Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Reklamer

Er det lettere å være syk enn å være frisk? Liten lærevandring på sykelighetens villstier

«Min fødsel var den første av mine ulykker.»(Rousseau) “Hvorfor finner vi i alle de store sivilisasjonene, og kanskje i all menneskelig kultur, denne insisteringen på behovet for at personen må forandre seg på radikale måter ?  Vi er ikke tilfreds med den vi er, individuelt eller kollektivt. Selv idealet om tilfredshet synes å kreve konstant innsats […]

‘Styrkebaserte tilnærminger’. Om tjenester, tiltak og behandling som bygger på ‘sterke sider’ hos folk som trenger hjelp

«Hope is necessary in every condition» (Samuel Johnson) «Dersom jeg ikke av og til møter folk som har tro på meg, synes jeg det er vanskelig å fortsette». (‘NEO’, langtidspsykiatrisk pasient, 2011) “All humans, somewhere within, have the urge to be heroic; to transcend circumstances, to develop one’s powers, to overcome adversity, to stand up and […]