Fra oppegående selvhjulpen mann til pleiekasus. Noen løse tanker underveis, mens kreftsykdom gjør meg til pleiepasient

Kreftpostens indre liv Jeg er alene på firemannsrommet på kreftposten i Førde denne lørdagen. Rommet blir merkbart større når det bare er jeg som bor her. Alt er stillere, ikke minst. Stillhet er en herlig lyd. De tre andre kreftofrene som jeg deler rom med dro alle et eller annet annet sted i går og […]

Reiser til fots og vandringslitteratur som folkelig og jordnær samfunnskritikk

I våre dager har vi et ganske snevert syn på det å gå. Det betraktes som en fysisk, kroppslig aktivitet, som har betydning for ivaretakelse av kroppslig og mental helse, som fungerer som mosjon for å holde seg i form, som avveksling fra et stillesittende liv og som en måte å feriere på ved kortere eller lengre fjellturer og lignende. Gåing og vandring har både egne og konstekstuelle kjennetegn og egenskaper som gjør at det å gå kan og bør betraktes på en mye videre måte; som en måte man innretter en  […]

Å bli syk med kreft gjør oss til pilegrimer. Kreftsykdom som pilegrimsferd eller om å finne tilbake til den indre veien gjennom livet (2013)

«Det første skrittet for enhver pilegrim lander ikke på veien, men et sted i fantasien.» (Gregoria Frank: ‘Øynenes hukommelse’, 2000) Sammendrag: Å bli rammet av kreft og deretter leve som kreftsyk tar ofte lang tid; det er sjelden noe som går over etter kort tid. Det hevdes fra kompetent (som det finnes så mye av i våre […]

«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om å gjøre seg kjent med og ta i bruk sin ‘indre’ pilegrim. Tanker om pilegrimsfigurens rolle i menneskelivet etter noen år som praktiserende pilegrim

«Å velge å bli pilegrim, og valget om å legge ut på en pilegrimsferd begynner med et avgjørende steg; at man selv søker dette med å ‘bli’ en pilegrim. Mange hopper glatt over dette viktige steget; de legger avgårde som om det er en selvfølge hvem det er som vandrer og hvor en er forankret. Her er det altfor lett […]

Pilegrimsvandring som terapeutisk endring av livsstil. Om noen mekanismer i pilegrimsprosessen som har terapeutisk eller ‘transformativ’ innvirkning

«Jeg var kommet i den typiske situasjonen at jeg var blitt et middelaldrende menneske og følte meg mer og mer hemmet av begrensningene i den innestengte livssituasjonen jeg befant meg i. Overgangen til Brasils sydende gryte setter meg i en situasjon der jeg ikke har kontroll, der jeg hele tiden opplever et fullt spekter av følelser – skuffelse, ydmykelse, latterliggjøring, tilbakeslag;  min oppfatning er at dette er […]