Samfunn, depresjon og kampen for ‘psykens stilling’ i moderne psykiatri: Hva er det i våre moderne vestlige velferdssamfunn som gjør folk mer og mer nedtrykt, nedstemt, uten håp for fremtiden?

«Dette er situasjon i det nye tusenåret: Nesten alle er deprimert. Det er en vitenskapelig uhyrlighet. Hvordan skjedde det?»/»That is the situation in the new millennium: Almost everybody is depressed. This is a scientific travesty. How did it happen?» (Edwin Shorter)

«There is, perhaps, a key functional role for depression in human existence. When we become depressed, it is a sign that we are at a dead end; perhaps our judgments were wrong about something or someone, and we should change course. Depression, like pain, has a meaning. Our job is not simply to eradicate it but also to find out what it means.» ((On Depression. Drugs, Diagnosis, and Despair in the Modern World. NASSIR GHAEMI. 2013)

nnledning: 

Hvor finner jeg terapeuten min? Jeg trenger hjelp, hvem kan gi med denne hjelpen? Det finnes alle slags menneskeskikkelser i livet mitt, reelle, og virkelige, hvem er mine hjelpere? Skal jeg gå til reelle eksisterende hjelpere, noen ganger profesjonelle? Eller skal jeg søke til det imaginære som i andre kulturelle sfærer, til skikkelser som mestrer egne hjelperoller fra gammelt av?

Vi innser at den mentale siden ved menneskelivet er forbundet med en komplisert sosial og verdismessig foranking og dynamikk, våre mentale tilstander og vårt indre psykologiske liv fungrer i en komplsert sosial og kulturell sammenheng som bare med komplikasjoner til følge lar seg køsrive og adskille fra det sosiale og verdimessg-kulturelle livssammenhengen. De hører ikke bare til i vårt indre, i den ‘psykologiske realiteten’ men er like mye en del av og inngår i den samfunnsmessige tilværelsen vi lever i.

Også når vi opplever psykologiske forstyrrelser og lidelser  – som f.eks. depressive plager – er disse sosiale og del av vårt ytre sosiale liv. Det er både lett å oppleve at det er slik hos den som f.eks er deprimert, hvor sterkt ens sosiale tilværelse preger plagene er har. Og for forskerne – dersom de i det hele tatt greier å tenke utover ‘hjernen’ og hjernekjemi og alle slags biologiske variabler og parametre som overskygger mentale tilstander sosiale bestemthet.

Psykologiske fenomeners sosiale karakter har –  tross at den er så selvsagt  – aldri vært lett å forstå. Til tross for at at ingen tviler på at et komplisert sett sett av sosiale og kulturelle påvirkninger og forhold er involvert i utformingen av våre mest intime tanker, følelser og handlinger, er den fremherskende oppfatningen i dag at psykologi handler om noe som overveiende foregår inne i hodene og kroppen vår, der de viktigste påvirkninger er gener, hormoner, hjernen, og egne psykologiske prosesser som gir opphav til våre tanker og følelser og motiver. ‘Hjernen er alene’, synger De Lillos, og er i takt med moderne psykologis neglisjering av de sosiokulturelle og sosiomoralske aspektene ved våre mentale forstyrrelser.

Kanskje skyldes denne ‘asosiale’ måten å forstå menneskets psykologi på fra en slags fremmedgjøring i fleste vestlig-moderne samfunn som gjør at våre individuelle liv virker å være adskilt og løsrevet fra våre sosiale relasjoner. (For en fin analyse av denne problematikken, se f.eks. Carl Ratner: Vygotsky’s Sociohistorical Psychology and its Contemporary Applications. 1991)

Dette betraktningssettet påvirker ikke minst hvorledes vi forstår våre vanlige mentale forstyrrelser og plager.

Depresjon og alle slags ulike depressive plager definert helt ut i de tynneste kategoriene er faglig sett en av de mest interessant og utfordrende psykiatriske lidelser, av en rekke ulike grunner Det er et viktig møtepunkt for striden mellom biologiske og samfunnsmessige perspektiver på mentale plager.

For selv om depreesive plager er sosial forankrede og preget, det kan ikke være noen tvil om at depressive lidelser har en sterk biologisk forankring i nevrokjemiske i endrete hjerneprosesser og hjernesystemiske konfigurasjoner mellom samarbeidende nevronale hjernesystemr, samtidig som det heller ikke kan være noen tvil om at forekomsten av depressive lidelser er sterkt påvirket av utviklingen i samfunnsmessige og sosiokulturelle forhold og livsbetingelser.

Forekomsten av depressive lidelser har økt voldsomt i moderne vestlige samfunn de siste tiårene, antagelig særlig i de yngre generasjonene. Allikevel har det blitt gjort neste forbløffende lite for å utforskje hvorfor det er slik. Fremdeles har vi bare usikker viten om hvilke spesifikke sosiokulturelle faktorer og forhold som innvirker på fremveksten av depressive plager hos enkeltindivider eller i sosiale grupper som yngre, kvinner, eldre menn, osv.. , og hvordan disse kan håndteres under behandlingen av pasientene.

Avklaringen av denne faglige konstroversen de kommende tiårene- for det vil ta lang tid -vil ha stor betydning for hvorledes vi etterhvert kommer til å forstå forholdet mellom psykiatri og samfunn.

Depressive lidelser historie og sosiologi: Historien om ‘medikalisering’ av menneskelige sosiale og livsproblemer

En etnografisk granskning av depresjon og individuelle personer som opplever å bli rammet av depressive lidelser.

«When I began working on this book in 1995, I was astonished by the absence of the social history and historical sociology of depression in Great Britain and the United States.»  ( Alain Ehrenberg, Weariness of the Self. Diagnosing the History of Depression in the Contemporary Age. 1998/2010)

Depresjonsdiagnoser

«Diagnostic chaos reigned, and the reason for this had to do with the very nature of the depressive
phenomenon: that is, its incredible heterogeneity.» (Ehrenberg)

Noen gode nettsteder om depresjon og samfunn:

A depression inducing society?

En kommentar om “Samfunn, depresjon og kampen for ‘psykens stilling’ i moderne psykiatri: Hva er det i våre moderne vestlige velferdssamfunn som gjør folk mer og mer nedtrykt, nedstemt, uten håp for fremtiden?

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s