Om hva poesi kan brukes til og hva man kan lære av å lese poesi ?

I vår materialistiske og saklige tidsalder har vi en følelse av at vi hverken har tid eller råd til å beskjeftige oss med unyttige ting. Alt som ikke kan omgjøres til lønnsom og profitabel virksomhet oppfattes mer og mer som en byrde som vi må kvitte oss med. Vi omregner alt menneskelig til det nye maksimerende språket; f.eks. snakker vi nå om det å ta vare på og bry seg om andre mennesker som har behov for det, som barn og eldre og våre nærmeste, som en ‘omsorgsbyrde’ som hviler på oss. Den altomfattende omregningen av alt menneskelig til tekniske fenomener, markedsstørrelser og pengeverdier fører i det stille med seg en undergraving av det menneskelige språket, slik at det språket vi er henvist til å tale og uttrykke oss gjennom mest av alt er en språkslum

I en slik pengejaget og effektivitetens tid, hva slags nytte kan vi fortsatt ha av noe slikt som poesi? Dikt? Lyrikk? Vers? Riktignok trenger vi alle tilgang til pauser fra samfunnet og pengejaget, men til det har vi all slags tilrettelagt og profesjonalisert innrettet underholdning, terapier og annen avveksling. Hva er poenget med å beskjeftige seg med andre ting som hverken er saklige eller bidrar til økt statur, bedre inntekter, lavere skatt eller bedre pensjonsordning? Mens det moderne samfunnet omsetter alt til penger og forretninger, blir poesien stående stakkarslig tilbake med hatten i hånde. Vårt fantasiliv og vår imaginalitet, våre drømmer blir underlagt markedskreftene og kommersialisering i form av strømlineformete varer og produkter i den moderne musikk, bok- og filmindustrien.

Poesien derimot kan åpenbart ikke bidra med noe som helst i den moderne pengegaloppen.

Finnes det da noen gode grunner til å fortsette å bruke tiden på å lese eller skrive poesi? Hva trenger vi egentlig poesi til når den ikke kan brukes til å tjene penger på eller underholde de store betalende massene? Hva kan poesi gjøre for eller med oss som ikke gjøres bedre og mer effektivt gjennom fantasi-indiustrien og av en eller annen sort profesjonell terapi eller behandling eller rekreasjonsaktivitet?

P.B. Shelley skriver:

«Poesien trekker sløret til side fra verdens skjulte skjønnhet, og får det som er velkjent til å framtre som nytt og ukjent”. 

Heidegger om poesiens språk

Richard Rorty har pekt på at fremhevingen det poetiske språkets menneskelige betydning spiller en avgjørende rolle for den tyske filosofen Heidegger: han sier det slik:

«en måte å beskrive hva Heidegger gjør i sine senere verker er å betrakte han som forsvarer for poeter mot filosofene.»

 Kampen mot ordene, med ordene

T. Hulme:

«The great aim is accurate, precise and definite description. The first thing is to recognise how extraordinarily difficult this is. It is no mere matter of carefulness: you have to use language, and language is by its very nature a communal thing; that is, it expresses never the exact thing but a compromise – that which is common to you, me and everybody. But each man sees a little differently, and to get out clearly and exactly what he does see, he must have a terrific struggle with language, whether it be with words or the technique of other arts. Language has its own special nature, its own conventions and communal ideas. It is only by a concentrated effort of mind that you can hold it fixed to your own purpose.»

 

 

 

 

 

Litteratur:

 

AristotlePoetics, in The Complete Works of Aristotle, ed. Jonathan Barnes. Cambridge: Cambridge University Press, 1988

 

En kommentar om “Om hva poesi kan brukes til og hva man kan lære av å lese poesi ?

  1. Et vindpust strøk forbi kinnet,
    etterlot seg et kort minne
    som snart forsvant.

    En setning kom ut av et menneske,
    etterlot seg et minne som
    festa seg et sted.

    Et minne utløste en ubrukt tanke
    som utløste setningen,
    jeg trenger deg.

    De to gikk ut
    og et vindpust
    strøk forbi to kinn.

    Et stunt dikt ble til i løpet av et par minutter, ingen kostnad, men heller ingen fortjeneste, bare en menneskelig trang som vi ikke helt vet hvor kommer fra, som et vindpust.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s