Om ‘hvit melankoli’ og ‘verdihunger’ i Malaga og Innsbruck og andre ikke-steder. En autopatografisk skisse

«Der Mensch ist so sehr in sich selbst verkrümmt (incurvatus in se), daß er nicht nur die leiblichen, sondern auch die geistlichen Güter sich selbst zudreht und sich in allem sucht“; /„sieht sich allein, sich allein sucht und erstrebt sie in allen Dingen und über alles andere, was dazwischen liegt, auch Gott selbst, geht sie hinweg, […]

‘Det Knausgårdske litterære selfie-syndromet’ (Skriveprosjekt 2013-2014)

‘For å kunne skape, har jeg ødelagt meg selv… Jeg er den tomme scenen hvor ulike skuespillere fremfører ulike spill.’    «No great artist ever sees things as they really are. If he did, he would cease to be an artist.» (O.W)    ‘Det er ganske utrolig hvor lett både vanlige og litteraturkyndige folk i dette landet […]

Jeg har egentlig aldri lest noen annen ‘god bok’. Enn – boken om livet, som skriver og føler seg selv

Jeg tror vi lever i en spesiell sosial-historisk væremåte. En epoke åpner seg for oss, filosofen Heidegger sier at virkeligheten avskjules og avskjuler seg, fremstår i åpenhet og avskjulthet. Det er en slags arbeid, anstrengelse – ‘det gjør vondt å tenke’ Der det ser ut som om vi skriver et liv – vårt eget liv. Tegn […]

Verdikampen for ‘psyken’: Om det påtrengende behovet for å ‘avmedikalisere’ tankegang og praksiser i moderne norsk psykiatri

Krise og nødssituasjon i det norske mentalhelsesysstemet Det moderne norske psykiatriske behandlingssystemet er i en krisetilstand. Helt ute av lodd. Når systemet kommer ut av lodd, hvordan står det ikke da til med pasientene, ansatte, pårørende? Kan en greie å orientere seg i et st system basert på bedrag, løgner, juksing, nedbryting av folks personlighet […]

«Om å arbeide på seg selv»: Utkast til en filosofisk selvundersøkelse (under skriving – fra l6. sept, 2015, og utover)

Forenklende åpning: Denne selvfilosofiske avhandlingen handler om spesielle emner – meg selv og deg, så deg og meg. Den beveger seg langs innfløkte sirkler, gjennom kretser som snur og så vender tilbake til seg selv, som en reflekterende karusell som hele tiden søker tilbake til seg selv for å fastholde, utdype og utvide eget perspektiv. […]

Sol niger eller den ‘sorte solen’. Om kreftsykdom som en annen slags pilegrimsferd

«For the thing which I greatly feared is come upon me, and that which I was afraid of Is come unto me. I was not in safety, neither had I rest, neither was I quiet; yet trouble came.» (Jobs bok) Om  å være her-og-nu, oppdage ‘Sol Niger’, årets kull med skjæreunger, fremskreden kreft, forestående død […]

Fra oppegående selvhjulpen mann til pleiekasus. Noen løse tanker underveis, mens kreftsykdom gjør meg til pleiepasient

Kreftpostens indre liv Jeg er alene på firemannsrommet på kreftposten i Førde denne lørdagen. Rommet blir merkbart større når det bare er jeg som bor her. Alt er stillere, ikke minst. Stillhet er en herlig lyd. De tre andre kreftofrene som jeg deler rom med dro alle et eller annet annet sted i går og […]

Hvordan skal jeg forholde meg til at jeg er døende? Punkter til en samtale med meg selv

Det er slikt et hemmelig sted, tårenes land. It is such a secret place, the land of tears. (Antoine de Saint-Exupéry, The Little Prince)   Feriefølelse og følelser for andre ting under himmelen Mari du bedåre. Har du fått deg nye….. Prøysens herlige sangvers fortsetter med å spørre om alt det nye den bedårende Mari […]