Grådighetens tidsalder. Om den forestående ødeleggelsen og undergangen til de vestlige grådighetssamfunnene

«Grådighet er både et mer komplisert, og et langt viktigere begrep for vår forståelse av hva mennesker bedriver enn det vi vanligvis tror. Begrepet har knapt noen som helst status i sosiologi og kulturforståelse i våre dager – ingen bryr seg om såpass subjektive og verdipregete ting – selv om det var litt blest om det i amerikansk filmverden i forbindelse med finansskandalene. Nettopp fordi vi mennesker ikke bare oppfører oss slik naturen dikterer, men i stor grad slik vår kultur og vårt samfunn, våre medmennesker og vi selv ønsker, blir evnene våre til å begrense, moderere, jenke, mildne, innrette oss avgjørende. Grådighetsproblemet handler om akkurat dette, på mange ulike områder av våre og samfunnets liv. Grådighet er et begrep med forankring i evolusjon og antropologi, i soiokulturell og ikke minst verdibaserte forståelsesmåter. Det er et uomgjgengelig begrep for å fatte hvorfor det finnes så mye elendighet i den menneskelige tilværelsen, både i vår egen tid og opp gjennom historien.» (Fernando Persa; ‘Noen bitanker om grådighetsproblemets plass i menneskelivet og i samfunnet.’ Lenestolsrefleksjoner, Utvik 2011)

Menneskets historie har hovedsakelig handlet om å få mer – ut av naturen, ut av oss selv, ut av andre mennesker.» (Greed: Gut Feelings, Growth, and History . A. F. Robertson)

«The point is, ladies and gentleman, that greed, for lack of a better word, is good.
Greed is right, greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures the
essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms; greed for life, for
money, for love, for knowledge has marked the upward surge of mankind.»
(Gordon Gekko, Wall Street, the movie)

«Soforsyne [måtehold], den tilstanden man søker å oppnå ved hjelp av beherskelsesøvelser og ved hjelp av tilbakeholdenhet i praktiseringen av nytelsene, karakteriseres som en frihet.» (Foucault)

«The organism of the Western society and culture seems to be undergoing one of the deepest and most significant crises of its life. The crisis is far greater than the ordinary; its depth is unfathomable, its end not yet in sight, and the whole of the Western society is involved in it. It is the crisis of a Sensate culture, now in its overripe stage, the culture that has dominated the Western World during the last five centuries. It is also the crisis of a contractual (capitalistic) society associated with it. In this sense we are experiencing one of the sharpest turns in the historical road…. The diagnosis of the crisis of our age which is given in this chapter was written…. Gigantic catastrophes that have occurred since that year…strikingly confirm and develop the diagnosis…. Not a single compartment of our culture, or of the mind of contemporary man, shows itself to be free from the unmistakable symptoms….

Shall we wonder, therefore, that if many do not apprehend clearly what is happening, they have at least a vague feeling that the issue is not merely that of “prosperity,” or “democracy,” or “capitalism,” or the like, but involves the whole contemporary culture, society, and man? …

Shall we wonder, also, at the endless multitude of incessant major and minor crises that have been rolling over us, like ocean waves, during recent decades? Today in one form, tomorrow in another. Now here, now there. Crises political, agricultural, commercial, and industrial! Crises of production and distribution. Crises moral, juridical, religious, scientific, and artistic. Crises of property, of the State, of the family, of industrial enterprise…Each of the crises has battered our nerves and minds, each has shaken the very foundations of our culture and society, and each has left behind a legion of derelicts and victims. And alas! The end is not in view. Each of these crises has been, as it were, a movement in a great terrifying symphony, and each has been remarkable for its magnitude and intensity.»  (P. Sorokin, SCD, pp. 622-623)

Den gylne livet i grådighetsstyrte vestsamfunn

170px-The_worship_of_MammonDet eneste som kreves er at man har åpne øyne, så ser man den. Grådigheten i alle dens utgaver. Noen ganger i rå og rene utgaver, som grådighet rett og slett. Men grådigheten liker ikke å vise sitt sanne ansikt, oftere er den maskert og kamuflert, skjult, tildekket, bearbeidet og omdannet i pyntete og kultiverte og opphøyde versjoner. For det årvåkne øyet som evner å se gjennom denne forfalskende overflaten er den overalt. En nesten uhemmet grådighet, som ikke lenger trenger å kamuflere seg. En skamløs og ubeskjeden grådighet som tar for seg, mer og mer, av alle ting. Våre vestlige samfunn gjennomsyres av grådighet, på godt og vondt.  Forvirringen er stor, for det som fremstår som den ‘gode siden’ av grådigheten er samtidig et argument for at den har sin plass, at den kan og bør spille en viktig rolle i menneskesamfunnene.

Selv dens ihuga forsvarere stiller etter den store finanskrisen og den åpenbare grådigheten som har motivert noen av de sentrale aktørene spørsmål om den kan ha skadelige samfunnsmessige og menneskelige følger: se f.eks. http://old.polyteknisk.no/pf25g.html.

Det er ikke lenger til å unngå; alle som er opptatt av utformingen av våre samfunn og av politikk er opptatt av grådigheten, uavhengig av hvilket navn som brukes på den. Profittbegær, markedets begrensninger, kapitalismens svakheter, overflod, rikdom, affluensa. Bak alle disse tekniske og mekaniske betegnelsene skjuler det seg alltid menneskelige realiteter og menneskers motivasjon. Det er som kjent i siste instans – om enn via mer upersonlige mekanismer – som følge av menneskers handlinger og prosjekter at våre samfunn blir til.

Som en  umettelig svamp suger den til seg alle menneskelige beskjeftigelser og omdanner dem til noe annet ennn de var tenkt å være. Grådigheten er overalt; i alle bransjer, i alle lag av befolkningen, alle typer grådighet etter alt som kan komsumeres og begjæres, enten det  er penger, status, makt, sex, oppmerksomhet, alle slags varer. Grådighetskrisen slår inn over oss som en voksende tsunami av forfall, nedbryting, oppsplitting, elendighet; de rike og vellykkede vestsamfunnene har i sin blinde dyrkning av rasjonalitet og fremgang sluppet løs et monster og er i ferd med å bli sosialt og moralsk ødelagte som egnete rammer for og livsmiljø for vanlige arbeidende mennesker.

avaritia_by_yalchinosisDet er ingen grunn til å skjule at tilfeldighetene behersker menneskenes liv; det finnes heldige mennesker, som befinner seg på rett sted til rett tid. Det finnes enda flere uheldige mennesker, som befinner seg både på feil sted og til feil tid. Jeg er fremdeles en av disse som er tilgodesett av skjebnen – jeg befinner meg i Norge, så langt et av de heldigste land på jordkloden. Norge er i egen oppfatning verdens beste land å bo i, rikest og best på alle tenkelige måter, et land der alle tror de har svarene eller vet de og derfor snakker hverandre i senk uten at noen hører etter, et land av ustoppelige enere og vinnere og mestre som mest av alt ønsker å arrangere konkurranser i alt de er gode i for at vise seg frem for andre.

En begjærlig og grådig olje- og gassnasjon som vasser i profitt, penger og overskudd og ubegrenset enset konsum;  selv er jeg en av de allminnelige tilgodesette –  på alle måter; jeg har et priviligert arbeid som ‘sjefspsykolog’ og ‘psykologspesialist’, jeg har fortsatt en viss arbeidevne selv om jeg er syk og i midten 60-årene, jeg er i mindre målestokk eiendomsbesitter. Jeg er norsk og lever på solsiden og på livets lyse side.

Men selv Norge er en del av den store verden og menneskehetens ville historie på denne kloden; vår skjøre trygghet og vår ettertraktede lykke er avhengig av det som hender overalt i resten av verden.

greedOm jeg og de fleste eller alle andre nordmenn og -kvinner er heldige og priviligerte? Selv de aller mest ulykkelige og fattige blant oss er heldige at de kan være ulykkelige og fattige i Norge og ikke andre steder. Moralsk sett, og i siste instans, er min trygghet og min lykke som menneske ekvivalent med ethvert annet av menneskene på denne kloden. Men det er ikke alene snakk om hell og om å være heldig: bak all det moderne vitenskapeliggjorte snakket om økonomiske prosesser, markedets virkemåter og ‘sekuritisering’ og ‘finansialisering’ skjuler det seg alltid noe som er mer grunnleggende, menneskelige realiteter. Forhold mellom mennesker. Så la oss forsøke å se nærmere på disse.

Santiago_Caruso_artEt spøkelse er sluppet løs, ikke bare i lille Europa men i hele verden. Det er et gammelt spøkelse, som menneskene lenge har hatt klokskap nok til å holde i sjakk. Vi  lever i andre tider; slik er det ikke lenger. Vi merker det rundt oss, alle steder. Vi hører og ser det overalt, alle som vil høre og se. Selv døve og blinde kan høre og se det. Allikevel er det som om vi nøler med å nevne ordet, vi føler oss beklemte og kvier oss over å skulle si rett ut det vi alle vet. Kanskje aner vi at dette kan være farligere enn noen ønsker eller tør innrømme. For når vi gjør det vi gjør går vi mot århundrers og årtuseners tradisjoner og visdom når det gjelder regulering og innretning av menneskelige forhold i våre samfunn.

«When human beings cease to be controlled by deeply interiorized religious, ethical, aesthetic and other values, individuals and groups become the victims of crude power and fraud as the supreme controlling forces of their behavior, relationship, and destiny. In such circumstances, man turns into a human animal driven mainly by his biological urges, passions, and lust. Individual and collective unrestricted egotism flares up; a struggle for existence intensifies; might becomes right; and wars, bloody revolutions, crime, and other forms of interhuman strife and bestiality explode on an unprecedented scale. So it was in all great transitory periods.» (Sorokin, BT, 1964, p. 24)

Vi lever nå i den uinnskrenkete grådighetens epoke.

l085Over noen tiår har det skjedd; vi har sluppet løs menneskelige tilbøyeligheter som i tidligere tider ble forsøkt holdt i sjakk, moderert, dempet ned, bremset, advart mot. Ikke bare har de blitt sluppet løs, de blir oppmuntret og fremmet og beundret. Mer og mer bygger vi våre samfunn og all menneskelig omgang på grådighet som drivende motivasjon. Ikke åpent, det er umulig, men tildekket og skjult under stadig mer kompliserte og innfløkte løgn- og omdefineringsssystemer. Av gode grunner vil og kan vi ikke nevne tingene ved sitt riktige navn; vi omskriver og omforklarer alt i juridiske, økonomiske og samfunnsmessige termer som om det er snakk om objektive og statistiske størrelser og krefter. Men vi vet, at når alt kommer til stykket, så snakker vi om menneskelige tilbøyeligheter, om hva som driver og motiverer mennesker i deres omgang med hverandre og verden.

imagesCAUDXNAXGrådighet er ikke bare godtatt. Nå beundrer og etterstreber alle i våre samfunn grådighet. Alt bygger på grådighetens drivkraft. Det heter kanskje noe annet enn grådighet, økonomisk overskudd, renter, profitt, økonomisk sans, finansialisering. Hele moderne samfunn er bygd på det som en gang ble oppfattet som en menneskelig mangel, en potensiell skadelig drivkraft, en dårlig tanke, en synd.

Hvordan har dette kunnet skje?

Grådighet er den menneskelige logikken som styrer våre samfunn, som bestemmer våre samfunns fremtid. Fremtiden er skrevet i undergangens tegn, for grådighet innebærer manglende evne til å moderere seg, til å ta hensyn, til å begrense seg. Vi omtaler vanligvis middelalderen som ‘den mørke middelalderen’; i virkeligheten var dette en tid som la vekt å å begrense menneskene. Den tilbakeligennde teknologien får oss til å tro at dette var en tilbakeliggende epoke. Tvert imot, når det gjelder regulering av menneskene er middelalderen en lys periode i menneskehetens historie. Den enorme utviklinge av teknologien i den moderne tidsalderen får oss til å tro at vi lever i en opplyst alder, mens det er motsatt, Det er vi som lever i en mørk tidsalder, men dette mørket har bare enda ikke inntruffet.

Grådighet og mammon

Grådighet er vår tids dominerende kmotivasjonssystem. På latin brukte man begrepet avaritia, som betød både gjerrighet og grådighet, en synd som gikk ut på ovedrivelse. Grådighet ble brukt for å omtale overdrevne griske ønske om og streben etter rikdom, status og makt.

Filosofen st. Thomas Aquinas skrev i sin tids språk at grådighet er:

«en synd mot Gud, akkurat som alle dødelige synder, fodri den gjør at mennesker forsømmer evige ting på grunn av verdslige ting.»

‘Gjerrighet’ er et sekkebegrep som beskriver mange former for grådige oppførsel. Dette omfatter slike ting som illojalitet, bevisst svik eller forræderi, spesielt for personlig vinning, for eksempel gjennom bestikkelser.

Andre former for grådighet omfatter hamstring av materialer eller gjenstander, tyveri og ran, særlig ved hjelp av vold, lureri. En rekke ulike handlinger kan være inspirert av grådighet uten at det er lett å oppdage ved første øyekast. Generellt er grådighet en overdreven trang til å erverve eller inneha mer enn man trenger, spesielt med hensyn til materiell rikdom.

Tilbedelse av Mammon av Evelyn De Morgan.Greed (latin, avaritia), også kjent som gjerrighet eller grådighet, er, som begjær og fråtseri, en synd av overflødig. Men grådighet (som sett ved kirken) brukt på en svært overdreven eller griske ønske og streben etter rikdom, status og makt. St. Thomas Aquinas skrev at grådighet var «en synd mot Gud, akkurat som alle dødelige synder, i så mye som menneske fordømmer ting evig på grunn av verdslige ting.» I Dantes Purgatory ble Penitents bundet og lagt med ansiktet ned på bakken for å ha konsentrert for mye på jordiske tanker. «Gjerrighet» er mer et teppe begrep som kan beskrive mange andre eksempler på grådige oppførsel. Disse inkluderer illojalitet, bevisst svik eller forræderi, [trengte sitat] spesielt for personlig vinning, for eksempel gjennom bestikkelser. Scavenging [trenger referanse] og hamstring av materialer eller gjenstander, tyveri og ran, særlig ved hjelp av vold, lureri, eller manipulering av myndighet er alle handlinger som kan være inspirert av grådighet. Slike ugjerninger kan omfatte simoni, hvor man forsøker å kjøpe eller selge sakramentene, herunder ordinasjon, og derfor posisjoner autoritet i Kirken hierarkiet.

Som definert utenfor kristne skrifter, er grådighet en overdreven trang til å erverve eller inneha mer enn man trenger, spesielt med hensyn til materiell rikdom.

Syndelæren som samfunn steori: Den undervurderte læren om dødssynder som tilnærming til mestring av menneskets iboende mangler og dårlige sider

Materialisme og grådighet: Betydningen av moderasjon, selvbegrensning og avholdenhet for menneskers mentale tilstand og samfunnets fungering

Lederlønninger og grådighet

Stoffmisbruk, rus og grådighet

Grådighet og utbredelse av løgnatferd

Mannlig seksualitet, overgrep, voldtekt, misbruk som grådighet

Fedme, overvekt og grådighet

Litteratur: 

Sorokin, Pitirim A. Social and Cultural Dynamics. 4 vols. 1937 (vols. 1-3), 1941 (vol. 4); rev. 1957 (reprinted: Transaction Publishers, 1985). [SCD]

Sorokin, Pitirim A. The Crisis of our Age. E. P. Dutton, 1941 (reprinted 1957). [CA]

Sorokin, Pitirim A. Man and Society in Calamity. E. P. Dutton., 1942 (reprinted: Transaction Publishers, 2010). [MSC]

Sorokin, Pitirim A. The Reconstruction of Humanity. Beacon Press, 1948. [RH]

Sorokin, Pitirim A. The Ways and Power of Love. 1954 (reprinted: Templeton Foundation Press, 2002). [WPL]

Sorokin, Pitirim A. The Basic Trends of Our Times. Rowman & Littlefield, 1964. [BT]

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s