropp og utseende, optimal behandling eller helse, grenseløse adrenalinkick og ekstreme spenningsopplevelser, osv.. 138d19172070824eab9d9fbda0bb6b7b-dPresset fra disse samfunnsmessige organiserte affektive feltene er så inngripende og nærværende at det trenger inn i vårt indre og fratar oss mye av den egne tankeevne og eierskapet til våre egne følelser og lengsler. Våre lengsler kapres og omdannes til et ytrestyrt forbrukerorientert begjær som vi blir til slaver under fordi vi bindes til overdrevne, falske og kunstige ‘paradiser’. Mer enn noengang tidligere i følelseslivets historie har vi behov for å kunne støtte oss på en ‘moralsk sosiologi’ eller en moralsk samfunnsforståelse for å bevare en slags distanse til og uavhengighet fra påtrengende økonomiske og samfunnsmessige krefter og maktkilder. Det kan i våre dager av og til være klokt å minne seg selv på om at livets egen intensitet er mer enn nok for autentisk levende mennesker, vi trenger egentlig ikke kunstig oppdrevet intensitet og spenning gjennom å utsette oss for mer og mer perverse former for oppmerksomhetsrus, sanselige og seksuelle nytelser, fartsfylt underholdning og ekstreme aktiviteter. 41PJNMV0r2L._SY344_BO1,204,203,200_Dette er blindgater vi ledes inn i og blir forført av i en samfunnsmessig livsform som har gjort indre følelsesmessig tomhet til mønster og som driver stadig flere til å gå fullstendig av skaftet i vill grenseløs jakt på oppmerksomhet, ytre nytelser og effekter. Vi har egentlig i livet selv allerede en masse ting å miste oss selv i, bare vi vet å rette oppmerksomheten mot de stedene den burde rettes – slik den italienske psykofilosofen Gemma Corradi Fiumara sier det i boken ‘Spontanitet. En psykoanalytisk granskning‘ (2009):

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.” 

Av og til tror jeg at den moderniserte virkeligheten har fått mer enn nok av seg selv. I stedenfor å stifte ro og balanse i verden ved å holde fast på grunnleggende ting, ved gjentakelsenes roende rytmer, forsøker den å komme bort fra seg selv ved å øke hastighetene, ved lage om på tingene, ved å overinformere og overprodusere seg selv i nye og ukjente utgaver.

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode eller få til forandring eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente? Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.” (Peter Kingsley)

11137195_10207042713843174_122499540564551405_nVi som er utrustet med sjel eller sjeler og som vet hva det betyr må lære kunsten å forsvare oss så langt det rekker mot den moderne opplevelsesøkonomiens og underholdningsindustriens ødeleggende og usynlige strålefare. Vi er i ferd med å gå inn i eller har allerede gått inn i en epoke da man av nødvendighet må lære seg å leve gjennom en annen slags selvforsvarskunst, å forsvare seg selv og sin sjel og sjelens lengsel mot en virkelighet som uopphørlig forfører oss ved å overdrive og pornografisere alt. Uten et velfungerende selvforsvar brennes vi opp fra innsiden mens vi sløser oss selv, følelseslivet og livet vårt bort i et ustoppelig jagende rotterace på utsiden.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s