Fra psykiatrisk behandling til ‘selvomsorg’: Michel Foucaults filosofi som kritikk av den tekniske oppfatningen av behandling ved psykiske lidelser

«Det å leve (er) i seg selv en terapi som gir mening.» (David Winnicott) «Det er egentlig merkelig at jeg ikke har forstått såpass tidligere, etter snart 40 år som psykolog; hva som kreves egentlig for at  psykologisk kunnskap og psykologiske metoder skal kunne brukes av folk som har behov for hjelp til å løse sine […]

Om sannferdighet, ‘parrhesia’ eller fryktesløs og frimodig tale

«Der hvor et samfunn har satt i verk organisert lyving i prinsippet, og ikke bare med hensyn til spesielle forhold, kan sannferdighet som sådan, uten støtte fra forvrengende makt eller opinions-krefter, bli en politisk faktor av første rang. Der hvor alle lyver om alt som er av viktighet har den som snakker sant, enten han […]

Forsøk på en liten veileder (bruksanvisning) for postmoderne menn (særlig rettet mot menn som kommer i den ulykkelige situasjonen at de befinner seg i forhold til kvinner som overgår dem på alle tenkelige måter). (2013-2014)

“Og en mann uten potens, uten ereksjon, mister sin status som alfahann. Impotens er kulturens og mannens tragedie.” (Pushwagner, forord til ‘Nattens ømhet’ av F. Scott Fitzgerald) «The Man In Me»  av Bob Dylan:    «The man in me will do nearly any task As for compensation, there’s a little he will ask Take a woman like […]

Om ‘omsorg for selvet’ og ‘selvets teknologier’. Forklaring av noen psykologi-kritiske grunnbegreper i Michel Foucaults antropologi

“Fra ideen om at selvet ikke er gitt for oss….så er det bare en praktisk konsekvens: vi må skape oss selv som et kunstverk.»/»From the idea that the self is not given to us… there is only one practical consequence: we have to create ourselves as a work of art.” (Michel Foucault) «Selvsagt er individet […]

Om å gå og å vandre. Hva kan en bevisst valgt gående livstil i et menneskeligere tempo gjøre med måten vi lever på?

«La meg fortelle en annen historie. Jeg vet ikke om det er mulig etter alt som er skrevet og sagt, men la meg iallfall forsøke.» (Jan Kjærstad 1993:9)  «Jeg  synes ikke noe særlig om å si akkurat dette (de gående amerikanske filosofene Emerson og Thoreau sa begge paradoksalt nok noe lignende allerede midt på 18.hundretallet da folk […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Nietzsches psykologi (2013)

«Oppe i Alpene er jeg uovervinnelig, nemlig når jeg er alene og ikke har noen annen fiende enn meg selv.» (Nietzsche) “Jeg er ganske enkelt en Nietzscheaner.»/»I am simply a Nietzschean”. (Foucault) “A thinker is a person whose part it is to symbolize time according to his vision and understanding. He has no choice; he […]