«Nevrodiversitet»: Hvor ulike er menneskers hjerne og hvilken rolle spiller hjerneulikheter i normalitet og patologi??

«neuro-diversity may be every bit as crucial for the human race as biodiversity is for life in general.» (Harvey Blume)

«Skal de av oss som er neurologisk atypiske bli diagnostisertsom syke, med behov for behandling eller kur, eller bli aksepterte som uttrykk for andre måter å være på, slik det kreves av nevrodiversitetsbevegelsen?»/»Vi anbefaler derfor at begrepet neurodiversitet inkluderer tilstander som ASD, ADHD, OCD, språklidelser, dyspraksi, dysleksi og Tourettes syndrom.»

Innledning: Ved lesning av nevrologisk og nevropsykologisk faglittertaur får man lett inntrykk av at menneskers hjerne er lik eller at eventuelle forskjeller er uten større betydning for de problemene som psykologer og psykatere og pedagoger er opptatt av. Når fagfolkene skal vurdere pasienter med problematisk atferd og fungering og finne ut hva slags forstyrrelser og sykelige tilstander de sliter med, da er det snakk om patologi og sykdom eller avvikende fungering i hjernene deres, og ikke forskjeller mellom hjernene deres. I dag er det klart at dette perspektivet ikke holder; mye av det man ser som vurderende nevrolog eller nevropsykolog er forskjeller i struktur og fungering i menneskehjernen, altså nevrodiversitet og ikke avvik eller dysfunksjon eller patologi i seg selv.

Definisjon av ‘nevrodiversitet

»Nevrodiversititet er ideen om at variasjon i hjernens utvikling og funksjon bør bli verdsatt og akseptert på linje med andre former for fysisk variasjon.»

»Nevrodiversitet er definert som helheten av de menneskelige mentale eller psykiske nevrologiske strukturer eller atferder, betraktet ikke som nødvendigvis problematiske men som alternative, akseptable former for menneskelig biologi.»

»Nevrodiversitet, i videste forstand, er en filosofi om sosial akseptering og like muligheter for alle personer uavhengig av deres nevrologi.»

Innedning om ‘menneskelig variasjon’: Det er noe vi alle vet, mennesker er forkjellige. Det er bare å åpne øynene og ørene så slår forskjellene mot oss. Forskjellene er allestedsnærværende og preger vår daglige tilværelse på uttallige måter. Vår forståelse av hvilken betydning alle de mulig og umulige forskjellene mellom mennesker har i samfunnslivet, for organisasjoner og innenfor politiske forhold, for distribusjonen  av ressurser og makt, osv..er forholdvis mangelfull. Det finnes to hovedmodeller for å forstå menneskelige forskjeller: på den ene siden den sosiologiske eller sosiokulturelle modellen som forklarer kilden for forskjellene ved å vise til livsbetingelser og sosialiserende påvirkninger. På den andre siden det man kan kalle for en menneskelig variasjons-modell som forklarer forkskjellene ut fra naturlige forhold i gener, biologi, kroppslige og nevrologiske forhold. Begge disse modellene har sikkert noe for seg og sine mangler. Det som er interessant i denne sammenhengen er at den menneskelige variasjonsmodellen også representerer utgangspunktet for kritiske synsmåter på den moderne medisinske og psykiatriske patologiseringen av forskjeller mellom mennesker når det gjelder fungering, psykologi, atfetd, læring og prestering.  Det er her nevrodiversitet kommer inn som et ganske nytt perspektiv som tar utgangspunkt i at mennesket ‘støpes’ i mange ulike biologiske elelr naturlige former, og at dette er forklaringen på at noen av oss påføres diagnoser som autisme, lærevansker, evnesvakhet, hyperaktivitet, psykotisk og schizofren, osv. I løpet av noen tiår har fagfolk og pasienter utviklet nevrodiversitetsmodeller for mange av de viktigste psykiaktriske tilstandene og forstyrrelsene i våre dager.

Nevrodiversitet og hjerneforskjeller mellom mennesker: historikk

Den kjente nevropsykologen K. S. Lashley skrev i 1947 en viktig artikkel med tittelen:

”On the status of our knowledge of inheritance and variation of structure in the central nervous system” (Lashley 1947).

Han fremhever at menneskehjernen har en mye mer individuell utforming enn man vanlig antar, og at dette har praktisk betydning både for forskerne og for den enkelte:

– The brain is extremely variable in every character that has been subjected to measurement. Its diversities of structure within the species are of the same general character as are the differences between related species or even orders of animals. . . .

– Discussions of heredity and environment have tended to regard the nervous system, if it is considered at all, as a vaguely remote organ, essentially similar in all individuals and largely molded by experience.

– Even the limited evidence at hand, however, shows that individuals start life with brains differing enormously in structure; unlike in number, size, and arrangement of neurons as well as in grosser features.

– The variations in cells and tracts must have functional significance.

– It is not conceivable that the inferior frontal convolutions of two brains would function in the same way or with equal effectiveness when one contains only half as many cells as the other; that two parietal association areas should be identical in function when the cells of one are mostly minute granules and of the other large pyramids, that the presence of Betz cells in the prefrontal region is without influence on behavior.

Moderne syn

Hjerneforskeren Gazzaniga legger stor vekt på betydningen av forskjeller i menneskers hjerner og han snakker i den forbindelse om nevropsykologisk individualitet. Han mener at forskningen viser at det er en interessant å drøfte om

‘hjerne-variasjoner mellom individer underligger de psykologiske variasjoner  mellom normale voksne’ (1985,s.14).

Nevrologen Marcel Kinsbourne skrev i en kjent artikkel fra 1975 at individuelle forskjeller kan forventes like meget i  kognitiv utvikling som i fysisk utvikling. Det finnes forskjeller ikke bare i barnets globale intelligens, men også i den grad av dyktighet som barnet oppnår mht. de ulike komponentene i denne intelligensen. Akkurat som hos voksne så vil noen barn vise mer evne til verbale oppgaver, andre til spatiale oppgaver. Noen barn vil være mer systematiske, mens andre igjen er mer kreative.  Den nevrologiske forskjellsmodellen beskjeftiger seg med slik variabilitet  i hjerneutvikling (genetisk komponent), men understreker også interaksjonen mellom biologiske forutsetninger og erfaring i dannelsen av individuelle læringsferdigheter.

Den fremtredende og nå avdøde amerikanske nevrologen Normal Geschwindt var også bevisst på farene med et nevrologisk perspektiv på lærevansker der disse oppfattes som sykdom eller patologi. Norman Geschwind peker på at forskningen synes å vise at variasjonene i læringsevner kan være forbundet med konstaterbare normale forskjeller mellom hjerner. Han mener at det paralellt med utviklingen av nye nevroteknologier vil bli mulig å avdekke slike variasjoner i hjernens organisering og struktur hos enkeltindivider som ligger tilgrunn for de forskjellene i talentmønstre og læreprestasjoner som vi ser. Han skriver at å behandle alle disse spesielle lærevanskene som abnormaliteter er antagelig feilaktig i de fleste tilfeller. De fleste av disse barna er normale varianter av menneskerasen. En må huske på at praktisk talt enhver av oss har et betydelig antall lærevansker.  I de fleste tilfeller gir disse vanskene ikke oss problemer, men er bare å forstå som  kulturelle skjevheter. Han sier at for eksempel er jeg grovt selv umusikalsk og greier ikke å holde en tone. Et betydelig antall barn er nok umusikalske til tross for iherdige forsøk på å lære dem opp, mens andre tilsynelatende er velutrustet til tross for totalt fravær av noen som helst form for spesiell opplæring. noen barn er likeens svært kunstneriske og tegner glimrende. Andre derimot, som meg selv er helt ute av stand selv til det å tegne brukbart. Slike vansker er ganske utbredt i menneskeslekten , og allikevel betegner vi ikke den umusikalske majoriteten som lidende av ‘minimal hjernedysfunksjon’. Som hos de fleste dyrearter, er talenter fordelt på ujevne måter. Vi lever tilfeldigvis i et samfunn der barnet som har vansker med å lære å lese får problemer. Vi har alle sett noen dyslektiske barn som tegner bedre  enn barn i kontroll-gruppen, dvs. de viser enten overlegen visuell persepsjon eller visuomotoriske ferdigheter. Jeg har mistanke om at i et ikke-skriftspråklig samfunn ville et slikt barn ha små problemer, og kanskje greie seg bedre pga. sine mange ganger overlegne visuoperseptuelle talenter. Det kan også hende at mange blant oss som fungerer godt i dag ville greidd oss dårlig i et samfunn hvor et helt annet talentmønster er påkrevd for å fungere på en vellykket måte. I de fleste slike tilfeller snakker vi derfor antagelig ikke om sykdom, men om barn som kommer ut å kjøre overfor samfunnets krav pga. sine spesielle talentutrustning.

I samband med sine drøftinger av lærevansker og minimale hjerne-dys­funksjoner har den kjente amerikanske barnenevrologen Martha Denckla lagt stor vekt på betydningen av den nevrologiske forskjellsmodellen som alternativ til ‘deficit’ hypoteser om ulike former for avvikende atferdsutforming og læreforløp hos barn.

Hun skriver at

i alle tilfeller åpner begrepet om ulike typer av hjerner, om en biologisk variasjonsmodell i motsetning til en sykdoms-modell, opp for en spennende æra for MBD-tenkningen ‘. (1978, s.253)

Pribram og McGuiness (1987) har ved flere anledninger lagt frem et tilsvarende forskjellsnevrologisk perspektiv. De gjør det i  en artikkel fra 1987  som omhandler perspektiver på hjerneutvikling og hjernefungering hos mennesker med lærevansker der de legger stor vekt på betydningen av å relatere individuell forskjeller i læreprestasjoner til forskjeller i ulike hjernesystemers effektivitet. Både i denne artikkelen og i McGuiness egen bok om ‘Når barn ikke lærer’ (1985) hevdes det at det finnes normale variasjoner i hjernesystemenes fungering og modningstempo hos ulike mennesker, og kanskje også på gruppenivå mellom jenter og gutter. Lærevansker vil for det meste være forbundet med slike normale hjernevariasjoner, og skyldes ikke dysfunksjoner og forstyrrelser i barnas hjerner.

Lærevanskeforskerne Calanchi og Trout hevdet allerede i 1971 en tese om at:

‘lærevansker er av cortical opprinnelse og beror først og fremst på svak fungering i de fylogenetisk og ontogenetisk nyeste og mest kompliserte områdene av hjernen. Disse områdene er de prefrontale, inferiore parietale, og inferiore temporale regioner, og disse er de siste sokm modnes under hjernens utvikling. Ifølge  vår tese er lærevansker et resultat av utilstrekkelig fungering i disse eller nærliggende corticale områder. Ineffektiviteten er som oftest en naturlig svakhet heller enn resultat av faktisk skade på hjernen. Akkurat som den forholdsvis varige nærsyntheten som skyldes mangelfullhet ved øyet kan kompenseres ved korrigerende linser, så kan lærevansker som skyldes mangler ved hjernen kompenseres ved riktig utvalgte læringsmetoder og læringsvansker’.

(sitert etter Tarnopol og Tarnopol 1977, s. 13-14).

Forskerne Zametkin og Rapoport fører det nevrologiske forskjellsperspektivet ennå videre når det skriver at:

‘det er kritisk å innse at det finnes stor diversitet i nevroanatomi ikke bare i ‘normale hjerner’, men også helt sikkert i dysfunksjonelle hjerner’ (1986, s. 200)

Lærevanskeforskeren Gerald Coles  har en lang karriere bak seg med kritikk av nevrobiologisk reduksjonisme. I hovedarbeidet sitt fra 1987 – ‘Læringsmystikken’ – argumenterer han sterkt mot en dysfunksjons- og skade-orientert nevrologisk tilnærming til læring og lærevansker hos mennesker. Han hevder at det nevrologiske skade-paradigmet bare har relevans for en mindre del av lærevanske-tilfellene. Han skriver:

‘dysfunksjonell nevrologi betyr at noe bestemt er galt med hjernen. I motsetning til dette synet er forskjellsnevrologi (-) et syn hvor hjernen fremdeles fungerer riktig. Her er hjernefungeringen forskjellig som resultat av variasjoner i kunnskap, personlighet, emosjoner, og erfaring’ (1987, s. 186).

Coles har i og for seg et positivt forhold til å anvende nevrobiologisk kunnskap for å forstå læring og lærevansker. Forskjeller i hjernefungering utgjør underlag for forskjeller i atferdsfungering hos mennesker. Men han understreker at forskjeller i hjernefungering ikke må betraktes som nevrologiske svikt, dysfunksjoner eller skade. Det er som regel snakk om naturlige biologiske variasjoner hos mennesker med ulike evner og atferdsmønstre.

Autisme og Aperger syndrom som menneskelig variasjon: politiseringen av nevrodiversitetsbevegelsen

Jaarsma og Welin hevder i en artikkel fra 2011 at det finnes en bred og en smalere oppfatning av nevrodiversitet.

«den brede versjon av nevrodiversitetspåstanden som dekker både svakfungerende og høytfungerende autisme, er problematisk. Bare en snevrere oppfatning av nevrodiversitet som utelukkende omfatter høytfungerende autists, er rimelig.»

De konkluderer med at godtfungerende personer med autisme :

«ikke er tjent med en slik psykiatrisk defekt-basert diagnose»/»noen av dem blir skadet av det, på grunn av den manglende respekt som diagnosen viser for deres naturlige måte å være på «

Samtidig tror de at det fortsatt er rimelig å omfatte andre kategorier av autisme i den psykiatrisk defektdiagnostikken. Den snevre oppfatningen av nevrodiversitetspåstanden kan derfor aksepteres, mens den bredere påstanden ikke bør godtaes.

Litteratur:

Bagatell, Nancy (2010) From Cure to Community: Transforming Notions of Autism. Ethos. Journal of the Society for Psychological Antropology. Vol 38, Issue 1, s. 33­55.

Baker, D. L. (2006). Neurodiversity, neurological disability and the public sector: notes on the autism spectrum. Disability and Society, 21(1), 15–29.

Baron-Cohen, S. (2002). Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability? Focus on autism and other developmental disabilities, 17(3), 186–191.

Fenton, A., & Krahn, T. (2007). Autism, neurodiversity and equality beyond the ‘normal’. Journal of Ethics in Mental Health, 2(2), 1–6

Jaarsma P, Welin S (February 2011). «Autism as a Natural Human Variation: Reflections on the Claims of the Neurodiversity Movement» (PDF). Health Care Anal.

Griffin, E., & Pollak, D. (2009). Student experiences of neurodiversity in higher education: Insights from the BRAINHE Project. Dyslexia, 15, 23–4

Mackenzie, Robin; John Watts (2011-01-31). «Is our legal, health care and social support infrastructure neurodiverse enough? How far are the aims of the neurodiversity movement fulfilled for those diagnosed with cognitive disability and learning disability?». Tizard Learning Disability Review (Pier Professional) 16 (1): 30–37.

Morrice, Polly (January 29, 2006) «Otherwise Minded» The New York Times, review of A Mind Apart: Travels in a Neurodiverse World

Ortega, F. (2009). The cerebral subject and the challenge of neurodiversity. Biosciences, 4, 425–445.

Pollak, David. 2009. “Neurodiversity in Higher Education.” John Wiley & Sons, Ltd.

http://samordningsraadet.no/sitefiles/4055/Arkiv_Rapport/2011/nr_2/Nevrodiversitetna-ThomasOwren.pdf

Schroeder, D., & Gefenas, E. (2009). Vulnerability: Too vague and too broad? Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics, 18, 113–121.

Singer, J. (1999). ‘Why can’t you be normal for once in your life?’ From a ‘problem with no name’ to the emergence of a new category of difference. In M. Corker & S. French (Eds.), Disability and discourse. Buckingham/Philadelphia: Open University Press

Aspies for freedom. Pro-neurodiversity website. Found at: http://www.aspiesforfreedom.com.

The human neurodiversity laboratory. Pro-neurodiversity website. Found at: http://eckertlab.org/neurodiversity

Wolbring, G. (2007). Neurodiversity, neuroenhancement, neurodisease, and neurobusiness. Proneurodiverswity website. Found at: http://innovationwatch-archive.com/choiceisyours/choiceisyours-
2007-04-30.htm

Ventura33’s Neurodiversity Page. Pro-neurodiversity website. Found at: http://www.ventura33.com/neurodiversity/

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s