“Fornuftens søvn frembringer monstre”: Om fornuft, forestillinger og internett som sosial kontekst

Den store spanske maleren Francisco de Goya (1746-1828) skapte mot slutten av 1700-tallet en berømt bildeserie med tittelen ‘Los Caprichos.’

Det kanskje best kjente av disse bildene er antagelig ‘El sueno de la razon produce monstruos’; som oversatt til norsk lyder noe sånt som ‘Fornuftens søvn frembringer monstre’.

Det finnes ulike tolkninger av Goyas bilde. Den vanlige oppfatningen er at det demonstrerer at en sosialt forankret fornuft må styre fantasiens irrasjonelle krefter; vi må vise vaktsomhet ellers kan “mørkets krefter” bli sluppet løs på menneskeheten.

Den britiske filosofen Robin Blackburn reflekterer på følgende vis omkring Goyas bilde:

“Goya mente at mange av menneskehetens dumheter er en følge av “fornuftens søvn”. Det finnes alltid folk som forteller oss hva vi ønsker, hvordan de vil gi oss det, og hva vi skal tro. Overbevisninger er smittsomme, og folk kan få andre overbevist om nesten hva som helst. Vi er typisk innstillte på å tro at våre veier, vår tro, vår religion, vår politikk er bedre enn andres, eller at våre Gud-gitte rettigheter går foran andres eller at våre interesser krever defensive angrep eller at vi kommer dem i forkjøpet med angrep rettet mot dem. I bunn og grunn er det for ideer at folk dreper hverandre. Det er på grunn av ideer om hvordan andre er eller hva vi selv er, eller hva våre interesser eller rettigheter krever av oss at vi går til krig, eller undertrykke andre med god samvittighet, eller til og med noen ganger samtykker i vår egen undertrykkelse av andre.”

Menneskenes mangfoldige ideer og hjernespinn og deres sosiale og ansvarlige handlinger er heldigvis som regel to vel adskilte verdener; dette fordi vi stort sett er og forsøker å være fornuftige og realistiske vesener. Selv om forestillingskraften og fantasien er vesentlige for dybden og bredden i den menneskelige tenkeevne, så setter vi ut i livet kun ideer som vi mener er godt utprøvde og bekreftete, balanserte og gjennomtenkte og som vi tror ikke representerer noen større fare for oss selv eller andre. Dette er nettopp en av de viktigste sidene ved å være og handle fornuftig. Det kan også se ut som om evnen til å være fornuftig eller rasjonell ikke utelukkende kan forståes som noe et individ er utrustet med; som en evne vi besitter på egen hånd.

Den russiske psykologen Lev Vygotsky mente at fornuften mest av alt er en ‘transaksjonell’ og sosial evne. Det er en evne vi tilegner oss gjennom og på et vis deler med andre fornuftige sosiale aktører, evnen til å fungere på grunnlag av fornuft synes å være forankret i og bli støttet av bestemte sosiale betingelser; Vygotsky mente altså at rasjonalitet er samfunnsmessig organisert.

På samme tid er det viktig å erkjenne at mennesker gjerne er langt sterkere preget og ledet av sin egen indre fantasiprosess og fantasigenererte verden enn vi vanligvis liker å innrømme. Mye av vår mer personlige private virkelighet og oppfatninger er nok ganske sterkt påvirket av den sentrale rollen som fantasi og innbildninger har i alt mentalt liv. Som Goyas bilde forsøker å vise kan dette være en risiko på mer enn en måte. Når fantasiverdenen f.eks. bygges ut til en ubalansert politisk ideologi med ekstreme synspunkter på virkeligheten og andre mennesker, og samtidig inneholder sterke oppfordringer til handling, da er det fare på ferde. I våre dager med internett og sosiale medier er denne problemstillingen kanskje blitt en enda viktigere utfordring for samfunnet.

Internett og sosial forsterking av ideer

I den norske terrorsaken handler Anders Behring Breiviks utvikling til historiens verste norske massemorder også om den friheten som anonymitet på nettet gir: Internett reiser en rekke nye spørsmål –

Hva gjør folk og hva skjer med dem under betingelser der de er sikret fullstendig anonymitet? Oppfører vi oss på samme måte som når i må være oss selv, i full åpenhet og under fullt navn? Viser vi samme grad av forsiktighet og ansvarsfullhet når vi kan opptre uten å bli gjenkjent?

Den kjente amerikanske sosialpsykologen Kenneth Gergenstilte slike i en undersøkelse publisert under med tittelen ‘Avvikende atferd i mørke’ noen viktige spørsmål om vår opptreden under anonymitet. Han oppdaget da at anonymitet endrer menneskelig atferd på viktige måter. Det kan se ut som om vi har en tendens til å oppføre oss mindre ansvarsfullt under anonymitet, vi føler vi kan slippe unna med ting, vi trenger ikke stå til regnskap for andre på normal måte.

I boken ‘En milliard onde tanker‘ (2011) viser forskerne Ogas og Goddam til Kenneth Gergens sosialpsykologiske forskning og skriver –  

“Hva gjør folk under betingelser der de er sikret fullstendig anonymitet? (-) Internett er som et mye, mye større versjon av Gergeneksperimentet”. 

Internett med sosiale medier og den såkalte bloggsfæren byr på enorme og lett tilgjengelige muligheter for ideologisk virksomhet og forsterking som både kan fungere konstruktivt og ødeleggende. Gjennom internett og med mulighetene for ansvarsløshet, frihet og anonymitet øker farene for at ‘fornuften sovner inn’.

Vi vet at ondskap ofte henger sammen med ideer; i det moderne samfunn har den ‘idealistiske ondskapen’ fått gode vektsvilkår.

Enkeltpersoner, sekter og nettverk av aktive personer og grupper kan nå ganske enkelt bygge ut tilsynelatende rasjonelle og plausible ideologiske universer som oppnår virtuell bekreftelse og støtte uten noen gang å ha vært sjekket ordentlig ut mot virkeligheten eller i reelle konsensuelle prosesser.

De som står bak disse tilsynelatende rasjonelt funderte ideologiske modellene kan etterhvert komme til å tro og føle at tankene deres er ‘sanne’ og ‘virkelige’ fordi de får omfattende og sterk støtte via talløse usynlige på nettet.

Etter 22.7 vet vi mer om det som kalles ‘den mørke siden’ ved internett-friheten; hvor grenseløst alvorlige følger nettisolasjon og den pågående IT-induserte understøtting av ekstreme og fascistiske synspunkter kan få. Er tilfellet ABB en illustrasjon av Mozorozs påpekning av hvor mangelfull cyber-utopiene er –

 ”den naive troen på den frigjørende naturen til online kommunikasjon som hviler på motvilje mot å erkjenne dens ulemper.”

Den svenske terroreksperten Magnus Randstorp sier i et intervju om gjerningsmannen Anders Behring Breivik i Aftenposten:

“Argumentasjonen avslører en totalt manglende evne til kritisk tankegang. Ideologien han står for sluker han rått, uten å stille noen spørsmål ved den. Evne til analyse hadde han utviklet om han hadde gått på universitetet og deltatt i offentlige debatter. I stedet har han sittet for seg selv i isolasjon, og kokt sammen ideer. (-) Han fremstår som en kaptein på et romskip som surrer ute i rommet. Han har skapt sitt eget lille univers som har lite med virkeligheten å gjøre. Breivik lever på mange måter livet sitt online. På nettet har han kunnet leve ut sine krigsfantasier helt konsekvensløst, og han har levd seg mer og mer inn i dette universet”.

Det nyttes overflatiske og forhastetet uttrykk som ‘ensom ulv som har forlest seg på ekstreme ideologier‘. Jeg er ikke så sikker på om gjerningsmannen har vært mer ensom enn det mange av oss andre nordmenn er – kanskje er det mange ‘ensomme ulver’ under utvikling der ute i det norske sosiale landskapet? Den idemessige og sosiale dynamikken som oppstår gjennom de kommunikasjons- og sosiale mediene må gjennomtenkes på en langt grundigere måte når de gjelder effektene de har på individer og samfunnsliv. Vi vet fortsatt ikke hvilket skadepotensiale prosessen har i et bredere samfunnsmessig perspektiv, og ikke minst hvorledes det kan unngåes. Ute på nettstedene, bare noen tasteklikk utenfor den ordinære konsensusstyrte virkeligheten formulerer merkelige, selvhenførte og sosialt isolerte individer forvrengte og skrudde innbildninger og de finner like lett noen som er interessert i å gi støtte og oppmerksomhet til fantasiene og deres tiltakende selvhenførelse.

I kommentarartikkelen i New Statesman beskriver Guy Walters mekanismen slik:

“Takket være sosiale medier kunne Breivik raskt koble seg opp mot det han selv anså som tusenvis av likesinnede sjeler på Facebook. Mye av “Manifestet” hans omhandler det å bygge og vedlikeholde slike nettverk ..(-) På denne måten kunne Breivik føle at han deltok i en felles opplagt virksomhet, og når dette ble kombinert med hans politiske vilje ble det skapt en ‘Lifton-situasjon’ der drap betraktet som ble moralsk forsvarlig.”

‘Lifton-situasjon’: Kan normale og ordinære mennesker gjøre grusomme ting mot andre?

Det er velkjent fra sosialpsykologisk forskning at under bestemte betingelser kan man få normale personer til å gjøre ting mot andre som de vanligvis ikke virker i stand til å gjøre.

Lifton-situasjon eller ‘grusomhetsfrembringende situasjoner: Dette kan være et interessant begrep for å forstå hvorledes individer med forholdsvis lite eller ingen åpen psykopatologi kan gjennomføre grusomme handlinger mot andre. Antagelig må vi reanalysere begrepet og tilpasse det åpne samfunnsforhold for å kunne nytte det i det aktuelle tilfellet for å forstå gjeningsmannen.

Begrepet ‘Lifton’situasjon’ henviser til den amerikanske psykiateren Robert Jay Liftons forskning og analyser.

På norsk foreligger det en god drøfting av denne forskningen, skrevet av psykologprofessoren Stein Leif Bråten med tittelen ‘Tilintetgjørelsens tjenere og totalitære systemlogikk’. Bråten presenterer i sin diskusjon noen oppdaterte punkter om hvorledes situasjoner kan oppstå der vanlige mennesker induserer til å begå grusomheter mot medborgere. På grunnlag av studier av oppførselen til folk som hadde begått krigsforbrytelser, både individuelt og i grupper, konkluderte Lifton med at menneskets natur ikke er medfødt grusom og at en eller annen variant av iboende ondskap eller tilbøyelighet til grusomhet ikke kan forklare hvordan folk kan begå slike grusomme handlinger. Bare sjeldne sosiopater kan ta del i grusomheter uten å lide varig følelsesmessig skade. Lifton hevder at det allikevel er slik at forbrytelser av denne grusomme typen ikke krever noen ekstrem grad av personlig ondskap eller psykisk sykdom. Grusomme handlinger kan forekomme under visse konkrete omstendigheter og vilkår, som enten oppstår utilsiktet eller er bevisst lagt opp til. Bråten siterer i sin artikkel Brownings kjente bok ’Vanlige menn’ fra 1992 –

“Både politifolkene i bataljonen som gjennomførte massakrene og deportasjonene og det beskjedne antall politifolk som nektet eller avstod, er alle mennesker. For at jeg skal kunne forstå og forklare så godt jeg kan adferden til begge må jeg anerkjenne at i samme situasjon kunne jeg selv ha enten blitt en drapsmann eller en som avstod.”

Lifton betegner slike situasjoner som “grusomhetsproduserende situasjoner”/”atrocity-producing situations”.

Vi må altså være åpen for at gjerningsmannen ABB mens han utfoldet sine ambisjoner gjennom internettfriheten til å begynne med utilsiktet og under inspirasjon fra bloggmiljøets ekstremister men etterhvert klart mer bevisst har lagt tilrette omstendigheter som ble en voldsfasiliterende Liftonsituasjon for han.

Han utviklet etterhvert i samhandling og dialog med det han selv oppfattet som samfunnet omkring seg – møtet med nettaktiviteten til bloggeren Peder Fjordman Jensen fikk stor betydning –  gjennom årelange og selektive litteraturstudier, aktiv bruk av internett og nettsteder og blogger – oppstår et tiltakende dobbeltliv der han kommer i en stadig skjevere kommunikasjon med sine mellommenneskelige omgivelser –  et stadig klarere og farligere livsprosjekt der han uten selv helt å fortså det tilrettelegger en ‘grusomhetsproduserende situasjon’ som gjør det mulig for han å begå sine misgjerninger.

(Mer om dette, se boken The Nazi Doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide, Basic Books, August 2000, første utgave 1986 )

Hvilken rolle spiller nettet?

Alle teknologier kan ha og har som regel et skadepotensiale som man må klargjøre og begrense dersom man skal ta dem i bruk. Det kan nesten se ut som om nettet og sosiale medier for noen disponerte individer blir en arena for selvforsterkende prosesser for avvikende og dyssosiale synspunkter; på nettet kan folk fritt velge hvor de beveger seg, de graviterer følgelig mot steder og grupper som har lignende ideer som dem selv og som dermed kan gi forsterkende meldinger til hverandre. De naturlige korrigerende og avkreftende mekanismene som er dominerende i det virkelige livet synes for en stor del å være satt ut av spill ute på nettet. Guy Walters kommenterer den norske terrorsaken i ’New Statesman :

“Historien viser oss altfor ofte at handlingene til enkelte individer kan – på rett eller galt tidspunkt – skape store konsekvenser for samfunnet. Nordmennene har helt rett når de insistere på at statsskipet ikke bør avvike fra kursen sin. Men vi må lære hvordan vi i framtiden kan stoppe politisk motivert massakrer, og for å kunne greie det, kan vi ikke bare avfeie Breivik som en galning og seile tankeløst videre. Breivik handlinger ikke er forankret i mental ubalanse, men i politiske oppfatninger, og vi må studere og bekjempe disse overbevisningene – og de som følger dem – for å stoppe fremtidig nedslakting.”

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s