Om alkymi eller den personlige transformasjonens kunst. Hvorfor kan psykologer og terapeuter lære noe av gammel overtro?

«I sin søken etter gull oppdaget alkymistene  mange andre ting av større verdi.» (Arthur Schopenhauer)

«Gjenoppdagelsen av alkymiens prinsipper kom til å bli en viktig del av mitt arbeid som pioner innen psykologien.» (Carl Jung)

«Fakta i seg selv er som å sitte på toppen av en gullgruve og skrape rundt i støvet omkring våre føtter med en liten pinne. Alle våre fakta, som alle våre resonnementer, er bare en fasade. Denne boken er om det de dekkeer over, om virkeligheten som ligger bak dem.» (Peter Kingsley, ‘Reality’)

”Imaginal psykologi henter tilbake sjelen som psykologiens primære fokus. Sjelen uttrykker seg i bilder. Omsorg for sjelen krever at vi viser stor oppmerksomhet når det gjelder de bildene vi bebor. Imaginal psykologi har sine røtter i den transformative praksisen som er i kjernen av mange åndelige tradisjoner og kreativ kunst. I de siste hundre årene, har moderne dybdepsykologi gjenoppdaget det potensialet som bor i det hellige. Imaginal psykologi tar opp og følger denne gullåren gjennom dens eldgamle og moderne manifestasjoner på måter som er relevant for våre moderne liv, noe som fører til at en utpreget postmoderne psykologi vokser fram.” (Omer og Kremer , 2003)

Det vidløftige dyret

Mennesket er et vidløftig dyr. Vår komplekse og alltid uferdige mentalitet bæres oppe av metaforer, symboler og og mytiske forestillingsbilder som både bringer oss nærmere og i kontakt med virkeligheten og på ulike måter vidt utover denne mot det som ennå er åpent og ukjent,  mulig og enda ikke tilfelle. Det er disse metaforiske, symbolske og imaginale kreftene i oss som kan hjelpe oss til å løsne og frigjøre oss fra ensidig bundethet til det foreliggende og saklige, det entydige og faktiske og alt det som holder oss innestengt og nede og låser oss fast.

Det finnes mange måter å forstå disse ‘andre’ og ikke-saklige evnene vi rår over, og utforske hvordan de kan taes i bruk for å kunne forholde oss til de utfordringene vi møter i våre personlige liv. Metaforiske ord som ‘hjerte’, ‘ånd’, ‘transcendens’, ‘imaginal’, religiøsitet’ peker alle ut dette området av vår menneskelige virkelighet som ikke lar seg håndtere ved hjelp av rasjonell logikk og empirisk observasjon. En av disse ‘andre’ tilnærmingene, som kanskje oftere blir misforstått enn forstått, er det som kalles alkymi.

 

Hva er ‘alkymi’?

‘Alkymi’ er en eldgammel åndelig-materiell mystisk transformasjonskunst og vitenskap som går tilbake til oldtiden og kanskje enda lenger tilbake i menneskehetens historie. Alkymien rommer noen av de viktige røttene til moderne vitenskap; mange av de store oppdagerne bak fremveksten av moderne fysikk, som Copernicus og Newton, hadde et nært forhold til alkymistiske ideer og ritualer. Mens betegnelsene alkymi og kjemi ble brukt synonymt fram til slutten av det syttende århundre, søkte de lærde i det attende århundre å skille de to, ved å begrense alkymi til det å lage gull og åndelig alkymi (aktiviteter som naturligfilosofene var begynt å utelukke fra vitenskap), mens de redefinerte alkymiens vitenskapelige og tekniske dimensjoner som kjemi. Som et resultat mistet alkymien etterhvert  sin historiske tilknytning til vitenskap i løpet av det attende århundre og beholdt bare sine gamle forbindelser til mystikk og transmutasjon.

Samtidig har alkymiens ideer tiltrukket seg interessen hos tenkere og forskere som beskjeftiger seg med menneskesinnet. For Carl Jung ble møtet med alkymien avgjørende både for hans egen utvikling av psykologisk tenkning, og like mye for den videreutvikling som hans etterfølgere har stått for siden. Han skrev om dette:

«First I had to find evidence for the historical prefiguation of my inner experiences.That is to say, I had to ask myself, «Where have my particular premises already occurred in history?» If I had not succeeded in finding such evidence, I would never have been able to substantiate my ideas. Therefore, my encounter with alchemy was decisive for me, as it provided me with the historical basis which I had hitherto lacked.»

Mange sentrale begreper og ideer i moderne psykologisk tenkning har tilsvarende forbindelse til den gamle alkymi-kunsten. Noen av vår tids psykologer innser at menneskepsyken og den ubevisste siden ved sinnet ikke fullt ut kan forståes som noe gjendstandsmessig i fysisk fortstand; sinnet er konstitutivt subektivt og det har det som kan kalles en imaginal oppbygning som er nært forbundet med innholdet og strukturen i våre bevisste forestillingsbilder og forestillingsprosesser. Mentale lidelser har en vertikal eller dybdedimensjonen som handler om våre forestillingsprosessers dypere forankring og de intrinsikale formende prosessene som utspiller seg i den imaginale forestillingssfæren.

Det som er viktig i denne forbindelse er altså ikke å overta alkymien som en slags eksotisk og alternativ ‘vitenskap’. Dette er dessverre den vanligste måten å betrakte alkymi på i våre dager, der den blandes sammen med astrologi og andre suspekte eller parapsykologiske retninger. Egentlig er det trist at det potensiale for psykologisk forståelse som ligger i alkymien blir skuslet vekk av slike overflatiske tilnørminger. For oss er det vesentlig å se alkymiens ideer som metaforer for og en veiviser til en annen måte å betrakte det psykiske pg psykologiske prosesser på enn det som er vanlig i den moderne vitenskapelige psykologiske tankegangen.

Den menneskelige psyken er et ganske annerledes ‘objekt’ enn ordinære virkelige fysiske objekter; psyken er på den ene siden satt sammen og ‘laget av’ et flyktig og bevegelig materiale av bilder og metaforer og antydninger og symbolske figurer og forestillingskomplekser som oppstår og endrer seg og skiller lag og smelter sammen på helt andre måter enn de tingene vi omgir oss med i den hverdagslige verden. På den andre siden er psyken og opplevelsesvirkeligheten umulig å forstå som et slags tinglig objekt; den er alltid subjektivt konstituert, dvs. det er alltid et subjekt og et levd perspektiv som ligger til grunn for den psykologiske virkeligheten. Alkymiens rike univers av ideer og måter å forholde seg å på åpner opp for en annen slags opplevelses- og følelsesnær psykologi enn vår tids ensidig objektiverende og tekniske forståelse av menneskepsyken.

 

Alkymiens opprinnelse

Selve ordet ‘alkymi’ ser ut til å kunne ha en sammensatt etymiologiske opprinnelse. På den ene siden kan det stamme fra arbaiske ‘Al khem’. Dette ordet stammer fra egyptiske ‘Al khemet’ som betyr ‘det sorte landet’. Egypt var for innbyggerne i eldre tid kjent som ‘Khemet’ som henviser til den sorte Nil-jordens land. Alkymi er samtidig bakgrunnen for ordet ‘svart kunst’, selv om dette hadde en annen mening.

Ordet ‘alkymi’ kan også kommer av kombinerringen av det arabiske ‘al’ og ‘chymeia’ som er gresk for kjemi.

Alkymi er den gamle betegnelsen for en merkelig esoterisk disiplin, en hellig vitenskap eller kunst som smeltet sammen det vi oppfatter som kjemiske eksperimenter og forsøk med å blande materielle stoffer med magiske og spirituelle ideer og ikke minst en slags psykologi.

Inn i moderne tid har flere forskere foreslått at alkymistene ideer og praksis kan forstås innenfor en åndelig referanseramme. Alkymi ble betraktet som en pseudo-vitenskapsbasert aktivitet basert på ideen om at man kan lage gull av andre metaller; man beskrev sjelden alkymien som noe annet enn en bedragersk og ineffektiv forløperen til moderne kjemi. Det er først og fremst en følge av Jungs innsats for å reformulere vårt syn er alkymi nå kjent som en åndelig kunst som har som sitt viktigste mål den psykologiske transformasjon av alkymisten selv.

Alkymisten sikter altså mot en åndelig forvandling, mot å bli et helt menneske som forener det indre og det ytre, det mørke med det lyse, det øvre med det nedre, det kvinnelige med det mannlige. Carl Gustav Jung gransket de alkymistiske tekstene for å utvikle en psykologisk tankegang forståelse ut fra dem.

Alkymi utgør i denne forståelsen en slags metodologi for å nærme seg psyken og hvorledes vi opplever verden og oss selv. Sentral i denne metodologien er at man tar i bruk menneskets imaginale evner eller den aktivite forestillingsevnen for å arbeide med selvforbedring og personlig transformasjon.

 

Alkymiens rolle i Carl Jungs analytiske psykologi

For Carl Jung ble gjenoppdagelsen av alkymien og dens psykologiske betydning et avgjørende skirtt i utformingen av den analytiske psykologien. I selvbiografien ‘Erindringer, drømmer, refleksjoner’  beskriver Jung sin søken etter faktiske forhold som kan demonstrere eksistensen av det kollektive ubevisste utover hans egne opplevelser av det:

«Idet mitt liv var gått inn i sin andre halvdel, hadde jeg allerede begitt meg ut på konfrontasjon med innholdet i det ubevisste …. Først måtte jeg finne evidens for mine indre opplevelser i historiske prefigurasjoner. Det vil si, jeg måtte spørre meg selv: «Hvor har mine spesielle ideer blitt formulert tidligere i historien? Hvis jeg ikke hadde lyktes i å finne slik evidens, ville jeg aldri ha vært i stand til å underbygge mine ideer.» (1963, s. 200)

Jung fant den evidensen han søkte i to historiske kilder: alkymi og Gnostisisme. Ved å tolke disse tankeretningene psykologisk, fungerte de som eldgamle forløpere for Jungs analytiske psykologi og derfor som støtte for at hans ideer hadde noe for seg utenom den støtten de hadde i hans egne opplevelser. Alkymistenes erfaringer var i en viss forstand hans egne erfaringer, og deres verden var hans verden. Dette var selvfølgelig en betydningsfull oppdagelse: han hadde snublet over det historiske motstykket til hans egen psykologiske tankegang om det ubevisste. Muligheten for en sammenligning med alkymien og en uavbrutte intellektuelle linje tilbake til gnostisismen ga stoffet til hans psykologiske tenkning. Jung utviklet sine alkymistiske ideer i tre hovedbøker i sine ‘Samlete verker’. Det gjelder ‘Alkymistiske studier’, ‘Psykologi og Alkemy’, og hans endelige arbeid ‘Mysterium Coniunctionis’. Andre Jungianske psykologer har senere arbeidet videre med alkymistiske tankefigurer og ideer.  Blant disse er Marie-Louise vonFranz, som forfattet den viktige boken ‘Alchemical Active Imagination’  og Alchemy: An Introduction to the Symbolism and its Psychology’.  Senere har Edward Edinger forfattet to klassiske tekster innenfor alkymistisk inspirert psykologi, bøkene ‘Ego and Archetype’ samt ‘Anatomy of the Psyche.’

 

Det ubevisstes manifestasjoner i drøm, fantasi og forestillingsbilder

I boken ‘Alchemical Active Imagination‘ skriver vonFranz at –

«Sann kunnskap om seg selv er kunnskapen om den objektive psyken slik den manifesterer seg i drømmer og i manifestasjoner av det ubevisste Bare ved å se på drømmer, kan man f.eks. se hvem man virkelig er. De forteller oss hvem vi egentlig er, som noe som er objektivt tilstede. Det å meditere over disse fenomene er en innsats for selverkjennelse, fordi det er vitenskapelig og objektivt, og ikke styrt av hensyn til egoet, men av hensyn til ‘hva jeg er’ i objektivt forstand. Det er kunnskap om Selvet, den bredere, virkelige personligheten.»

 

 

Alkymiens teori og praksis

Alkymiens mål er å omforme et grunnmateriale ved å bringe frem eller frisette dets essens eller mening. Denne prosessen kalles transformasjon eller transmutasjon. Man observerer og bearbeider en substans for å bringe frem dens skjulte iboende essens. I arbeidet med et menneske innebærer dette å hjelpe til med å frembringe dette menneskets ‘gull’, eller dets eget vesen.

Den alkymistiske fremgangsmåten omfatter følgende skritt som på samme tid er både en kjemisk og åndelig prosess:

Steg 1: Brenning – Mentalt/Åndelig: Personlig krise for Ego.
Steg 2: Oppløsning – Mentalt/Åndelig: Oppløsning av Ego.
Steg 3: Separasjon – Mentalt/Åndelig: Skille ut det verdifulle fra skrap man egentlig ikke trenger.
Steg 4: Sammenslåing – Mentalt/Åndelig: Kombinere følelser og fornuft, Solen med Månen.
Steg 5: Gjæring – Mentalt/Åndelig: Høste fruktene av Fornuft/Følelse-symbiosen.
Steg 6: Destillasjon – Mentalt/Åndelig: Ytterligere kvitte seg med overflødig bagasje.
Steg 7: Koagulasjon – Man er et utvidet, ferdig utviklet Åndelig Menneske, ett med ”The One Mind”

Den alkymistiske prosessen med transformasjon ble videre delt opp i bestemte stadier knyttet til fargetransformasjoner:

melanose (¨gjøre svart, blackening, nigredo)

leukose (å gjøre hvit, whitening, albedo)

xanthosis (gulning, citrinitas)

iosis (å få frem det røde, rubedo)

Nigredo: Vi ser lett sammenhengen mellom bevissthet og lys. Men i menneskesinnet spiller også mørke og dets metaforer og bilder en viktig rolle.  Den første alkymistiske fasen er det som kalles nigredo eller gjøre svart. Dette er ‘det sorte arbeid’ eller den alkymistiske dekonstruksjonen av lyset som en må gjennom i et møte med seg selv og for å stige ned i sitt eget ubevisste. Nedstigningen er vanskelig og smertefull og en må håndtere mye sort materiale.

Når vi rammes av alvorlige psykiske lidelser og livskriser konfronteres vi med mørket i oss; vi lever  i det inverterte skinnet fra mental smerte og lidelselses sorte lys. I det dystre og ofte uutholdelige gjenskinnet fra vårt eget indre mørke er det noen som oppdager en annen slags lys eller gjenskinn med magisk virkning på ens livsfølelse og allmene tilnærming til tilværelsen. Mental smerte og lidelse er på det indre forestillingsplanet en reise fra lys til mørke, og derfra en mulig reise til det lyset som skjuler seg i mørket selv. I løpet av sin enestående utforskning av menneskepsykens dype tilbøyeligheter formulerte Carl Jung denne tendensen i sinnet som han omtaler som enantiodromia; dvs. den gjenopprettende og nødvendige bevegelsen som kommer fra og bor i mørket og dets styrkende ensomhet. I det mørket som ulykke, sykdom og kreft slipper løs på oss bor samtidig en kilde til personlig kreativitet og omforming, mørket kan settes i bevegelse slik at gjenskinnet virker helbredende på hele vår tilnærming til livet.

For moderne og ‘avmystifiserte’ rasjonell mennesker er slike ting blitt vanskeligere å forstå. Psykologi og medisin retter oppmerksomheten mot empiriske og faktiske forhold, noe som ikke gjør det enklere å ta del i sinnets egne indre prosesser. Mental lidelse oppleves i psykologien som et entydig onde, som en skremmende og overveldende patologi eller sykdom som bør behandles på en mest mulig faktuell og objektiv måte. I Jungs psykologi griper man våre psykiske lidelser an på en annerledes måte; som et personlig indre arbeide og en indre reise. Med alkymiens bilder og metaforer som veivisere utforskes den indre og imaginalt forankrete forestillingsprosessen for å hjelpe frem dens egen transformative bevegelse og omdannende evne til helbredelse.

I nigredo er den sorte solen eller ‘Sol Niger‘ et avgjørende bilde. Jung skrev om den sorte solen i sine sene arbeider om alkymi. Selv om bildet  spilte en relativt marginal rolle i hans refleksjoner, har andre analytiske psykologer  funnet at implikasjonene til den sorte solen er så omfattende at det krever en grundigere undersøkelser. I boken ‘Den sorte sol’ (2005) skriver Stanton Marlan:

«Den sorte sol er et paradoks. Den er sortere end sort, men den skinner med et mørkt gjenskinn som åpner veien til noen av de mest numinøse aspekter ved det psykiske liv. Den frembyr et perseptuelt mirakel i hjertet av det Jung kaldte ‘mysterium coniunctionis‘.»

Sol niger-bildet har forbindelse med de mørkeste og mest destruktive situasjoner, det som alkymistene omtaler som svartere enn svart dimensjonen i  nigredo. Begrepet nigredo betraktes vanligvis som en innledende prosess i alkymien som tilsvarer nedstigning til det ubevisste. Stilt overfor det mørke og den lidelse som noen ganger følger det, finnes det en naturlig tendens til å vende seg bort fra psyken. Selv om denne defensive prosessen kan være nødvendig, kan den også hemme eller overse et skjult potensiale som finnes i mørket selv. Den mørke siden ved det psykisk livet er både farlig og til tider tragisk, men for Jung var en aksept av det tragiske potensiale en nødvendighet. Han mente at en kur for lidelse godt kan være mer lidelse.

I nigredo forsøker man gjennom analyse og adskillelse å dekomponere eller separere elementene. Kaos er det primære materielle elementet som blir produsert av separasjon av elementene. Noen ganger kan kaos eller en splittet tilstand antas i starten, noen ganger ikke. Men hvis en splittet tilstand antas, utføres deretter en forening av motsetninger som kalles coniunctio eller matrimonium. Psykologisk sett tilsvarer dette ‘sjelens mørke natt’, eller hos Jung den fasen der man konfronterer ‘skyggen’. Slike opplevelses blir i en fotnote hos Maslow omtalt som nadir-opplevelser som er de mørkeste og vondeste opplevelsene i et individs livsforløp. Selv om de er smertefulle kan de allikevel ha avgjørende og positiv betydning i helbredelses – og tilfriskningsprosessen.

Nigredo er det forberedende stadium når alkymisten må konfrontere ukjent, kaotisk materiale. Mye har vært skrevet (særlig av CG Jung og Mircea Eliade) om analogien mellom alkymistene, som må kjempe mot kaoset i prima materia som en forutsetning for skapelse, og mytiske skaperguddommer.

I den mest generelle forstand betyr nigredo et første møte med mørke, med dybde i sinnets liv. Det er symbolsk sett analogt med sondering av det innerste dypet av Tella Mater, for å finne De vises stein.

Nigredo er et møte med selvet, tidspunktet for den mørke natten til sjelen, når det er ingen sikkerhet å finne noe sted. Det er på dette stadiet at alkymisten må stupe inn i uorganisert, forvirret virvar av materiale, uten noen klare retningslinjer å gå etter. På nivået med materialet, er dette stadiet assosiert med svarthet, på nivå med den åndelige prosessen er det er forbundet med melankoli av den ekstreme Saturn-typen.

Jungianskanalytiker Maria Louise von Franz skrev at dette skjer under den nye månen –

«i den mørkeste natt hvor ikke engang månen skinner,» (s. 162).

«Når du er helt ute av deg og bevisstheten er borte, så blir noe født eller generert, i den dypeste depresjon, i den dypeste ørken, blir den nye personlighet født. Det er når du når slutten av løpet at det øyeblikket da coniunctio eller sammentreff av motsetninger, finner sted «(von Franz, pp. 162-163).

Litteratur:

Abraham, Lyndy. A Dictionary of Alchemical Imagery. Cambridge: Cambridge University Press, 1998.

Brooke, Roger. Jung and Phenomenology. New York: Routledge, 1991.

Burland, C. A. (1967). The arts of the alchemists. London: Weidenfeld & Ncolson.

Cheetham, Tom. “Black Light: Hades, Lucifer, and the Secret of the Secret: A Contribution to the Differentiation of Darkness.” Spring 68: A Journal of Archetype and Culture. Woodstock, Conn.: Spring Publications, 2001.

Clarke, Giles. “A Black Hole in Psyche.” Harvest 29 (1983):67–80.

Dobbs, Betty Jo Teeter; The Janus Faces of Genius: The Role of Alchemy in Newton’s Thought. Cambridge, U.K., and New York: Cambridge University Press, 1991.

Eberly, John; Al-Kima: The Mystical Islamic Essence of the Sacred Art of Alchemy. Hillsdale NY: Sophia Perennis. 2004.

Edinger, Edward F. Anatomy of the Psyche: Alchemical Symbolism in Psychotherapy. LaSalle, Ill.: Open Court, 1985.

Edinger, Edward F. (1999). Archetype of the Apocalypse: Divine Vengeance, Terrorism,  and the End of the World. Chicago: Open Court.

Edinger, E. F. (1994). The Mystery of the Coniunctio: Alchemical Image of Individuation. Toronto: Inner City Books.

Elder, George. The Body: An Encyclopedia of Archetypal Symbolism: The Archive for Research in Archetypal Symbolism. Boston: Shambhala, 1996.

Gregorian, V. S., A. Azarian, M. B. Demaria, and L. D. McDonald. “Colors of
Disaster: The Psychology of the ‘Black Sun.’ “ The Arts in Psychotherapy 23,no. 1 (1996): 1–14.

Jung, Carl Gustav. Aion: Researches into the Phenomenology of the Self. Princeton:
Princeton University Press, 1959.
———. Alchemical Studies: Collected Works, vol. 13, trans. R. F. C. Hull. Princeton: Princeton University Press, 1967.
———. “Concerning the Self,” trans. Hildegard Nagel. Spring (1951). Reprint, Nendeln, Liechtenstein: Kraus, 1977.
———. Letters of C. G. Jung, vol. 1, 1906–1950, ed. Gerhard Adler; trans. R. F. C.  Hull. Princeton: Princeton University Press, 1973.
———. Memories, Dreams, Reflections, recorded and ed. Aniela Jaffé; trans. Richard Winston and Clara Winston. New York: Pantheon, 1961/1983.
———. Mysterium Coniunctionis: Collected Works, vol. 14. Princeton: Princeton University Press, 1955/1963.
———. “On the Nature of the Psyche.” In The Structure and Dynamics of the Psyche. Princeton: Princeton University Press, 1960/1969.
———. Psychology and Alchemy: Collected Works, vol. 12, trans. R. F. C. Hull. Princeton: Princeton University Press, 1953/1968.
———. Psychology and Religion: West and East. Princeton: Princeton University Press, 1958/1963.

Jung, C. G. (1967). Psychology and alchemy. In H. Read, M. Fordham, & G.  Adler (Eds.). (R. F. C. Hull, Trans.), The collected works of C. G. Jung (Vol. 12, pp. 227-316). Princeton, NJ: Princeton University Press.

Kalsched, D. The Inner World of Trauma: Archetypal Defenses of the Personal Spirit. New York: Routledge, 1996.

Kingsley, Peter; In the Dark Places of Wisdom. Inverness, California: The Golden Sufi Center, 1999

Kristeva, Julia. Black Sun: Depression and Melancholy, trans. Leon S. Roudiez. New York: Columbia University Press, 1989. Originally published in Les Filles du Feu, 1854.

Lindsay, Jack. The Origins of Alchemy in Graeco-Roman Egypt. London and New York: Muller, 1970.

Luke, Helen. From Darkwood to White Rose: Journey and Transformation in Dante’s Divine Comedy. New York: Parabola, 1989/1995.

Miller, Iona; THE MODERN ALCHEMIST: A Guide to Personal Transformation, Miller & Miller (1994)

Powell, Neil. Alchemy: The Ancient Science. Garden City and New York: Doubleday, 1976.

Raff, Jeffrey. Jung and the Alchemical Imagination. York Beach, Me.: Nicolas-Hayes, 2000.

Rattansi, Piyo, and Antonio Clericuzio, eds. Alchemy and Chemistry in the Sixteenth and Seventeenth Centuries. Dordrecht, Netherlands: Kluwer, 1994

Romanyshyn, Robert. The Soul in Grief: Love, Death, and Transformation. Berkeley: Frog, 1999.

Sadoul, J. (1972). Alchemists and gold. (Trans. By O. Sieveking). London: Neville Spearman.

Schwartz-Salant, N. The Mystery of Human Relationship: Alchemy and the Transformation of the Self. New York and London: Routledge, 1986.

Smith, Pamela H. The Business of Alchemy: Science and Culture in the Holy Roman Empire. Princeton, N.J.: Princeton University Press, 1994.

Taylor, F. S. (1974). The Alchemists. New York: Arno Press.

von Franz, Marie-Louise. Alchemy: An Introduction to the Symbolism and the Psychology. Toronto: Inner City Books, 1980.

———. Archetypal Dimensions of the Psyche. Boston: Shambhala, 1997.

White, M. (1997). Isaac Newton: the Last Sorcerer. Reading, MA: Perseus Books.

Yates, Frances A. Giordano Bruno and the Hermetic Tradition. Chicago: University of Chicago Press, 1964.

2 kommentarer om “Om alkymi eller den personlige transformasjonens kunst. Hvorfor kan psykologer og terapeuter lære noe av gammel overtro?

  1. Hei Lunga! Trivelig å ha funnet deg på nettet🙂 Jeg har ikke greie på alkymi, men ser av illustrasjonene at de den gang kjente planeter – Sol, Måne, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn – er tatt med. Hvordan er sammenhengen mellom alkymi og astrologi (som var en anerkjent bekjeftigelse i forbindelse med astronomi)? Hadde vært interessant om du tok det opp.. Hilsen fra Anne-Hedvig

    1. Hei Anne-Hedvig; like koselig å få kontakt med deg. Hvor holder du til, og hvorledes går det?

      Når det gjelder alkymi-artikkelen er min interesse for det feltet mest knyttet til tenkningen og metaforene som brukes for å forstå og fremme personlig og psykologisk forandring (transformasjon). Mye av psykologisk og terapeutisk forståelse må antagelig være metaforisk og indirekte, og derfor er jeg opptatt at det man kan lære av alkymien. Jeg tror carl Jung også så det slik.

      Astrologi slik det praktiseres i dag har jeg liten sans for, det må jeg innrømme.
      Hilsen einarL

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s