Bokpresentasjon: ‘Eslenes visdom. Om å finne roen i en kaotisk verden’ (2009)

images (1) last nedDen venstreorienterte marxisten Andy Merrifield beretter i denne boken om sin meditative vandring langs pittoreske veier og stier gjennom den sørfranske landsbygden i selskap med et lånt sjokoladefarget esel som heter Gribouille (navnet betyr noe så passende som ‘skriblerier’).

Merrifields vandring er inspirert av forfatteren Robert Louis Stevensons bok «Reiser med et esel i Cevennes» som kom ut i 1879.

Geografiprofessoren og forfatteren beskriver først sitt møte med en flokk esler og hvordan han bestemmer seg for å velge et av dem som ledsager på en fottur. Det lykkelig utvalgte reisefølget med navnet ‘Gribouille’ puster han beroligende over skulderen mens de går. Tempoet er langsomt, uendelig langsomt. Gribouille er som esler gjerne er, stillferdig og uendelig trøstende. Det finnes mange vanskelige ting i denne verden. De fleste av dem mildnes litt etter litt når man befinner seg i et selskap som kun rommer et esel.

images (1)«Hvis du står bak et esel, ligner ørene på englevinger, som flagrer i vinden, to fleksible håndtak som du kan gripe tak i for å komme i gang, for å flyte oppover mot himmelen, opp dit og videre forbi fjellene.»

Senere skriver Merrifield om hva som skjer med hans person underveis i den langsomme vandringen sammen med et dyr;

«Sammen med Gribouille, passerte hele mitt liv revy foran meg… Jeg er ikke lenger den samme personen som jeg var da jeg ga meg i kast med denne boken, denne turen.»

«Tiden bremses ned når man er sammen med esler. I deres selskap skjer ting stille og metodisk. Det er vanskelig å glemme deres uskyldige blikk. Det er en ro som gjør en rolig. Tankene dine vandrer, du drømmer, du svever et annet sted, men en måte du er fortsatt veldig til stede.»

imagesUtover det språkløse eslet er også mer språklige og kommunikative skikkelser som Heidegger, Schubert, Chesterton og andre Merrifields åndelige følgesvenner på denne reisen.

Selv om ferden går gjennom karakteristiske ytre landskaper er Merrifield mest av alt på jakt etter sitt eget tapte indre selv:

«Hittil hadde jeg på en måte levd mitt liv vikarierende, modellert meg selv etter andre, en karakter i en bok, en berømt forfatter, en kjent professor.»

Merrifield søker stillhet etter et liv i støy; mens han går hører han uten å anstrenge seg regn, fugler, insekter, kirkeklokker, vind og ugler – noen av disse for første gang.  Mot slutten av vandringen sier han at:

«Jeg ikke kan unngå å tenke at dagdrømmer skaper oss, at vårt lille liv avrundes gjennom dagdrøm heller enn av søvn, » –

«ekte lykke kommer uforutsette steder, gjennom overraskende vendinger og skifter, gjennom ærlighet.»

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s