«Indeed, nothing about Musil is easy.» (Robert Kimball)
Den østeriske forfatteren Robert Musil ble født i 1880 og døde i 1942.
Han gjorde suksess som forfatter med boken ‘Den unge Tørless’ som kom ut i 1906; senere arbeidet han størsteparten av sitt liv som skribent og journalist der han skrev en rekke bokanmeldelser og essayer om samtidens kultur.
Fra 1924 til sin død i 1942 av hjerneblødning, typisk nok mens han bedrev morgengymnastikk, arbeidet han på sin store ufullførte roman ’Mannen uten egenskaper’. Musils hovedverk ble aldri fullført, og kom ut bindvis i 1930, 1931 og 1943. Denne boken regnes i dag som blant de største romaner som overhodet er skrevet på det tyske språk. Musil sa selv at formålet med romanen er å gi en slags hjelp i det å forstå og kunne komme overens med den moderne virkeligheten.
Hanna Hickman sier i ‘Robert Musil og Wien-kulturen‘ (1984) om boken at:
«Den representerer intet mindre enn forsøket på å kartlegge det mulige livet til et sant Moderne Menneske, en som har befridd seg selv fra alle begrensningene i samfunnet, religion og konvensjoner, som har gjort brede studier, tenkt dypt og som søker å utforme livet sitt ut fra fornuftens logikk og følelser på en og samme tid.»
Musil brukte sin kreative energi på å forstå hva Europas krise og det det europeiske menneske gjorde med seg selv og gjorde seg selv til både i ‘Mannen uten egenskaper’, men også i en serie av skarpsindige essays som er samlet på engelsk under den treffende tittelen ‘Presisjon og sjel’, og i nylig oversatt notater med tittelen ‘Dagbøker 1899-1941.’
Musil forsøkte å forene sitt syn på hvorledes vårt sinn fungerer og hvordan vi fungerer psykologisk og personlig med en gjennomtenkt etisk referanseramme for å leve et riktig liv. For Musil er det levde personlige livet ikke en ferdigpakket sekvens av handlinger og ideer som følger etter hverandre, men et flytende vev som endrer seg fra et minutt til det neste, og der ideer og handlinger ikke kan skjelnes fra følelser og fornemmelser. I bøkene og essayene ønsker Musil å engasjere oss på direkte måter i den moderne kulturens utfordringer og problemer. Språket og vårt forhold til språket er sentralt for Musil, det er primært referensielt men samtidig viser det på en mysteriøs måte utover den empiriske virkeligheten. Musils mål er å hjelpe moderne menensker til forandringer slik at våre ideer og verdier avspeiler våre liv i en moderne verden, og ikke utslitte og utbrukte ideer og verdier fra tidligere århundrer. Han vil hjelpe oss til å finne frem til presisjon i vår omgang med sjelen eller i ting som handler om sjelen.
Samfunnsorden og avvik
» Vi har fastslått at respektable mennesker er dypt tiltrukket av kriminalitet, men selvfølgelig bare i sin fantasi. Vi kan legge til at kriminelle, når vi hører dem snakke, nesten uten unntak ville like å bli betraktet som respektable mennesker. Slik vi kan komme fram til en definisjon: Forbrytelser er den fortettede formen, blant syndere, av alt det andre mennesker tar ut i små uregelmessigheter, i fantasien sin og i utallige smålige hverdagslige handlinger og holdninger preget av skadefryd og ondskap. Vi kunne også si: Forbrytelser ligger i luften og søker bare minste motstands vei, som leder dem til bestemte personer. Vi kan si at mens de er handlinger til individer som er ute av stand til å oppføre seg moralsk, er de i hovedsak fortettede uttrykk for en slags generell menneskelig mistilpasning der skillet mellom det gode og det onde står på spill.»
Mennesket uten egenskaper
Musil skriver om denne moderne typen:
«His appearance gives no clue to what his profession might be, and yet he doesn’t look like a man without a profession either. He always knows what to do. He knows how to gaze into a woman’s eyes. He can put his mind to any question at any time. He can box. He is gifted, strong-willed, open-minded, fearless, tenacious, dashing, circumspect—why quibble, suppose we grant him all those qualities—yet he has none of them! They have made him what he is, they have set his course for him, and yet they don’t belong to him. When he is angry, something in him laughs. When he is sad, he is up to something. When something moves him, he turns against it. He’ll always see a good side to every bad action. What he thinks of anything will always depend on some possible context—nothing is, to him, what it is: everything is subject to change, in flux, part of a whole, of an infinite number of wholes presumably adding up to a super-whole that, however, he knows nothing about.»
Litteraturliste:
Amman, Klaus (2007), Robert Musil – Literatur und Politik, mit einer Neuedition ausgewählter politischer Schriften aus dem Nachlass , Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag.
Bloom, Harold, (ed.) (2005), Robert Musil’s The Man without Qualities, Philadelphia: Chelsea House Publishers.
Böhme, Hartmut (1974), Anomie und Entfremdung: Literatursoziologische Untersuchungen zu den Essays Robert Musils und seinem Roman “Der Mann ohne Eigenschaften”, Kronberg/Taunus: Scriptor.
Bringazi, Friedrich (1998), Robert Musil und die Mythen der Nation, Nationalismus als Ausdruck subjektiver Identitätsdefekte , Frankfurt am Main: Peter Lang.
Karl Corino: Robert Musil. Eine Biographie. Rowohlt-Verlag, Reinbek bei Hamburg 2003.
Corino, Karl (1988), Robert Musil, Leben und Werk in Bildern und Texten, Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag.
Dinklage, Karl (ed.) (1960), Robert Musil; Leben, Werk, Wirkung, Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag.
Dresler-Brumme, Charlotte (1986), Nietzsches Philosophie in Musils Roman “Der Mann ohne Eigenschaften” , Frankfurt am Main: Athenäum.
Fanta, Walter (2000), Die Entstehungsgeschichte des “Mann ohne Eigenschaften” von Robert Musil , Wien: Bohlau.
Freed, Mark M. (2007), Robert Musil’s other postmodernism: essayismus, textual subjectivity, and the philosophical discourse of modernity , in Comparative literature studies, Vol.44, No.3, p. 231-253.
—— (2011), Robert Musil and the nonmodern, New York/London: Continuum.
Jonsson, Stefan (2000), Subject without nation; Robert Musil and the history of modern identity , Durham & London: Duke University Press.
Herbert Kraft: Musil. Zsolnay-Verlag, Wien 2003.
Luft, David S. (1980), Robert Musil and the crisis of European culture 1880-1942, Berkeley, Los Angeles, London: University of California Press.
—— (2003), Eros and inwardness in Vienna: Weininger, Musil, Doderer, Chicago: University of Chicago Press.
Martens, Gunther (1999) Ein Text ohne Ende für den Denkenden, Zum Verhältnis von Literatur und Philosophie in Robert Musils Der Mann ohne Eigenschaften , Bern, Berlin, Bruxelles, Frankfurt am Main, New York, Paris, Wien: Peter Lang.
McBride, Patrizia C. (2000), On the utility of art for politics: Musil’s “Armed truce of ideas”, The German Quarterly, vol.73, No.4, pp.366-386.
—— (2006),The void of ethics, Robert Musil and the experience of modernity, Evanston: Northwestern University Press.
Mehigan, Tim (2003), The critical response to Robert Musil’s The man without qualities, Rochester, NY: Camden House.
Müller, Götz (1972), Ideologiekritik und Metasprache in Robert Musils Roman ‘Der Mann ohne Eigenschaften’ , München: Salzburg.
Neymehr, Barbara; (2005), Psychologie als Kulturdiagnose, Musils Epochenroman Der Mann ohne Eigenschaften , Heidelberg: Universitätsverlag Winter.
Roth, Marie-Louise (1972), Robert Musil, Ethik und Ästhetik, Zum theoretischen Werk des Dichters , München: Pauls List Verlag.
Sebastian, Thomas (2005), The intersection of science and literature in Musil’s The Man without Qualities , Rochester and Suffolk, Camden House.
Shin, Jiyoung (2008), Der “bewusste Utopismus” im Mann ohne Eigenschaften von Robert Musil , Würzburg: Königshausen & Neumann.
Imaginære reiser og flytende skrivning 