Om bygder der stadig færre bor. Beretninger om mennesker, hendelser og tomme hus i Utvik i Nordfjord

 «Fremmed på dette stedet som på alle andre, styrt av tilfeldigheter i livet såvel som i sjelen.» (Fernando Pessoa) «Filosofi er i virkeligheten hjemlengsel. Et ønske om å være hjemme overalt. Hvor er det egentlig vi går hen? Alltid hjem.» (Novalis) «Formelen om å tenke globalt og leve lokalt høres ikke så verst ut. Nesten besnærende […]

«Verden begynner i Andalusia.» Om pilegrimsvandring i grådighetens tidsalder

»Brændte vore hjerter ikke i os på vejen….» (Lukas, 24-32) “Jeg er nå interessert i hvordan subjektet konstituerer seg selv på en aktiv måte gjennom selvpraksiser; disse praksisene er ikke desto mindre ikke noe som er funnet opp av individet selv. De er modeller som det finner i sin kultur og blir foreslått, antydet, påført det av dets kultur, dets samfunn, og dets […]

Kreftpilegrim på den lengste veien eller ‘den forsvinnende Lunga’s syndrom’ (Førsteperson ‘egen’-syke/dødsjournal)

Hvorfor ville jeg lage en egen sykejournal?

Jeg tror jeg i hovedsak vet hva det kom av. Jeg kjente på en vag følelse av at jeg trengte å følge bedre med i hva som foregikk i sykdommen og behandlingen. Jeg innså at det å være kreftsyk utover å være en sak for kreftleger for en stor del handlet om meg selv, min egen kropp, mitt eget opplevde liv. Ikke utelukkende om en legedefinert medisinsk sykdom og behandling. Selv om man er i behandling ‘eier’ man allikevel sin egen sykdom som en side ved det livet man lever og har. Jeg så at mye av min egen opplevde virkelighet ikke automatisk blir tatt i betraktning av helsefolkene og kreftlegene. De har sitt eget profesjonelle synspunkt og er opptatt av sine faglige innfallsvinkler. Noen ganger oppfører de seg som om jeg og mitt nesten er en hindring og en plage for det de holder frem som faglig riktige vurderinger og fremgangsmåter.

Om antropoteknikk og det øvende menneske: En presentasjon og et kritisk blikk på Peter Sloterdijks askeseantropologi

«Det var møtet med ‘Tingenes orden’ av Foucault, som kastet meg inn i et refleksivt rom som var mye videre enn min opprinnelige filosofiske utdannelse…(-) Jeg ble umiddelbart slått av atmosfæren med klarhet og grundighet som preget Foucaults arbeid, og allikevel følte jeg en ubeskrivelig smerte når jeg leste Foucault. Nå vet jeg at forvirringen var en refleks, eller bedre […]