Ingen lever for seg selv, alene, uten å være påvirket og preget, avhengig og berørt av andre. Et menneske er ingen solitær øy, også som enkeltindivider er vi allerede dypt inn i vårt eget vesen vevd inn i relasjoner og forbindelser til andre. 
Individualitet vokser ikke bare ut av oss selv, som virkning av enestående geneutrustning og biologiske kjenntegn, den er også noe som avspeiler og artikulerer seg gjennom våre forhold til andre betydningsfulle mennesker i livsløpet. Selv om vi har et større eller mindre handlingsrom og tankerom der vi gjør våre individuelle valg og tenker våre egne tanker, er mye av handlingene og tankene som kjennetegner våre liv avhengig og styrt av og formidlet gjennom andre mennesker.
Våre forhold til et sett av andre ‘signifikante’ personer som foreldre, søsken, venner og venniner, kjærester og folk vi jobber eller deler aktiviteter med er kanskje den viktigste siden ved våre liv. Andre mennesker og det de betyr for oss utgjør mye av innholdet og inspirasjonen som fyller ellers strevsomme og grå hverdager. Dager som tilbringes uten omgang og kontakt med andre oppleves gjerne som tomme dager. Forhold til andre er en delvis usynlig infrastruktur eller grunnmur som vårt personlige liv utspiller seg på.
Ofte er det disse forholdene til andre som ‘limer sammen’ alle de løse fragmentene og småbitene vi holder på med til et tilsynelatende enhetlig stykke liv. Uten å være involvert i andres liv og andre i vårt liv faller våre livsprosjekt lett fra hverandre, tømmes for mye av sitt innhold og sine mål.
Men om andre kanskje er avgjørende medisin, underlag og inspirasjon for ens liv, er de andre ganger både giftige og nedbrytende krefter. Våre forhold til andre, vår involvering i og avhengighet av andre, som har en lysere side har dessverre også altfor ofte en mørkere side. Når forholdene av ulike grunner tar slutt eller blir avsluttet, da svekkes eller går også noe av sammenhengen og harmonien i det livet vi lever tapt eller i stykker. Kanskje er denne bærende relasjonelle siden ved våre liv noe vi i vår tid må tenke nøyere over og forsvare mot et tiltakende konkurransepreget og konsumorientert samfunn som er i ferd med å omgjøre fler og fler sider av vår tilværelse til instrumentelle og rekreasjonelle og nytelsebaserte ingredienser og aktiviteter.
Noen av våre forhold til andre kommer til ved at vi inngår i en familie og en slektssammenheng, noen oppstår som følge av at vi bor eller jobber et sted, andre er mer eller mindre et resultat av vår egen søken etter og utvelging av bestemte andre og kan helt og holdent være frembrakt av oss selv. Felles for alle våre forhold – enten de er påført eller utvalgt og skapt av oss selv – er at de krever noe av oss; kanskje noe som kan kalles ‘relasjonsarbeid’ – for at de skal bli opprettholdt og ført videre.
Forholdene som vever sammen vår sosiale og mellompersonlige tilværelse til det vi opplever er ‘vårt liv’ er festet i to ankerpunkter; de oppstår og begynner i et konkret tidspunkt eller knyttet til en konkret hendelse, og de tar slutt eller avsluttes på et tidspunkt eller ved en hendelse.
Og alle våre forhold er dynamiske og tidsavgrensete, de har en begynnelse, en levetid der de varer så og så lenge til de en dag tar slutt; enten sakte men sikkert eller brått. Forhold kan utvikles og forbedres etter hvert som folk blir kjent med hverandre og kommer nærmere hverandre følelsesmessig, eller de svekkes ettersom folk driver fra hverandre og går videre med livene sine og danner nye relasjoner til andre personer. Enten de er kortvarige eller langvarige, brytes langsomt og litt eller litt eller voldsomt, enten det skjer ved vår egen vilje eller er noe vi utsettes for så griper de inn i og preger vår person og vår virkelighet. Det å bryte ut av et forhold og det å oppleve at et forhold blir avsluttet spiller derfor en sentral rolle i våre liv og for oss som personer.
Den amerikanske psykologen George Levinger har skissert en modell for våre relasjoner der den naturlige utvikling av et forhold omfatter fem trinn:
1. Å bli kjent: Å bli kjent avhengig av tidligere forhold, fysisk nærhet, førsteinntrykk, og en rekke andre faktorer. Hvis to mennesker begynner å like hverandre, kan fortsatt interaksjoner føre til det neste stadiet, men bekjent kan fortsette på ubestemt tid.
2.Oppbygging: I denne fasen begynner folk å stole på og bry seg om hverandre. Behovet for intimitet, forenlighet mellom personene og slike ting som felles bakgrunn og mål vil påvirke hvorvidt samspillet fortsetter.
3.Videreføring: Dette stadiet følger en gjensidig forpliktelse til et langvarig vennskap, romantisk forhold eller ekteskap. Det er generelt en lang, relativt stabil periode. Likevel vil fortsatt vekst og utvikling forekomme i løpet av denne tiden. Gjensidig tillit er viktig for å opprettholde forholdet.
4. Forverring: Ikke alle relasjoner svekkes, men de som gjør det har en tendens til å være problemskapende. Kjedsomhet, bitterhet og misnøye kan oppstå, og personene kommuniserer dårligere eller mindre og unngår selvavsløring. Tap av tillit og svik kan inntreffe dersom den nedadgående spiralen får fortsette, og til slutt tar forholdet en ende. (Alternativt kan deltakerne finne en måte å løse problemene på og gjenopprette tilliten.)
5.Avslutning: Det siste stadiet markerer slutten av forholdet, enten ved død, eller ved gjennomføring av adskikkelse.
Brudd i forhold
Det er sjelden vi tenker grundigere over det, men ulike former for brudd i forhold til andre mennesker er kanskje lite viktige for oss som det å etablere forhold. Uten brudd og evne og styrke til å skape brudd eller bryte ut av stagnerte forhold hender det at vi blir hengende fast i tilstivnete og nedbrytende forhold til andre. Brudd med andre er mange ganger et nødvendig skritt før en kan komme videre i livet, komme i gang med å vokse og utvikle seg.
‘Brudd-erfaringer’ er noe vi alle har gjennomgått og måttet mestre og tåle gjennom våre liv, erfaringen av brudd i forhold er kanskje en like avgjørende kilde til vår livsutformingen som erfaringen av å inngå eller å være i forhold. Vi har alle mange ganger i vårt livsløp vært i bruddsituasjoner med folk vi har hatt et nært forhold til, levd eller arbeidet sammen med. Vi er daglig omgitt av fok som er merket av og sliter med ettervirkninger av slike brudd, eller som er midt inne i et opprivende eller etterlengtet brudd. Brudd i og avslutning av relasjoner tilhører det å leve sosialt og i forbindelser til andre mennesker, og er følgelig like normalt som det å begynne eller være i forhold til andre.
Ibsens Nora ‘går’, hun forlater i et ‘Dukkehjem’ sin kjære Helmer. I en av Paul Simon‘s mest populære låter fra 70-tallet heter det at det finnes ’50 måter å forlate sin kjæreste på’. Popsanger handler ofte om de to avgjørende sidene ved kjærlighetsforhold; når forholdet oppstår gjennom forelskelse og når forhold tar slutt eller brytes. Dette siste, hva som får folk til å avbryte kontakt og forbindelser, avslutte et felelskap, gjøre det slutt, å gå ut av forhold og å bryte med hverandre; alt dette er egentlig et lite utforsket fenomen. Det inntreffer i alle typer av forhold mellom mennesker, i familier, mellom venner og kolleger, mellom naboer, og mellom kjærester og ektefeller.
Litteratur:
Berscheid, Ellen (April 1999). «The greening of relationship science». American Psychologist. 4 54 (4): 260–266. doi:10.1037/0003-066X.54.4.260. PMID 10217995.
Berscheid, E., & Peplau, L.A. (1983). The emerging science of relationships. In H.H. Kelley, et al. (Eds.), Close relationships. (pp. 1–19). New York: W.H. Freeman and Company.
Levinger, G. (1983). Development and change. In H.H. Kelley, et al. (Eds.), Close relationships. (pp. 315–359). New York: W.H. Freeman and Company.
Fincham, F.D., & Beach, S.R.H. (2010). Of Memes and Marriage: Toward a Positive Relationship Science. Journal of Family Theory & Review, 2, 4–24.
Poquérusse, Jessie. «The Neuroscience of Sharing».
Snyder, C.R., & Lopez, Shane, J. (2007). «Positive psychology: the scientific and practical explorations of human strengths.», Thousand Oaks, California: Sage Publications, 297–321.
.
Imaginære reiser og flytende skrivning 