Jeg har egentlig aldri lest noen annen ‘god bok’. Enn – boken om livet, som skriver og føler seg selv

Jeg tror vi lever i en spesiell sosial-historisk væremåte. En epoke åpner seg for oss, filosofen Heidegger sier at virkeligheten avskjules og avskjuler seg, fremstår i åpenhet og avskjulthet. Det er en slags arbeid, anstrengelse – ‘det gjør vondt å tenke’

Der det ser ut som om vi skriver et liv – vårt eget liv. Tegn legges ut, les, leses, leses, leses. Muskelsmertene, tårer nedover kinnme. Sporene ligger der, som serier åv tårer og skrik og vilje til liv. For det er det det er snakk om, er de ikke. Vår vilje til liv.

Serie, ark etter ark i vår egen livsbok. Verden og virkeligheten våker til nye blir til, blar seg opp. Flykningestene på Tyrkias fjellvier, Budapests gatevrimme, jernarestajonen Olso øst. Verder som ikke finnes blir til, den blir åpen en for oss, avskjuler og opplyser den i en intens tilblivelse og bli-til-virkelighet, det er min levende bok som fødes, skriver seg selv, arkene strømmer fram med bud om virkelighet og jegets virkeligheter. 

For det er det det er snakk om: bud om virkelighet. Jeg finner mine tegn og festepunkter og ark, jeg ser at min virkelighet tegner seg, avskjules og dannes og blir til etterhvert som jeget er er meg skrives og skriver, blir til. Lager virkeligheter, teng og steg og banking og sykkelspor samler og spinner seg sammen til vev og til min egen livsbok! Avskjules og avskjuler seg til en virkelighet.

Det er en god bok! Kan det bli noe annet, et godt liv blir en god bok. Herregud; har jeg ikke noe annet å komme med? Er  det nå ikke tilstrekkelig, bare det å skulle leve?  For dette livet, er ikke også det en liten her-og-nå notatbok som skriver seg selv? Den, som innbundet i sort skinn- her og nå, rett foran meg, skiver seg selv, blar seg opp, ark for ark, som skriver det som blir og er og skal være virkeligheten for meg.

Å være virkelig er å bli levd, skrevet, å skrive seg selv. Er det ikke?

Så er jeg da, denne morgenen på hurtigbåten, under rabiat skriving, av meg selv og boken min som ikke vil stoppe av seg selv. Det skjønner jeg, det er livet mitt, virkeligheten som blir til, her foran meg. Den som er om alt.

il_fullxfull.283643016Boken, som antropomorfisk handler om alt. Om den ‘menneskeformete virkeligheten’.

Hva ellers skal en god bok handle om? Alt som en god bok MÅ handle om. Hva skulle ellers en god bok kunne handle om? Ferieturer til Bulgaria, i Juli måned.

En god bok. Et godt eple. En god ferietur. Gode bilmodeller. Storbyer.
Listelaging. Vi lager oss lister, lister over alle de gode tingene. Som skriver seg i boken. Gjør vi ikke?

Den gode kanon, på mer enn 100, 1000 i listen.

Men en god bok er og bli allikevel bare denne ene, den eneste god-boken. Akkurat denne 1-bok kanonen som åpner seg. Lager min verden, ark for ark, skriver virkeligheten min, der er det bare en eneste bok på listen. Det kan ikke finnes flere. Ikke en eneste. Ikke et lite ord ekstra. Den rette boken som er et magisk nett, det finnes kanskje i flere forsøk, ja det gjør det naturlivis, men ikke i flere utgaver, et nett og en bok som kastes ut over tilværelsen som en slags absolutt fortryllende belysning, som gjør alt virkelig, arrangert, synlig, eksisterende, belyst, plassert, navnsatt. I denne virkeligenten skriver boken meg inn, det er min virkelighet, ark for ark kommer de til. Om angrep i Paris, om nyplukkede epler fra Sogn. Fremskrittpartiets prosenter.
creative-writing-diploma-course-p56-165_zoomDette er tilværelsens eneste og sanne fenomenologi; her skrives og føler livet seg selv, her finner livet sin opplysthet og selvopplysthet, der virkeligheten lages og lager verden selv ut fra ingenting, verden blir til i denne første fenomenologiske lyssettende boklagende urakten eller urerfaringen. En god bok som er sin egen urerfaring, erfaringen av å skrive, av å lage virkeligheten. Bare og alltid denne ene, som blir virkelig i denne ene boken.
Se bare her! Så enkelt boken bedriver og skriver seg selv, fyller arkene sine et etter ett og blir en rekke med påskrevne ark, en rekke ark som etterfølger hverandre og som kun finnes ved at de finner opp seg selv et etter ett.
Det er selve underet, at den åpner seg og blir virkelig, blar seg selv opp, nølende,stotrende, søkende, men hele tiden uttaler seg selv, av en ingentings akt som beveger seg selv og alle de andre tingene med et eneste slags uavhengighet av alt annet, som også blir til i og med denne ene gode boken. Her er boken, her ligger virkeligheten. Boken ligger her, her og nå, oppslått, virkeligheten for å leses eller at den leses. Verden settes på plass, den setter verden på plass, den legger verden på plass. Med et magisk uutslokkelig lys som tar vekk det dunkle. Alt er. Alt er godt, sa Herren.

Kan det være slik det er, at alt er godt?

Det finnes bare en bok, som er den virkelige boken, som ark for ark, skriver ord eller ord etterfølgende hverandre og lager virkelighet, meg, alt og alle tingene som fyller opp verden for meg, verden i meg. Så trengst det ingen annen bok. Boken har skapt seg. Skapt meg. Verden. Virkeligheten.

Det er det det er!

ic_962_2_wheel_fixed_walker_ea472uhx8xs04ggs04cg00gc8_ekdjdxruf9s8k40s08o080wks_thDet er en ubeskrivelig opplevelse å oppleve at virkeligheten gjennom skrivingen begynner å beskrive seg selv, beskriver seg selv og blir til virklighet. Å vite at den hele tiden skriver seg, meg, virkeligheten. Uten opphør. Gåstol, rullatoren nylig tatt i bruk.

Så; en metaforisk bok som strømmmer, uten stopp, det strømmer en bok ut av meg, som også er verden, virkeligheten og tingene. Alt blir så til i tilværelsen, i den samme akten som skaper virkelighet, meg, seg selv, deg selv. Det trengst bare en bok, det finnes bare en slik virklig bok og ingen andre kan finnes.

Og så dette, denne andre eller ene alt eller hvordan en vil se det. Jeg blir selv til i denne samme selvskapelsens uoverskuelige del. Verden legges åpent, det er samtidig deg som legger åpent, landskaper av ord som settes på en verden, et annet slags hav av uttrykk og merkelapper og navnsettinger som gjør at alle ting nå heter noe og roper og skriker betegnelsene og navnene etter meg, til meg, vil fikseres, ha en plass i et slags verdensleksikon over alt som noensinne skal finnes og bli til virkeligheten av nedblåste trær og etterlatte rustholker på strendene.
Det finnes bare en bok som lager verden. Det finnes bare en verden, det finnes bare en eneste slik bok i verden, som skriver seg selv akkurat her og nå samtidig som den åpner opp verden for meg, åpner meg opp for verden. Verden kommer til meg gjennom denne boken, verden ville ha vært et lukket rom kanskje eller noe sånt som minner om lukkede rom der ingen kommer inn og ingen går ut men alle befinner seg der og dit de blir innskrevet.

Det kjennes ganske så merkelig; dette som skjer, at den eneste boken som finnes, at en beskrevet bok skriver seg selv her rett foran øyenene mine, leses høyt opp for og av meg som en audiobok der alt er nytt for meg, roper og kaster ord og uttrykk og navn ut i rommet og maler og tegner det for meg.

Jeg ser at verden kommer mot meg i denne ene eneste boken som skriver seg, verden min blir til ved at boken begynner å bla seg, ark for ark, ingen lovnader eller forhåndsvisninger, den bare blar ark og åpner seg selv opp for meg, for ingenting og bare til og for denne boken, for det finnes absolutt ingenting av denne verden her før denne boken bare tar til med å plukke og skrape og smelte alt og seg sammen til en slik bok, en verden, et meg, og en virkelighet. Det finnes bare en bok som er en virkelig bok, vet vi ikke det. En lite tanke, holdt fast et øyeblikk – jo, der er virkeligheten, bladd fram i en eneste bok.
Boken, den verden den lager for meg – for den fortsetter å åpne seg her, side for side, ark for ark – de blir åpne og de blir seg selv åpne og skrur seg sammen av den verden de setter meg inn i og befinner meg inne i med regnstormer og sykler og dårlige fotballkamper og alle disse tingene som som bare dukker opp og frem og på og innenfor og i horisontenen av det livet de skriver meg inn i og ut av.
Imagine-DragonsBoken åpner seg, den åpner verden og beretter at alle skapninger, inkludert katter antagelig er rare eller kan være det og jeg åpner meg for det som et fortalt faktum, som for den virkeligheten det er og er i ferd med å gjøre seg og meg til. Denne ene under skriving eneste boken som finnes for meg, for alle ordene og bøkene er også bare bøker som skriver gjennom og i denne boken bare innenfor denne ene boken, virkeligheten innenfor denne ene virkeligheten som sakte men så utolig støtt blar seg gjennom seg selv, opp foran meg med en opplysende allestedsnærværende belysning, kanskje en hvisken eller også et sukk, noen ganger en berøring langs hun og hår – som føler seg selv- som når alt kommer til alt og alt kommer til syne blir sett og hørt og kjent og husket som det de vil bli husket som og greier å bli husket som, for virkelighten må også huske seg selv kanskje er det derfor at den må skrive seg selv fastlegge og fastholde og åpne seg og bli til som virkelighet i en levende livets glede som er skrevet med meg selv som redskap og bokstav og bilde og som blir seg opp og videre i sin virkelighet.
magnetic-poetry

 

 

Dette er den eneste boken for meg?

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s