«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Om å gjøre seg kjent med og ta i bruk sin ‘indre’ pilegrim. Tanker om pilegrimsfigurens rolle i menneskelivet etter noen år som praktiserende pilegrim

«Å velge å bli pilegrim, og valget om å legge ut på en pilegrimsferd begynner med et avgjørende steg; at man selv søker dette med å ‘bli’ en pilegrim. Mange hopper glatt over dette viktige steget; de legger avgårde som om det er en selvfølge hvem det er som vandrer og hvor en er forankret. Her er det altfor lett […]

Pilegrimsvandring som terapeutisk endring av livsstil. Om noen mekanismer i pilegrimsprosessen som har terapeutisk eller ‘transformativ’ innvirkning

«Jeg var kommet i den typiske situasjonen at jeg var blitt et middelaldrende menneske og følte meg mer og mer hemmet av begrensningene i den innestengte livssituasjonen jeg befant meg i. Overgangen til Brasils sydende gryte setter meg i en situasjon der jeg ikke har kontroll, der jeg hele tiden opplever et fullt spekter av følelser – skuffelse, ydmykelse, latterliggjøring, tilbakeslag;  min oppfatning er at dette er […]