Om hva poesi kan brukes til og hva man kan lære av å lese poesi ?

I vår materialistiske og saklige tidsalder har vi en følelse av at vi hverken har tid eller råd til å beskjeftige oss med unyttige ting. Alt som ikke kan omgjøres til lønnsom og profitabel virksomhet oppfattes mer og mer som en byrde som vi må kvitte oss med. Vi omregner alt menneskelig til det nye maksimerende […]

Om ‘overføring av følelser’ og beslektede ting som gode og dårlige vibrasjoner, følelsesmessig smitte, stemning, atmosfære, kjemi osv..

Det vanlige er å tenke at man ‘eier’ sine egne følelser, følelser hører til i det rommet som utgjøres av ens egen individuelle og private verden. Man kan selvsagt ‘dele’ sine følelser med andre, men de oppfattes vanligvis som noe som skjer på innsiden av folk, i deres psykiske indre eller i våre dager inne i hjernen og derfra virker de inn på og preger deres forhold til folk og verden omkring dem. Dette synet omtales gjerne som ‘container’-modellen av følelser. Denne måten å betrakte følelser på tar vi mer eller mindre for gitt og vi […]

Om ‘omsorg for selvet’ og ‘selvets teknologier’. Forklaring av noen psykologi-kritiske grunnbegreper i Michel Foucaults antropologi

“Fra ideen om at selvet ikke er gitt for oss….så er det bare en praktisk konsekvens: vi må skape oss selv som et kunstverk.»/»From the idea that the self is not given to us… there is only one practical consequence: we have to create ourselves as a work of art.” (Michel Foucault) «Selvsagt er individet […]

Om å gå og å vandre. Hva kan en bevisst valgt gående livstil i et menneskeligere tempo gjøre med måten vi lever på?

«La meg fortelle en annen historie. Jeg vet ikke om det er mulig etter alt som er skrevet og sagt, men la meg iallfall forsøke.» (Jan Kjærstad 1993:9)  «Jeg  synes ikke noe særlig om å si akkurat dette (de gående amerikanske filosofene Emerson og Thoreau sa begge paradoksalt nok noe lignende allerede midt på 18.hundretallet da folk […]

‘Nevroantropologi’: Introduksjon til et human-nevrologisk perspektiv

Uttrykket ‘nevroantropologi’ brukes for første gang av nevrologen Oliver Sacks i 1993 i en kommentarartikkel til en håndbok om Tourette syndrom (1993). Begrepet uttrykker noe av kjernen i Sacks mangeartete forsøk på å finne frem til og utforme en humanistisk tilnærming til moderne nevrologi og nevrovitenskap og tydeliggjøre noen av dens implikasjoner for menneskefagene. I […]

«Er det alltid bra å skulle være den som er best, den som vinner?» Om vinnere og tapere i det ‘deregulerte’ samfunnet, den nedvurderte kunsten å være mislykket og ikke minst det verdifulle ved ikke å få ting til, å tape, gå på nederlag, oppleve fiasko og komme aller sist i mål, tape eller ikke tape.

«Og i det nakne lyset så jeg Ti tusen mennesker, kanskje fler Folk som prater uten å snakke Folk som høre uten å lytte Folk som skriver sanger som stemmer aldri deler.» (Simon and Garfunkel) Innledende bemerkning: I lengre tid har jeg, både i tankene og i måtene jeg lever på vært opptatt de ideene denne […]

Om demoralisering og psykiske lidelser

«Hovedproblemet til alle pasienter som kommer til psykoterapi er demoralisering og alle psykoterapeutiske skoler som virker gjør det gjennom deres evne til å gjenopprette pasientens moral.» (Frank) Bakteppe: Vår faglige og folkelige forståelse av menneskers psykiske lidelser og kriser blir i vår vitenskapelige tidsalder mer og mer deformert av en ensidig teknisk og objektiverende tilnærming. Tilknytningen til det opplevelsesmessige og subjektive, det viljesmessige og […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.