Om demoralisering og psykiske lidelser


«Hovedproblemet til alle pasienter som kommer til psykoterapi er demoralisering og alle psykoterapeutiske skoler som virker gjør det gjennom deres evne til å gjenopprette pasientens moral.»
(Frank)

Bakteppe: Vår faglige og folkelige forståelse av menneskers psykiske lidelser og kriser blir i vår vitenskapelige tidsalder mer og mer deformert av en ensidig teknisk og objektiverende tilnærming. Tilknytningen til det opplevelsesmessige og subjektive, det viljesmessige og personlige, det som uunngåelig handler om egne valg og moral og ansvar svekkes og blir vanskeligere å ta vare på i det psykiske helsevesenet, for fagpersoner og den enkelte pasienten, såvel som ute i det sosiale livet. Følgelig må det føres en iherdig strid for å bevare denne tilknytningen til den levde menneskeligheten, for å sikre at fagligheten ikke blir en begrensende og hemmende faglighet.

På samme måte som man har påvist at det finnes felles ‘menneskelige’ faktorer i alle former for virkningsfull og teknisk preget psykologisk behandling, så finnes det antagelig noen viktige felles og ‘menneskelige’ faktorer i ulike former for psykiske lidelser. Hva slags rolle fellesfaktorer spiller for fremkomsten av en gitt psykisk lidelse i forhold til rollen til mer spesifikt virkende faktorer er i mange tilfeller ikke særlig godt avklart. Man har i moderne psykiatri vært mer opptatt av de tingene som er som kan skille psykiske lidelser fra hverandre som objektive og kausalt betingete tilstander .

Men det finnes også tilnærminger som retter oppmerksomheten mot det som kan være felles for psykiske plager.  Frank skriver at:

«Uansett hva som er kilden til symptomene, så vil symptomene samvirke på to måter med demoralisering. For det første, jo mer demoralisert en person er, desto alvorligere pleier symptomene å være. Pasienter som er plaget med tvangstanker
opplever at de blir verre når de er nedstemte. For det andre, ved å lamme personens mestringsevner forsterkes hans følelse av å mislykkes.«

Begrepet ‘demoralisering’ og ‘demoraliseringshypotesen’ ble brakt inn i sentrum av tenkningen om psykiske lidelser og psykologisk behandling av Jerome Frank (1909-2005) på 70-tallet.

På engelsk betyr demoralisering to ting:

(1) «to deprive [a person or persons] of spirit, courage, discipline, etc., destroy the morale of»; og 

(2) «to throw [a person] into disorder or confusion, bewilder». 

Hvilke følger har demoralisering for hvordan man forstår psykologisk behandling?

Remoralisering er bærebjelken i psykologisk behandling i følge Frank; psykologisk terapi kan derfor ikke oppfattes som en teknisk og medisinsk-psykiatrisk fremgangsmåte men er heller overraskende lik disipliner som retorikk og hermeneutikk som handler om tolkning, overtalelse og mening. For å hjelpe pasienter ut av en tilstand av demoralisering kreves det aktiv deltakelse i en meningsdannende prosess der terapeuten gjennom overtalelse, overbevisning og andre former for dialogisk kommunikasjon får i gang en remoraliseringsprosess sammen med pasienten.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s