Schopenhauer som Nietzsches oppdrager eller om forholdet mellom to filosofer og deres tenkning (2014)

«Gjennomførtheten i Schopenhauer visjon, med korte avstander fra metafysikk til moral, fra psykologi til fysiologi, fra kunnskap til kunst, fra  sannhet til fortvilelse, er kanskje hans viktigste arv til den senere Nietzsche. Schopenhauer (-) er systemet bak Nietzsches anti-system.» (Janaway) Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche og hans verk står i et nesten besynderlig nært forhold til Arthur Schopenhauer. Mye av Nietzsches filosofi synes utenkelig uten denne nærheten til Schopenhauer verk. Et tilsvarende intimt og avgjørende forhold mellom to store filosofer finnes knapt i ellers filosofihistorien, kanskje kan det bare sammenlignes med forholdet mellom Platon og Sokrates. Nietzsche er […]

«Er det alltid bra å skulle være den som er best, den som vinner?» Om vinnere og tapere i det ‘deregulerte’ samfunnet, den nedvurderte kunsten å være mislykket og ikke minst det verdifulle ved ikke å få ting til, å tape, gå på nederlag, oppleve fiasko og komme aller sist i mål, tape eller ikke tape.

«Og i det nakne lyset så jeg Ti tusen mennesker, kanskje fler Folk som prater uten å snakke Folk som høre uten å lytte Folk som skriver sanger som stemmer aldri deler.» (Simon and Garfunkel) Innledende bemerkning: I lengre tid har jeg, både i tankene og i måtene jeg lever på vært opptatt de ideene denne […]

Om mine skavanker, alle mine feil og min alltid syndefulle sjel.

Et beskjedent forsøk på en nøktern og nådeløs selvfremstilling og selvforståelse (2013) «Som menneske må man skjønne poenget med å skulle snakke sant om seg selv, å leve et sannferdig liv. De fleste gjør ikke det, de undervurderer hvor viktig det er, tar det for gitt selv om det er en viktig sak. Det er nemlig ikke så […]

Om gråt, tårer og trøst (under skriving)

Den romerske historikeren Plinius den eldre er antagelig den første som har observert at gråt kanskje definerer oss som mennesker. Han skrev i sin ‘Naturalis historia‘ de kjente ordene. «Bare mennesket kastes naken ut på den nakne marken den dag det blir født, med det eneste oppdrag straks å begynne å jamre seg og gråte. […]

Om antropoteknikk og det øvende menneske: En presentasjon og et kritisk blikk på Peter Sloterdijks askeseantropologi

«Det var møtet med ‘Tingenes orden’ av Foucault, som kastet meg inn i et refleksivt rom som var mye videre enn min opprinnelige filosofiske utdannelse…(-) Jeg ble umiddelbart slått av atmosfæren med klarhet og grundighet som preget Foucaults arbeid, og allikevel følte jeg en ubeskrivelig smerte når jeg leste Foucault. Nå vet jeg at forvirringen var en refleks, eller bedre […]