Schopenhauer som Nietzsches oppdrager eller om forholdet mellom to filosofer og deres tenkning (2014)

«Gjennomførtheten i Schopenhauer visjon, med korte avstander fra metafysikk til moral, fra psykologi til fysiologi, fra kunnskap til kunst, fra  sannhet til fortvilelse, er kanskje hans viktigste arv til den senere Nietzsche. Schopenhauer (-) er systemet bak Nietzsches anti-system.» (Janaway)

nietzsche2

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche og hans verk står i et nesten besynderlig nært forhold til Arthur Schopenhauer. Mye av Nietzsches filosofi synes utenkelig uten denne nærheten til Schopenhauer verk. Et tilsvarende intimt og avgjørende forhold mellom to store filosofer finnes knapt i ellers filosofihistorien, kanskje kan det bare sammenlignes med forholdet mellom Platon og Sokrates.

Nietzsche er et av de fremtredende navnene som den moderne filosofiske diskusjonen kretser rundt og stadig kommer tilbake til. Schopenhauer spiller derimot en langt mer beskjeden rolle blant vår tids filosofer. Denne skjevheten i moderne fagfilosofers interesse for de to tenkerne og tendensen til neglisjeringen av Schopenhauers filosofiske betydning er i seg selv av interesse; vi kan stille spørsmål om hva det er med deres tenkning og kanskje til og med ved forholdet dem imellom dem som fører til en slik ubalanse.

120076952Andre har observert noe lignende når det gjelder den rollen Schopenhauer spiller i den østerriske filosofen Ludwig Wittgensteins tenkning; Barbara Hannan sier f.eks. i boken «Verdens gåte: En ny vurdering av Schopenhauers filosofi» (New York: Oxford University Press, 2009, ix) følgende:

«Et annet formål er å øke den generell anerkjennelse av Schopenhauers subliminale påvirkning på andre tenkere som studeres mye. For eksempel ser jeg at mange fagfolk i dag arbeider med Wittgenstein. Mens disse forskerne kan ha en vag bevissthet om at  Schopenhauer hadde innflytelse på området de studerer, synes de fleste av dem aldri faktisk å ha lest Schopenhauer. Schopenhauer er også på en utilstrekkelig måte verdsatt som en av fedrene til psykoanalyse og eksistensialisme. Jeg vil til en viss grad gjerne like å avhjelpe denne situasjonen og gi Schopenhauer mer av den kreditten han fortjener. «

Men nettopp fordi Nietzsches forhold til Schopenhauer både var fullstendig eksplisitt og preget av en lidenskapelig intensitet, kan noen av hemmelighetene som gjør at Schopenhauers tenkning neglisjeres i den moderne bevisstheten lettere settes på begrep. Etter at den unge Nietzsche rent tilfeldig en eller annen gang  mellom oktober 1865 og august 1867, mens han har student i Leipzig, støtte på førstebindet av Schopenhauers ‘Die Welt als Wille und Vorstellung‘ (‘Verden som vilje og forestilling’) i en bokhandel, var han en lang periode både personlig og intellektuelt nesten fullstendig overmannet av Schopenhauers metafysikk.

Han skrev senere om den virkningen som Schopenhauer hadde på han:

«Jeg er en av de leserne av Schopenhauer som når de har lest en side av ham vet med sikkerhet at de vil fortsette å lese alle sidene og vil gi akt hvert ord han noen gang har sagt.»

Det er velkjent at Nietzsche ikke er den eneste der møtet med Schopenhauers tekster har hatt en tilsvarende dramatisk innvirkning på den som leser dem. Vi har lignende lidenskapelige vitnesbyrd fra filosofer som Søren Kierkegaard og forfattere som Leo Tolstoj, Thomas Mann, Samuel Beckett, Thomas Bernard. Men Schopenhauers filosofi kom også til å ha innflytelse på fremtredende kunstnere i andre kunstarter, som komponisten Wagner. 

booksCAEW31C1I boken om Schopenhauers filosofi og hans innflytelse på skapende kunstnere hevder filosofen Bryan Magee at;

“Uten Schopenhauer er skapelsen av Tristan og Isolde og Parsifal utenkelig.»

I sin selvbiografi skriver Wagner om den rollen som Schopenhauer spilte for han:

«Schopenhauer bok var aldri helt ut av mitt sinn, og den påfølgende sommeren hadde jeg studert den fra perm til perm fire ganger. Den hadde en radikal innvirkning på hele livet mitt. «

Det kan ikke være tvil om at det finnes noe nesten magisk i Schopenhauers tekster som kan ha en voldsom innvirkning på leseren og holde han eller henne fanget i årevis. Dette var noe som Nietzsche ikke minst fikk merke. Etter lang tid lyktes han å gjøre seg filosofisk betraktet mer og mer fri fra Schopenhauer, og han inntok etterhvert filosofiske posisjoner som utgjør en slags motsetning til Schopenhauers synsmåter.

Nietzsche beskriver selv i essayet ‘Schopenhauer som oppdrager’ i sine «Utidsmessige betraktninger» (‘Unzeitmessige Betrachtungen’/’Schopenhauer als Erzieher’) sin løsrivelse fra Schopenhauers filosofi og sitt senere forhold til den. Det nære forholdet mellom disse to tyske filosofene blir allikevel ofte neglisjert.

bookslblnChristopher Janaway sier i boken ‘Vilje og Intethet: Schopenhauer som Nietzsches lærer’ at:

«mange diskusjoner om Nietzsche i våre dager har bare løse henvisninger til Schopenhauer -«  (1998, s.1)

Schopenhauer har en selsom stilling i filosofien; mange har nok blitt mer fascinert av Schopenhauer-som-forfatter og hans antiprofesjonelle innstilling til fagfilosofien enn av selve det Schopenhauerianske  forsøket på revidering av Kants filosofi som både velskrevet og komplekst argumentert men i sise instans en filosofisk cul-de-sac heller enn et genuint skritt fremover.

Litteratur:

Schopenhauer, Arthur: Sämtliche Werke I-V, Frankfurt am Main 1998:

Die Welt als Wille und Vorstellung, I und II (Band I und II)

Über die Freiheit des Willens (Band III)

Über den Satz vom Grunde (Band III)

Über die Grundlage der Moral (Band III)

Parerga und Paralipomena, I und II (Band IV und V)

Schopenhauer, Arthur: The world as will and representation I og II, oversettelse av E.F.J. Payne, New York 1966

Schopenhauer, Arthur: On the Basis of Morality, oversettelse av E.F.J. Payne, Providence 1995

Schopenhauer, Arthur: Verden som vilje og forestilling, Innledning og tekstutvalg ved Johan Fredrik Bjelke, oversettelse ved Helge Salemonsen, Oslo 1991

Atwell, John E.; Schopenhauer on the character of the world, Los Angeles 1995

Atwell, John E. ; Schopenhauer: The Human Charachter, Los Angeles 1990

 Dolson, Grace Neal; The Influence of Schopenhauer upon Friedrich Nietzsche. The Philosophical Review, Vol. 10, No. 3 (May, 1901), pp. 241-250

Fox, Michael Schopenhauer. His Philosophical Achievment, Brighton 1980

 Janaway, Christopher Self and World in Schopenhauer’s Philosophy, New York 1989

Reichert, Herbert. Friedrich Nietzsche’s Impact on Modern German Literature. Chapel Hill: The University of North Carolina Press, 1975.

 Safranski, Rüdiger Schopenhauer and the wild years of philosophy, Cambridge

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s