«Tempoet er et problem. Våre liv er for hastige, vi er gjenstand for det aksellererende kravet om å innovere mer, arbeide mer, fornøye oss mer, produsere mer, og forbruke mer.»
(Benjamin Noys; ‘Ondartede hastigheter’, 2014)
Menneskelig bevegelse og fart som historisk og samfunnsmessig fenomen
«Jeg står ganske alene i å insistere på at hastigheten er helt klart den avgjørende faktoren. I min kapasitet som en sosial analytiker, ønsker jeg ikke å levere monologer, men delta i en dialog. I løpet av de siste tjuefem årene har arbeidet mitt likevel vært solitært.Å si at fart er en avgjørende faktor i samfunnet krever bevis, en innsats som begynner å utmatte meg.» (Virilio, 2001b: 83)
I begynnelsen er bevegelsen. Alt starter og slutter med bevegelser, et polymorft flerdimensjonalt felt av utallige former for bevegelse, opp og ned, hit og dit og i alle mulige fysiske og metaforsiske retninger. Å være et levende menneske og et sosialt individ er ganske sikkert mange forskjellige ting, men vi bestemmes også av dette med å bevege og forflytte oss, langsomt eller fort, langt eller kort, på ulike måter og ved hjelp av ulike teknikker og instrumenter. Bevegelse og fart gjennomsyrer hele vår mangslugne tilværelse, livet i våre samfunn og kulturen utspiller seg gjennom et komplisert og uopphørlig system av bevegelse og forflytninger av ting, informasjon og budskaper, bilder og representasjoner, penger og varer, personer og grupper.
Gjennom historien har det foregått en eksponentiell utvikling av nye bevegelsesformer og teknologier for å forflytte og tranportere personer og materiell og informasjon. Selve måten vi lever våre liv på og hele samfunnets oppbygning og fungeringsmåte er nært forbundet med ulike former bevegelse og tempo, både i psykologisk og i samfunnsmessig forstand. Både måtene vi selv beveger oss på som individer og måten samfunn organiserer bevegelse på endrer seg på dyptgripende måter gjennom historien.
Ifølge den omdiskuterte franske urbanologen og kulturteoretikeren Paul Virilio (f.1932) lever vi i det som blir omtalt som ‘den aksellererte moderniteten’ preget av ‘aksellereringsteknologogier‘.
I en serie av studier og særlig i boken ‘Fart og politikk’ (1977) forsøker Virilio å vise hvorledes et samfunn og dets teknologier utgjør en underliggende logistikk for våre muligheter til og evne til å bevege oss på. Virilio har i sitt forsøk på å teoretisere bevegelse som menneskelig fenomen tatt utgangspunkt i det greske ordet ‘dromo’ som egentlig betyr ‘vei’ men også kan bety fart eller ‘løp’.
Dromologi betegner farten og bevegelsens logikk, og omfatter analyse av de kreftene og instrumenter som bremser og minsker hastigheten i menneskelig bevegelse samt krefter og instrumenter som fremskynder og aksellerer og intensiverer den. Virilio danner en rekke nye ord eller neologismer for dette forskningsområdet som handler om fart og bevegelse som teknologisk bestemte og samfunnsmessige fenomener. Teknologien legger grunnlaget for en samfunnsmessig bevegelseslogistikk som på sin side innvirker på hele utformingen av det sosiale rommet eller rommet for ‘beboelig sirkulasjon’ («habitable circulation») vi lever og beveger oss innenfor.
Virilio hevder at man hittil stort sett har oversett den avgjørende rolle som bevegelse og fart spiller i samfunnets og maktapparatets fungering og for dets økonomi og maktstrukturer.
Han kaller dette merkelige fagområdet for ‘dromologi‘ (læren eller vitenskapen om bevegelse/fart), og han snakker videre om relaterte fenomener som ‘dromosfæren’ (bevegelse som område av samfunnet) ‘dromoskopi’ (hvordan våre bevegelse påvirker syn og opplevelse av virkeligheten), ‘dromomatikk’ (fartens rolle i historien og dens funksjoner i samfunn og byliv, kommunikasjon og transport), ‘dromokrati’ (hvordan bevegelseslogistikken styrer hele samfunnets liv).
Med uttrykket ‘den dromokratiske revolusjonen’ viser Virilio til hvordan utviklingen fra det 18. århundret i de industrielle systemene, den militære krigsmaskinen, nye teknologier for transport og forflytning og etterhvert teknologiene for informasjonsoverføring på grunnleggende måter endret fabrikasjonen av bevegelse og fart i hele samfunnet. Moderniteten er en følge av den opphetete produksjonen av fart som begynner med de nye teknologiene for produksjon, kommunikasjon, transport, informasjon og krigføring og innebærer en overgang fra bremser til ustoppelige akselleratorer for fart. Virilio – som av noen omtales som ‘teknofob’ som kun ser de negative sidene av teknologisk utvikling – retter oppmerksomheten mot den ‘mørke siden’ ved utviklingen av teknologier for krigføring, informasjonsutveksling og transport. Han hevder at alle teknologier har en andre ‘bakside’ i form av delvis skjulte integrale ulykker som i en bredere sammenheng kanskje er like viktig som teknologiens positive side. Biler innebærer bilvrak, skip havari og atomteknologi atomavfall og atomulykker. Teknologier rommer alltid spesifikke muligheter for belastning, ødeleggelse og skade, avfall og ulykker av hittil ukjent omfang. Virilio sier det slik:
«Når du finne opp skipet, finner du også opp forliset, når du finner opp flyet finner du også opp flyulykken, og når du finner opp elektrisitet, finner du opp elektrisk støt… Hver teknologi bærer sin egen negativitet, som blir oppfunnet på samme tid som teknisk fremgang.» (Politics of the Very Worst, New York: Semiotext(e), 1999, p. 89)
I teknokulturens tidsalder og særlig i og med utviklingen av media- og informasjons- og teleteknologien og den nye informasjonssfæren blir vi underkastet en temporalitet og en fart som mer og mer virker toksisk; siden mer og mer hender overalt og umiddelbart påføres vi i økende omfang en slags ‘farts-forurensning’. Her-og-nå situasjonen forsvinner for oss i et hav av presens. Det virkelige rommets lokaliteter og utstrekning og avstander og usamtidigheter blir ‘delokalisert’ og forsvinner for oss i en opplevelse av å bli sperret inne i en-nærværende-samtidig-verden eller et ‘hendelseslandskap’ styrt av absolutt fart, der alt er umiddelbart tilgjengelig på nett og gjennom media.
Virilios analyser av fart og bevegelsesteknologier følger overgangen fra ‘metabolisk fart’ og menneskekroppens fart’ til ‘relativ fart’ og ‘absolutt fart’ og ‘teknologisk fart’. Utvikling av nye teknologier preger i økende grad våre grunnleggende menneskelige bevegelsesmåter, de øker fart og aksellerer våre måter å bevege oss på til det ender opp i en slags samfunnsmessig patologi eller til og med en slags ‘dromopatisk tilstand’. Teknologiens overutvikling i de moderne krigssystemer og media/informasjonsapparatene ledsages av sosial og menneskelig underutvikling. Virilio hevder i boken ‘Den tapte dimensjon’ (1984) at noen av de menneskelige nøkkelevnene som f.eks. vår evne til direkte observajon og konkret levende virkelighetserfaring går tapt i den moderne verden som følge av innflytelsen fra uopphørlig aksellererende virtuelle media- og informasjonsteknologier som løser opp begrensninger i tid og rom og skaper nye persepsjonsmåter og objekter. Vår konkrete og stedlig forankrete virkelighetsopplevelse bundet til gjenstander og her-og-nå-tid blir ‘derealisert’ og ‘dematerialisert’ og erstattet med et digitalisert frittsvevende og fragmentert verdensbilde. Virilio advarer mot en moderne ‘teknokult’, et nærmest religiøst og ukritisk forhold til teknologi. Han promoterer en slags teknologisk ateisme fordi han mener at teknologisk fundamentalisme er i vår tidsalder like skadelig og farlig som religiøs fundamentalisme.
Til slutt befinner vi oss fanget i en samfunnsmessig organisasjon der vi beveger oss for mye, for intenst, for ofte og fort for vårt eget beste. Modernitetens fart gjør oss forvirrete og syke. Et fungerende menneskelig samkvem og de politiske prosessene krever nok og langsom tid til samtaler, fellesskap, overveielser, dannelse av samstemthet og konsensus. For å bevare slike menenskelige dimensjoner i våre samfunn må vi lære oss å tenke ‘kronopolitisk’, finne fram til nye måter å stå imot og ikke forføres men derimot verge og forsvare oss mot å bli underlagt ‘teknologisk fart’. Vi må kjempe mot teknokulturen, ikke sove foran den og akseptere den ukritisk. Som deltakere i et samfunn er det på den ene siden påkrevd at vi er lydige og på samme tid vi være innstilt på å stå imot, er Virilios budskap.
Litteratur
Virilio, Paul and Mark Polizzotti (Translator). Speed & Politics. Semiotext(e). June 1, 1986. Paperback, 172 pages, Language English, ISBN: 0936756330
Virilio, Paul and Philip Beichtman (Translator). The Aesthetics of Disappearance. Semiotext(e). December 1, 1991. Paperback, 128 pages, Language English, ISBN: 1570270414
Virilio, Paul and Daniel Moshenberg (Translator). The Lost Dimension. Semiotext(e). 1991. Paperback, 146 pages, Language English, ISBN: 093675673X
Virilio, Paul. The Vision Machine. Indiana University Press. 1994. Paperback, 96 pages, Language English, ISBN: 0253209013
Virilio, Paul. The Art of the Motor. University of Minnesota Press. 1996. Paperback, 168 pages, Language English, ISBN: 0816625719
Virilio, Paul and Sylvere Lotringer. Crepuscular Dawn. Semiotext(e). 2002. Paperback, 185 pages, Language English, ISBN: 158435013X
Virilio, Paul and Michael Degener (Translator). Negative Horizon: An Essay in Dromoscopy. Continuum. 2006. Paperback, 227 pages, Language English, ISBN: 0826489559
Virilio, Paul and Chris Turner (Translator). The Information Bomb. Verso. 2005. Paperback, 145 pages, Language English, ISBN: 1844670597
Virilio, Paul. Strategy of Deception. Verso. 2007. Paperback, 82 pages, Language English, ISBN: 9781844675784
Virilio, Paul and Julie Rose (Translator). The Original Accident. Polity. 2007. Paperback, 120 pages, Language English, ISBN: 0745636144.
Virilio, Paul. University of Disaster. Polity. December 21, 2009. Hardcover, 160 pages, Language English, ISBN: 0745645046.
Imaginære reiser og flytende skrivning 