Schopenhauer som Nietzsches oppdrager eller om forholdet mellom to filosofer og deres tenkning (2014)

«Gjennomførtheten i Schopenhauer visjon, med korte avstander fra metafysikk til moral, fra psykologi til fysiologi, fra kunnskap til kunst, fra  sannhet til fortvilelse, er kanskje hans viktigste arv til den senere Nietzsche. Schopenhauer (-) er systemet bak Nietzsches anti-system.» (Janaway) Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche og hans verk står i et nesten besynderlig nært forhold til Arthur Schopenhauer. Mye av Nietzsches filosofi synes utenkelig uten denne nærheten til Schopenhauer verk. Et tilsvarende intimt og avgjørende forhold mellom to store filosofer finnes knapt i ellers filosofihistorien, kanskje kan det bare sammenlignes med forholdet mellom Platon og Sokrates. Nietzsche er […]

Hvorfor er ‘ulykkelig kjærlighet’ en viktig erfaring? En upretensiøs, åpen og livslang undersøkelse (2013)

«Ingen hører til her mer enn du Om du er her eller reist Du er rørt ved min grunn Grodd deg fast på min bunn Og blitt til en del av meg Bare du! Bare du! Bare du er omkring Og gjør dine ting Du – Du – Du Ingen hører til her mer enn […]

Å bli syk med kreft gjør oss til pilegrimer. Kreftsykdom som pilegrimsferd eller om å finne tilbake til den indre veien gjennom livet (2013)

«Det første skrittet for enhver pilegrim lander ikke på veien, men et sted i fantasien.» (Gregoria Frank: ‘Øynenes hukommelse’, 2000) Sammendrag: Å bli rammet av kreft og deretter leve som kreftsyk tar ofte lang tid; det er sjelden noe som går over etter kort tid. Det hevdes fra kompetent (som det finnes så mye av i våre […]

«Hvordan være syk?» Om førstepersonsperspektivet på å bli rammet av og skulle leve med alvorlig eller kronisk sykdom (2013)

«Enhver som fødes, er borger av to riker, de friskes og de sykes.» (Susan Sontag: ‘Sykdom som metafor’.) “If l were now to explain that,(….) I have cancer,(-) …..For you, «cancer» means, on the one hand, a lump, a species of discrete matter with multiplying properties, on the other hand, a judgement, a species of ineluctable […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om filosofi som ‘en måte å leve på’: Kan en ‘filosofisk levemåte’ gjøre oss bedre istand til å håndtere egne og andres ‘psykiske plager’ og andre livsproblemer?

«Når vil du begynne å leve dydig, spurte Platon en gammel mann som fortalte ham at han var til stede på en serie av foredrag om dyd. Man kan ikke bare spekulere for alltid; dag må en også tenke på praksis. Men i dag mener vi at de som lever som de lærer er drømmere.» […]

A note on the forgotten art of human walking

“Walking is man’s best medicine.” (Hippocrates) To rediscover Walking First; let us do what Honore’ de Balzac told us to do; reflect on some small questions to prepare our thinking: What is walking? Why do we walk? What is the role of our mind and our body in walking? How shall we understand the importance […]

Den peripatetiske samtale eller om å samtale mens man går. Om Søren Kierkegaard og dialogiske vandringer

“Dersom jeg ble spurt hvilket av alle mysterier som for alle tider kommer til å forbli ugjennomtrengelig så ville jeg ikke nøle med å svare: det selvsagte.» (Edmond Jabès: The Book of Shares)   En menneskeligere måte å gå på: Den peripatetiske samtale eller dialogiske vandring Menneskelivet kan ligne et puslespill der ingenting ligger fast, ikke før har man lagt […]