«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Om å gå og å vandre. Hva kan en bevisst valgt gående livstil i et menneskeligere tempo gjøre med måten vi lever på?

«La meg fortelle en annen historie. Jeg vet ikke om det er mulig etter alt som er skrevet og sagt, men la meg iallfall forsøke.» (Jan Kjærstad 1993:9)  «Jeg  synes ikke noe særlig om å si akkurat dette (de gående amerikanske filosofene Emerson og Thoreau sa begge paradoksalt nok noe lignende allerede midt på 18.hundretallet da folk […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om ‘monastisisme’. Kan moderne mennesker lære noe av den monastiske livsformen?

«Es ist uberall nichts in der Welt, ja auch ausserhalb derselben zu denken moglich, was ohne Einschrankung konnte fur gut gehalten werden, als einzig ein guter Willie.» (Immanuel Kant) «I våre dager tror vi særlig at det er psykologien og psykologene som sitter inne med svarene; gjerne løsrevet fra hvordan man innretter hele livet sitt. […]

«Wittgenstein-pilegrim’. Pilegrimsvandring langs Lustrafjorden (‘Den romantiske vegen) til filosofen Ludwig Wittgensteins hytte ved Eidsvatnet i Skjolden

Ludwig Wittgenstein og Skjolden: Et orienteringspunkt for moderne mennesker Ideen ligger utvilsomt i tiden; vi trenger å støtte oss til andre menneskers dype tenkning for å orientere oss i vår moderne forvirring. Folk fra flere land som søker etter det personlig verdifulle og ønsker å rette oppmerksomheten mot ting i denne verden som kan ha dyp og varig […]

Pilegrimsvandring som terapeutisk endring av livsstil. Om noen mekanismer i pilegrimsprosessen som har terapeutisk eller ‘transformativ’ innvirkning

«Jeg var kommet i den typiske situasjonen at jeg var blitt et middelaldrende menneske og følte meg mer og mer hemmet av begrensningene i den innestengte livssituasjonen jeg befant meg i. Overgangen til Brasils sydende gryte setter meg i en situasjon der jeg ikke har kontroll, der jeg hele tiden opplever et fullt spekter av følelser – skuffelse, ydmykelse, latterliggjøring, tilbakeslag;  min oppfatning er at dette er […]