Om akatisi og lignende uforklarte forstyrrelser. Mørke sider ved medikamentell behandling i psykiatrien

‎»Dette er for meg et mysterium: hvordan fagfolk kan forårsake skade i så lang tid i kunnskapens navn og komme unna med det.(-) du kan ikke gjøre noe med kunnskap hvis du ikke vet hvor den stopper, og hva som er kostnadene ved å bruke den». (NASSIM NICHOLAS TALEB)

«Akathisia, a stepchild of movement disorders and an orphan of psychiatry, is beginning to receive the serious attention and clarification it deserves.» (Stephen Stahl ,1985)

 

 

Noen utfordringer: Mange mennesker kjenner i dag med god grunn på en ubehagelig usikkerhet når det gjelder kvaliteten i standard psykiatrisk behandling og kanskje særlig den omfattende bruken av potente og potensielt skadelige medisiner. Ingen er i tvil om psykiatrien er ‘vitenskapelig’ og følger vel dokumenterte prosedyre rog standarder. Det er ikke lenger det skepsisen handler om. For mange har usikkerheten like mye slått om til en tvil om man kan ha tillitt til psykiatrien som ‘menneskelig disiplin’. Som et fag og en profesjon som har som oppgave å forholde seg på egnete og omsorgsfyllte måter til plagete mennesker.

Det finnes åpenbare grunner til denne utbredte usikkerheten:

Hva med alle pasientene som står frem og rapporterer om skadevirkninger? Om at fagfolkene enten ikke hører på dem eller overkjører dem? Som ikke har evne eller vilje til å ta  deres synspunkter på alvor? Om snever faglighet og profesjonalitet som er kombinert med følelsesmessig og personlig omsorgsvikt og maktsyke hos psykiatere og annet mentalhelsepersonale?

Hva med alle fagfolkene fra psykiatrien selv som snakker om ‘toksisk psykiatri’, at psykiatriens overforbruk av medisiner for å behandle menneskelige plager er en samfunnsmessig skandale vi ennå ikke har sett det fulle omfanget av.

Hva med den mer enn påfallende mangelen på faglig samstemthet psykiatere imllom og den sterke kritikken mot kontekstblindhet i bruken av diagnoser innenfor de moderne diagnosesystemene?

Det viktigste spørsmålet er egentlig dette;  har psykiatrien egentlig tilstrekkelig vilje og evne til å lære av egne feil?

 

Akathisia eller medikamentskapt indre uro

I denne artikkelen skal jeg ikke ta opp slike omfattende problemstillinger, men kun gå inn på en gruppe av mer spesifikke plager knyttet til for dårlig gjennomtenkt psykiatrisk medikasjon og særlig til den omfattende bruken av ulike typer nevroleptika. Disse medikament-bevirkete plagene betegnes som ‘akatisi’. I og for seg eksemplifiserer dagens psykiateres mangelfulle interesse for akathisia og andre ‘iatrogene’ følger av omfattende bruk av medikasjon den tidligere nevnte skepsisen til psykiatrien i offentligheten og blant vanlige folk.

Akatisi er fortsatt en lite kjent plage for vanlige folk og pasienter; den er i tillegg ofte oversett og sterkt undervurdert av fagfolkene som arbeider i psykiatrien. Dette er ofte en følge av bestemte faglige begrensninger slik psykiatrien bedrives for det meste i dag; særlig alvorlig er neglisjeringen av og nedvurderingen av ‘førstepersonsperspektivet’ hos pasienten. Moderne psykiatri er mangelfullt utviklet i forhold til å gjøre bruk av førstepersonsperspektivet og tar følgelig fortsatt i altfor liten grad tilstrekkelig hensyn til den subjektive opplevelsesmessige siden og pasientenes egen indre reaksjoner under behandlingsprosessen. Dette medfører at det som oppleves som alvorlige problemer fra pasientenes ståsted kan bli oversett eller betraktet som mindre plager sett med behandlernes ‘objektive fagbriller. De fleste behandlingsskandalene i psykiatriens historie kommer ikke først og fremst av begrensete fagkunnskaper hos psykiatere, men den manglende innarbeiding av førstepersonsperspektivet. En psykiatri som tror den kan stå for behandling av pasienter uten å gjøre adekvat bruk av førstepersonsperspektivet er egentlig dømt til å begå unødvendige overtramp og gjennomføre ensidige behandlinger som representer unødvendige skadevirkninger for pasientene.

Akatisi er et godt eksemper på hvordan den ‘objektive’ og tredjepersonsbaserte psykiatrien kan komme galt ut. Tilstanden er typisk vanskelig å oppdage og fange opp fra utsiden, ved at den består i en påtrengende ubehagelig indre og kroppslig følelse av uro og å være drevet og at en hele tiden må bevege seg og involvere seg i aktiviteter. Folk som opplever akatisi finner det vanskelig å finne ro, sitte stille og slutte å bevege seg. Akatisi er noen ganger ledsaget av plagsomme paranoide følelser og angst. Akatisi rammer først og fremst pasienter som bruker ulike typer av antipsykotisk medikasjon, men også andre typer medisinering kan gi opphav til plagene.

Hva er Akathisia?

Akathisia eller akatisi er en en ekstrapyramidal forstyrrelse som kjennetegnes av en subjektiv følelse av rastløshet og forbundne bevegelser. Akatisitilstanden preges av en opplevelse av sterk og ubehagelig indre spenning og rastløshet eller uro og en trang til å bevege seg som kjennes mest fremtredende i bena og som viser seg ved manglende evne til å være i ro eller sette seg ned (betegnelsen har opprinnelse fra gresk; καθίζειν – kathízein – «å sitte» med tillegget ‘a’ som betyr mangelende evne til å sitte.)

Akatisiens historie

Akatisi ble første gang formulert av den tjekkiske nevropsykiateren Ladislav Haškovec fra Praha Universitet i et foredrag 7 november i 1901 i Paris der han omtaler to tilfeller av akatisi til Societé de Neurologie. Kasusrapportene hans ble publisert i Revue Neurologique samme år og han skrev også senere om akatisi-fenomenet i en artikkel fra 1903.

 
 
Akutt akatisi
 
 Ved akutt akatisi finnes tre hovedkjennetegn:
 
  • Intens dysfori, med angst, depressive følelser, sinne og raseri
  • Opplevelse av indre spenning og rastløshet
  • Kompleks og halvveis formålspreget motorisk rastløshet

Den intense subjektive spenningsopplevelsen er forbundet med rastløse bevegelser som omfatter manglende evne til å sitte i ro eller ligge ned, å gå frem og tilbake (tasikinesia), å legge bena over hverandre i kryss og tilbake igjen, og å skifte vekten fram og tilbake fra fot til fot.

Akatisia oppleves av personen selv som en følelse av ‘indre rastløshet’ og en konstant trang til å bevege seg og er ofte forbundet med ulike grader av dysforiske følelser. Akatisi kan vise seg gradvis eller fremkomme akutt. Akatisi kan variere i intensitet fra en følelse av indre uro elle engstelighet til overveldende og alvorlig grad av opplevd ubehag. Ofte kan følelsen opptre i knærne, som en slags følelse av smertefullt press; og pasientene går ofte frem og tilbake fordi dette kan minske ubehaget. Det subjektive ubehaget ved akutt akatisi kan være særlig vanskelig for pasienter å tåle, mens pasienter med mer kronisk akatisi kan utvikle større evne til å akseptere opplevelsen.

Mange betrakter akatisi som en motorisk fenomen, men forskningen viser at det må forståes langt bredere og at den også omfatter viktige mentale og atferdsmessige symptomer. Akatisi er også forbundet med økte innslag av depressive plager og oppmerksomhetsvansker med redusert mental kontroll; noe som viser at akatisi er en kompleks mental tilstand som omfatter motoriske, emosjonelle og kognitive aspekter. Studier har også vist at akatisi-tilstanden er forbundet med trusselatferder og fysisk aggresjon og voldelig atferd hos pasienter som behandles med nevroleptika.

Akatisi kan være forbundet med en rekke mentale symptomer , som angst, frykt, panikk, sinne og raseri, depresjon, psykose og depersonalisering. Man har også rapportert forbindelse mellom suicidalitet og aggresjon og medikasjonsindusert akatisi men hvorfor det er slik er ikke klart. Slike mentale symptomer eller voldsom atferd fører ofte til at individer med akatisi feildiagnostiseres med primære psykiatriske forstyrrelser.

Akatisi kan også være ledsaget av intens paranoia. Pasienten kan føle noe katastrofale kommer til å skje, eller at han blir overvåket eller forfulgt. Denne typen paranoia skaper angst. Paranoia er drevet av vrangforestillinger eller at pasienten tror ting som er i strid med realiteten i situasjonen hans. Personer som er plaget av akatisi-relatert paranoia kan bli mistenksomme, irritabel, innadvendte, deprimert,sta, sjalu, egoistisk, unsosial og bitter bare pga. av vrangforestillingene sine.

Udefinert angst kan stå i sentrum ved akatisi. Effekten av paranoia kan frembringe angst og agitere opp akatisien. Bevegelsene vil bli mer ekstreme og pasienten blir totalt rastløs og er i hastig og kontinuerlig bevegelse. Tegn på angst er konstant høynet spenning og bekymring for ting. Irrasjonell frykt som forvansker livsstil og normale tankemønstre kan også være en komplikasjon av angsten. Angsten kan variere fra en mild følelse av indre uro til fullstendig manglende evne til å holde seg i ro.

Feildiagnostisering ved akatisi

Mens det er kjent at subjektive aspekter kan dominere bildet uten at det foreligger motorisk utslag, misser man ofte på diagnosen fordi mange klinikere fortsatt feilaktig tror at akatisi ikke er tilstede hvis beina ikke er i bevegelse. De psykologiske komponentene i akatisi er forveksles ofte  med andre tilstander. Klinikere har en tendens til åstole mer på objektive manifestasjoner når det handler om bevegelsesforstyrrelser. Denne holdningen kan være relatert til de snevre diagnostiske kriteriene for akatisi  i DSM IV.

En rekke ting fører til at fagfolk overser eller underdiagnostiserer akatisi hos pasienter. Det skjer gjerne når tilstanden hos pasienten er mild, når det opptrer lite innslag av åpen motorisk rastløshet, når pasienten selv ikke gir tydelig uttrykk for indre rastløshet  eller kommuniserer dette til andre, eller opplever rastløshet i andre deler av kroppen enn bena eller har atypiske uttrykk for indre rastløshet eller viser andre fremtredende psykiske symptomer.

Forekomst av akatisi

Prevalensen av akatisi i nevroleptisk behandlete pasienter er mellom 20 og 75%. Insidensraten for akutt akatisi for ved konvensjonell nevroleptikabehandling varierer mellom 8 og 76 % med 20-30 % som et konservativt estimat.

Sachdev rapporterer i sin gjennomgang av litteraturen om en prevalensrate når det gjelder kronisk akatisi på mellom 0.1% to 41%. Barnes og Braude rapporterer en prevalens rate på omkring  33% for kronisk akatisi i en gruppe av utskrevne pasienter med schizofreni.

Foreløpig evidens tilsier at nyere atypiske antipsykotiske medikasjoner er mindre tilbøyelige til å bevirke akutt akatisi. Ulike ikkenevroleptiske medikamenter og særlig serotonin-spesifikke gjenopptakingshemmere antaes også å fremkalle utvikling av akatisi, men forskningen er begrenset når det gjelder denne sammenhengen.

 

Akatisi som symptom ved Parkinson og andre nevrologiske sykdommer
Forskning har vist at akatisi kan opptre hos nevrologiske pasienter. F.eks. er den en lite studert symptom på Parkinsons sykdom.
I artikkelen ‘Akathisia in idiopahic Parkinson’s disease’ (1987) finner Lang og Johnson at  av 100 pasienter med idiopatisk Parkinsons sykdom nevner 68% at de periodisk opplevde behovet for å bevege seg og en manglende evne til å holde seg i ro, vanligvis skyldes dette veldefinerte årsaker som parkinsonisme og sensoriske klager. 26 pasienter kunne ikke forklare den manglende evne til å holde seg i ro, noe som antyder en tilstand av ekte akatisi. Dette strider mot den vanlige oppfatningen at akatisi representerer et behov for å flytte på seg for å lindre ubehag som kommer av av stivhet eller mangel på bevegelse, og understreker nødvendigheten av å skille mellom ekte akatisi og andre, mer vanlige årsaker til behovet for å bevege på seg som oppleves av pasienter med symptom på parkinson.

Litteratur

Barnes TRE: A rating scale for drug-induced akathisia. Br J Psychiatry 1989; 154:672-676

Barnes. T.R.E; The Barnes Akathisia Rating Scale-Revisited
J Psychopharmacol, December 1, 2003; 17(4): 365 – 370.

Barnes TRE, Braude WM: Akathisia variants and tardive dyskinesia. Arch Gen Psychiatry 1985; 42:874-878

Blaisdell GD: Akathisia: a comprehensive review and treatment summary. Pharmacopsychiatry 1994; 27:139–146

Cem Atbasoglu E, Schultz SK, Andreasen NC: The relationship of akathisia with suicidality and depersonalization among patients with schizophrenia. J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2001; 13:336–341

Chung WSD, Chiu HFK: Drug-induced akathisia revisited. Br J Clin Pract 1996; 50:270-278

Drake RE, Ehrlich J: Suicide attempts associated with akathisia. Am J Psychiatry 1985; 142:499–501

Gill HS, Devane CC, Risch SC: Extrapyramidal symptoms associated with cyclic antidepressant treatment: a review and consolidating hypotheses. Journal of Clinical Psychopharmacology 17:377-389, 1997

Hamilton MS, Opler LA: Akathisia, suicidality, and fluoxetine. J Clin Psychiatry 1992; 53:401-406

Hansen L: A critical review of akathisia and its possible association with suicidal behavior. Hum Psychopharmacol 2001; 16:495–505

Haskovec L: Akathisie. Bohemes Med Clin 1902; 17:704–708

Himmelhoch JM: Special lithium-induced movement disorders, in Movement Disorders in Neurology and Neuropsychiatry, 2nd ed. Edited by Joseph AP, Young RR. Malden, Mass, Blackwell Science, 1999

Joseph,C.J.;  A. Currie, and I. Piracha
Tardive dyskinesia: psychiatrists’ knowledge and practice
The Psychiatrist, May 1, 2011; 35(5): 164 – 167.

Kane, J., Fleischhacker, W., Hansen, L., Perlis, R., Pikalov, A., & Assunção-Talbott, S. (2009). Akathisia: An Updated Review Focusing on Second-Generation Antipsychotics The Journal of Clinical Psychiatry

Keckich WA: Neuroleptics: violence as a manifestation of akathisia. JAMA 1978; 240:2185

Leo RJ: Movement disorders associated with the serotonin selective reuptake inhibitors. Journal of Clinical Psychiatry 57:449-454, 1996

Lipinski JF Jr, Mallya G, Zimmerman P, et al: Fluoxetine-induced akathisia: clinical and theoretical implications. J Clin Psychiatry 1989; 50:339–342

Newcomer JW, Miller LS, Faustman WO, et al: Correlations between akathisia and residual psychopathology: a by-product of neuroleptic-induced dysphoria. Br J Psychiatry 1994; 164:834-838

Rothschild AJ, Locke CA: Reexposure to fluoxetine after serious suicide attempts by three patients: the role of akathisia. J Clin Psychiatry 1991; 52:491–493

Sachdev P: Akathisia and Restless Legs. Cambridge, UK, Cambridge University Press, 1995, pp 49-50, 162

Sachdev P, Kruk J: Clinical characteristics and predisposing factors in acute drug-induced akathisia. Arch Gen Psychiatry 1994; 51:963–974

Schulte JR: Homicide and suicide associated with akathisia and haloperidol. Am J Forensic Psychiatry 1985; 6:3-7

Van Putten T: The many faces of akathisia. Compr Psychiatry 1975; 16:43–47

Van Putten T, Marder SR: Behavioral toxicity of antipsychotic drugs. J Clin Psychiatry 1987; 48(suppl):13-19

En kommentar om “Om akatisi og lignende uforklarte forstyrrelser. Mørke sider ved medikamentell behandling i psykiatrien

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s