Litt om ‘krigen mot kreft’

For mer enn 40 år siden, i 1971, erklærte den senere så beryktede amerikanske presidenten Richard Nixon og hans administrasjon ‘krig mot kreften’.

I februar 2011 kunngjorde president Barack Obama  karakteristisk nok et mildere initiativ der innsatsen handler om å søke ‘kur for kreft i vår tid.’ Stortromma er sjelden langt unna når store staters ledere annonserer sine ambisjoner.

Kreftkrigen på 70-tallet omtales i etterhånd som en prematur krig. Det var en krig der man ikke kjente fienden særlig godt og der våpenarsenalet var heller lite utviklet. I de mer enn 40 årene som har gått har man nettopp bedre lært å kjenne den utfordrende fienden og dens mange ansikter, fremtoninger og mottrekk.

Kreft er en form-skiftende sykdom med et kolossal mangfold, og kan ikke betraktes som en enkelt, monolittisk enhet. Nøkkelen til kreftens problem ligger i det faktum at det ikke finnes noe slikt som kreft – i stedet finnes det hundrevis av forskjellige kreftsykdommer. Og mens alle typene kreft kjennetegnes av ukontrollert cellevekst, varierer de underliggende genetiske og molekylære årsaker enormt. Det er derfor ikke særlig overraskende at mens noen typer kreft reagerer godt på behandling, så er det andre typer som for eksempel kreft i bukspyttkjertelen og blærekreft, som er svært vanskelig å behandle.

imagesI boken ‘Alle sykdommers keiser. En kreftens biografi’ (2010) rapporterer den kjente onkologen og kreftforskeren Siddhartha Murkherjee både fra våre dagers kreftfronter men kanskje like mye fra kreftens omkring 4000 årige historie.

Kreft begynner når en enkelt celle, blant alle billionene av celler i en menneskekropp, begynner å vokse ut av kontroll. Lymfomer, leukemi, maligne melanomer, sarkom er alle ulike vrsjoner av denne begynnelsen, en mikroskopisk ulykke, en mutasjon i en celle.
Alle celler stammer fra en celle; ‘omnis cellula e e cellula cellula’.

Cellevekst er hemmeligheten bak alt som er levende, kilden til vår evne til å bygge, tilpasse, reparere oss selv. Kreftcellene er opprørere blant våre egne celler som utkonkurrerer  resten.

«Kan man forestille seg at kreft en kan i fremtiden vil forsvinne? Er det mulig å utrydde denne sykdommen fra våre organer og samfunn for alltid? «

Kreft er og vil antagelig alltid være en del av byrden vi bærer med oss – det greske ordet onkos betyr «masse» eller byrde. Mukherjee skriver:

«Kreft er faktisk en byrde som er innebygd i vårt genom, den blygrå motvekten til våre ambisjoner om udødelighet. (-) Vi kan kvitte oss med kreft, bare i den utstrekning vi kan kvitte oss med prosessene i vår fysiologi som er avhengige av vekst –  aldring, regerasjon, helbredelse, reproduksjon.»

«Hvis vi søker udødelighet, så er det også det kreftcellen gjør, i en temmelig pervers mening av ordet.»

Mukherjee skriver at når det gjelder kreft er det mer det –

«å dø, enda mer enn døden, som definerer sykdommen.»

Lidelsesfortellerne, de uttallige reisende som har måttet besøke sykdommens rike har spilt en viktig rolle i fremveksten av den moderne kunnskapen om kreft. For kreftskolen er en livets skole som handler om fryktelige sykdomsforløp, krevende sykehusopphold og behandlinger, ofte langsomme og trukket ut i tid.

Men ‘onkos’ kommer fra det gamle indoeuropeiske ordet ‘nek’, som betyr å bære byrden. Det handler om den umiskjennelige menneskelige viljen til å overliste, å overleve og leve videre.

Mukherjee har som andre kreftleger sett mange pasienter reise inn i den mørke natten.

«Men det er sikkert det mest sublime øyeblikk i mitt kliniske liv å kunne se reisen i revers, det å møte menn og kvinner på vei hjem fra det fremmed land, for å se dem på så nært hold, mens de kjemper seg tilbake.»

 

2 kommentarer om “Litt om ‘krigen mot kreft’

    1. Takk. jeg har boken og leste den på engelsk en gang, må være flere tiår siden. Jeg skal finne den igjen en av de nærmeste dagene. Takk for tipset- jeg tenkte faktisk på boken tidligere i dag og at jeg burde finne den frem i bokjungelen her i huset….takk en gang til.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s