Dante som psykolog eller hva møter man på den mørke veien til Paradiset

Med utgangspunkt i en presentasjon av Jennifer Doane Uptons bok:

’Dark way to Paradise. Dante’s Inferno in light of the Spiritual path.’ 

 “To pass beyond the human state is not to be described in words”

 

 

Hvordan kan helvete være veien til himmelen? Dantes ’Inferno’ beskriver en vandring gjennom en mørkets underverden, men samtidig er det en lærebok i menneskesinnets mørke sider. Dantes ’Inferno’ kan sies å være en lære i den mørke siden ved vår menneskelige psykologi.

“Dante’s images of hell are so veridical precisely because they are fashioned from the same “stuff” as that out of which the passional human soul is made.”

 

Dantes la i Inferno ut på en mørke reise eller det som omtales som den mørke veien til paradiset. Hvordan kan det å vandre gjennom et underjordisk helvete være en vei til paradiset?

Dante måtte legge ut på sin ferd gjennom inferno for å befri seg fra sin synd og bevitne mørket i sin egen sjel. For å kunne gjennomføre vandringen i sitt eget mørke, trengte han en veileder i Vergil. Dantes visjon av helvete viser oss hva vi må overvinne i og rense ut av vår gen sjel mens vi lever, ikke etter at vi er død.

Et studium av Dantes’s inferno er et studium av de mørke stedene i menneskesjelen, på den enkelte sjelens nivå. Det kan også utgjøre en åndelig veileder for den veien vi alle må gå.

Man kan spørre: Hvorfor måtte Dante gå gjennom Helevete? Hva slags betydning har det for oss mennesker å følge han på hans paradigmatiske vandring?

Dante måtte stige ned i inferno for å bevitne mørket og de verste mulighetene i sin egen sjel, de er en integral del av psyken og for å perfeksjonere sjelen må de erkjennes, renses og reintegreres i sjelen.  På sin reise gjennom Helevete beveger Dante seg forbi fortapte sjeler som selv ikke er i stand til å reise, men er festnet i sine dominerende synd. Det at sjelene ikke kan bevege seg viser at de er fastlenket i sine synder, frykt og sinne som de ikke maktet å konfrontere seg med i levende livet. I livet ble de ikke hele tiden konfrontert med sin egen ondskap, men i Helvete er de påtvunget konfrontasjon med den selv om de ikke selv makter å stå ansikt til ansikt med den. Helvete er i form av viljesbestemt uvitenhet.

Dante måtte bevitne de fordømte for å opplyse det onde i sin egen sjel, hadde han identifisert seg med dette hadde han vært like fordømt som dem. Vandringen gjennom Helvete krever åndelig håp og mot, det krever håp og for å bevitne og erkjenne synd. Visjonen av Helvete viser oss hva vi må renses for, ikke etter at livet er slutt men i livet.

De fordømte er de som heller utholder helvetes smerte og døden heller enn å konfrontere sin egen ondskap. For å kunne håndtere syndens realiteter må man besitte håpets dyd. På den mørke reisen lider Dante under betydningen til det onde, det de fordømte desperat forsøker å benekte. Dante identifiserer seg med de fordømte sjelene mens han passerer gjennom helevets kretser, han kommer farlig nær å betrakte seg selv like fordømt som de er å dermed synke ned i fortvilelse. Åpningen til Skjærsilden finner han på bunnen av helvete; han ville ikke kunne ha funnet den på den veien han fulgte inn i helvete.

 

 

Litteratur:

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s