Om «reiseterapi»: Hvilke positive personlige virkninger kan det å reise ha for folk?

Mennesket omtales noen ganger som et reisende vesen, en ‘homo viator’. Som art har vi underlagt oss hele kloden, nesten ingen steder er for avsidesliggende til at vi lar være å oppsøke dem – hva slags uro er det som gjør oss så rastløse, får oss til å ville bryte opp, legge av sted, søke nye og andre steder enn akkurat der vi befinner oss?

Men reisingen vår er ikke bare noe som utspiller seg i geografien og som en ytre bevegelse, reisingen gjør noe med oss og vår opplevelse av oss selv. Reisingen har en indre og mer personlig dimensjon. Vi kan spørre oss om hvor den kommer fra denne aldri opphørte reiselysten, denne nomadiske trangen til å bevege seg,  forflytte seg, til å reise? Hvorfor tiltrekkes vi og tilfredstilles så sterkt av reising? Hvilke betydninger har det å reise for mennesker? Hva gjør det å reise med og for folk?Er det bare et trivielt ønske om overflatiske avvekslinger, og å bryte ut av hverdagslighet  og rutiner? Eller finnes det kanskje noe som er dypere – en slags menneskelig eller eksistensiell reisemåte –  noe som springer ut av vårt eget menneskelige vesen og som driver oss til å reise fordi det gjør noe med oss på et menenskelig plan? Kan man bruke reising som en slags egenterapi eller egenbehandling? Kan man lære seg å reise på en annerledes og mer berikende måte, gjennom en annen reisebevissthet eller reise-innstillthet? Hva med reising som transformativ praksis, som en fremgangsmåte for å forbedre og berike seg selv og sin person; kan man til og med lage oppskrifter og opplegg for en mer transformativ og berikende måte å reise på?

“Det ser alltid ut for meg som om jeg vil være bedre stilt dersom jeg kunne være der jeg ikke er og at dette spørsmålet om å bevege seg er noe som hele tiden opptar meg i sjelen min.» (Charles Baudelaire)

 Det er klart at en pilegrimsferd eller en pilegrimsvandring er en bestemt slags reise. Ofte tenker vi på den både som en religiøst motivert reise og som en reise med en uttalt ‘transformativ hensikt’; dvs. at folk legger ut på en pilegrimsferden med det bevisste mål å få til en forandring av seg selv eller noe i sitt liv. I litteratur om det menneskelige livsløpet er bevegelse et sentralt motiv. Bevegelse gjennom faser, stadier, bevegelse gjennom livets mange landskaper. Det er nærliggende for oss å bruke ulike beslektete bevegelsesmetaforer når vi tenker omkring livets gang; vi snakker gjerne om livet som vandring, som søken, som et eventyr eller en saga. Enda vanligere er det kanskje å beskrive livet som en reise, en reise gjennom skifter og forandringer.

Som filosofen Alain de Botton på kløktig møte har demonstrert for oss i boken Reising som kunst’; reising må selvsagt være en ‘kunst’. Kanskje er det ting vi kan lære ved å studere reisingens kunst som vi kan ha nytte av på ‘livsreisen’ og for bedre å mestre utfordringer i vår krevende menneskelige tilværelse? For den populære sveitsiske filosofen er det uten tvil akkurat slik det er; menneskesinnet er så sterkt en del av virkeligheten som omgir oss at det å bryte opp og forlate den kjente verden for å bevege seg ut i det ukjente kan forandre nesten alt:

«Reiser er tenkningens jordmor. Få steder virker mer fremmende for våre indre samtaler enn et fly, en båt eller et tog i bevegelse. Det er en nesten merkelig sammenheng mellom hva som ligger foran øynene våre og de tankene vi er i stand til å ha i hodene våre: Store tanker krever stor utsikt, nye tanker krever nye steder. Instrospektiv ettertanke som lett stopper opp hjelpes i gang av et landskap som flyter av sted.»

Det å reise forbindes i sin allminnelighet med forandring og fornyelse. Hvem har ikke kjent den spesielle følelsen etter hjemkomsten: Vi opplever oss ofte i det minste litt forandret etter an reise. Hva kommer denne følelsen av, og hvorfor er den så utbredt?

Den amerikanske sosiologen Neil Smelser har i en bok fra 2009 tatt utgangspunkt i slike bevegelses- og reisemetaforer og undersøkt mønstret i det han kaller ‘Odyssevs-erfaringen’. Smelser analyserer ‘Odyssey-opplevelsen’ som et distinkt underliggende erfaringsmønster som han så sporer opp i ulike sosiale aktiviteter og sammenhenger som overgangsritualer, pilegrimsferder, religiøs omvendelse, reising, permisjoner fra arbeid, det å engasjere seg i sosiale bevegelser. Begynnelsen til bevegelsen ligger i at noe kjennes galt som en føler trang til å rette opp i eller forbedre; dette driver en å til legge ut på en reise gjennom ukjente landskaper og ting som ligger utenfor den normale menneskelige erfaring. Denne overgangen føles gjerne som en lettelse, som at en legger bak seg byrder og ting som tynger en. Men samtidig gjør det seg gjeldende en følelsesmessig ambivalens; en forlater dermed sitt fastlagte og sosialt strukturerte liv for å bli konfronterte med noe potensielt negativt og utfordrende. Det oppleves gjerne som om en forlater sin kjente verden for å møte og konfrontere det ukjente og usikre, kanskje endog det truende og risikofyllte. Dette ledsages ofte av en følelse av å være spesiell eller priviligert, en føler at en er ‘utvalgt’ til en slags misjon eller oppgave . Men i siste instans handler hele bevegelsen om det å endelig komme hjem. Alle reiser har en ende, heter det som kjent. Denne spesielle erfaringsmodusen former, informerer og definerer gjennom ulike variasjoner livene våre selv uten at vi trenger å være klar over det. Smelser viser hvordan slike erfaringer også kan forbedre våre liv og gi oss forsterket opplevelse av mening og verdighet. ‘Odyssevs-erfaringer’ er et generisk mønster i menneskelig aktivitet; de er et vidt utbredt og tilbakevendende opplevelsesmønster. Kjernen bak fremkomsten av denne erfaringen er at man en begrenset periode løsriver seg fra det normale livets stasjonære og stabiliserende rutiner og involverer seg i en alternativ setting som pner opp for en intens, enklere, forbigående, ofte kollektiv intens periode som kulminerer i en slags gjenfødelse. Smelser viser i sin studie av tilsynelatende svært ulike sosiale aktiviteter hvorledes de alle kjennetegnes av dette overordnete Odyssevsfenomenet. Han avdekker hvor og hvordan betydningsfulle personlige transformasjoner kan frembringes av velkjente sosiale prosesser og samtidig legger han frem en dypere forklaring på hvorfor de er der og hva slags rolle de ofte kan ha i våre liv. Reising og endel andre sosiale settinger som setter mennesker i bevegelse synes altså å ha egenskaper som gjør at de besitter et ‘transformativt potensiale’: Man kan spørre hva som skal til for at vi kan gjøre det å reise til en ‘transformativ praksis’? I svarene på dette spørsmålet ligger viktige anvisninger når det gjelder hvorledes man best kan gjennomføre en pilegrimsferd for at den skal virke ‘transformativt’. Innenfor nyere reise- og turismeforskning viser man økende interesse for såkalte transformative erfaringer under reising og det man omtaler som ‘transformativ reising’.

Susan Ross diskuterer i en viktig artikkel fra 2010 med tittelen ‘Transformativ reising. En trivelig måte å fremme radikal personlig forandring på‘ personlige forandringsprosesser som kan oppstå i kjølvannet av såkalte transformative reiser. I  artikkelen utforsker hun hvordan reiser, når man nærmer seg det å reise på en bevisst måte, kan være en allment tilgjengelig, individuelt skreddersydd, og gledesfyllt måte å fremme selvoppfatning, åndelig erfaring, og en utvidelse av bevisstheten. Hun definere en personlig transformativ erfaring slik:

«En personlig transformativ erfaring defineres her som: en dynamisk sosiokulturell og unikt individuell prosess som – (a) begynner med et forvirrende dilemma og involverer valg, helbredelse, og opplevelse av utvidet bevissthet i retning av det guddommelige, (b) igangsetter en vedvarende endring i ens identitetstruktur gjennom kognitive, psykologiske, fysiologiske, affektive eller åndelige opplevelser, og (c) bevirker et varig skifte i måten en tenker, handler, tror, eller sanser på som følge av det nye som inntreffer i skjæringspunktet mellom den som opplever dette, opplevelsen, og den opplevende personens plassering i tid”.

Psykologen og terapeuten Jeffrey Kottler skriver i boken ‘Reising som kan forandre livet ditt. Hvorledes skaper man en transformativ opplevelse’ fra 1997 at –

«reising tilbyr flere muligheter til å forandre ens liv enn nesten alle andre menneskelige aktiviteter».

I boken lager han er slags oppskrifter som skal hjelpe reisende til å skape de former for reising som kan hjelpe en til å få mest mulig ut av turen. Den reisende må i første omgang klargjøre for seg selv hva slags reisende han eller hun er, og dernest avklare helt konkret hva slgas reise som best passer hver persons behov og ønsker:

«Hva er det du ønsker skal komme ut av reisen din?» – «På hvilke spesifikke måter ville du like å være en annen person enn den som reiste ut?».

I boken ’Livet er en trip. Reisingens transformative magi’ (2010) skriver forfatteren Judith Fein at –

«Forskjellen mellom å være en turist og enreisende , er at en reisende er åpen for ikkeplanlagte erfaring og ikke har nesen stukket ned i en guidebok for å oppspore berømte stedene. Hun våger seg ut fra baksiden av glassvinduene (i hoteller og turbusser) og møter folk. Hun tar kontakt. Forskjellen mellom en reisende og en reisejournalist, er at sistnevnte er alltid er på leting etter historier. Men det slo meg at alle reisende kan reise ut som en journalist, på jakt etter holdepunkter og spor, dykke inn i nye kulturer, og kommer hjem med gode historier og nye måter å forholde seg til livet på. «

I boken ‘Reise-terapi. Hvor trenger du å reise hen?’ tar den populære forfatteren Karen Schaler ideene om reisingens muligheter som forandringskontekst helt ut. Hun hevder at den beste måten man kan bruke for å forandre egne holdninger er gjennom å forandre sine omgivelser. Reiseterapi er tenkt som en reiseguide som skal hjelpe folk med ulike problemer og utfordringer å finne et sted og en reisedestinasjon som kan hjelpe akkurat dem med akkurat de problemene man sliter med for tiden. Schaler beskriver 101 ulike egnete steder der persone kan oppfriske seg selv og finne seg selv. Det finnes riktige og passende steder for å mestre en skilsmisse og et brudd, for å feire at man går over i pensjonstilværelse, eller om man bare er ute etter noe nytt og spennende i livet sitt. Reiseterapien fremstilles som den perfekte guiden for folk som søker selvoppdagelse, lykke og suksess i livet sitt. Hva har her skjedd med reising som potensielt livsberikende kunst? – Fra å være noe som springer ut av den dype trangen til overskridelse som ligger i vårt menneskelige vesen fordreies også reising til en forbrukervare der det ‘å komme seg vekk fra alt’ blir et en fluktventil for en allerede konsumentoid og heseblesende forbrukstilværelse. Sirkelen sluttes, slik den alltid synes å sluttes i vårt markedsdominerte samfunn. Hva slags muligheter finnes dersom man vil ut av denne etterhvert mer og mer onde sirkelen?

Dyp reising: En annen måte å reise på

Reising er en viktig del av det moderne livsmønstret. Vi bruker ulike måter å reise på som ingredienser i den livsstilen vi ønsker å utforme. Men å reise hører ikke bare til vår moderne tid, det finnes antagelig dype nomadiske og migratoriske krefter i vårt menneskelige vesen som lokker eller driver oss til å bryte opp og legge ut i verden. Reising rører dype lag i vårt sjelelige univers, for vi drømmer og fantaserer ofte om reiser. Vi bruker uten å ha større betenkeligheter en betydelig del av våre ressurser og vår tilgjengelige tid på reising. Dette får reiseforskere og andre reiseinteresserte til å stille nye spørsmål omkring reising: Kan vi lære å reise annerledes eller på måter som virker berikende på oss?

I boken ‘In Motion: The Experience of Travel’  (2010)setter den amerikanske journalisten Tony Hiss søkelyset på noen viktige opplevelsesmessige sider ved det å bevege seg gjennom verden, ved reising og ikke minst ved det å gå. Hiss hevder at vi trenger å reflektere over hvorfor reising vektlegges så sterkt og hvilken betydning reising kan ha for oss, og ikke minst gjøre forsøk på å reise på en riktigere måte enn det vi ofte gjør i dag. Hiss mener at dette er en underutforsket side ved den betydningsfulle rollen som det å reise har i livene våre, og som gjør at vi aldri kan eller vil slutte med å lengte etter og drømme om å reise. Han hevder at det finnes en dypere menneskelig og kvalitativ side ved reising som altfor fort undervurderes i vår tids ensidige og utvendige jakt på spennende steder og nye eksotiske opplevelser. Hiss ønsker å gjøre oss oppmerksomme på denne andre og indre opplevelsesmessige siden ved reising eller måten å reise på, som kan  berike våre små og store reiser uten at de trenger å være hverken til fjerne eller særlig eksotiske og utilgjengelige steder. Istedenfor den umettelige jakten på ytre opplevelser som kjennetegner vår tids turisme og reiseindustri  – som på sin måte kanskje bare fremmer vår hvileløse opplevelseshunger – kan vi selv på en såre enkel måte, gjennom ettertanke under vår langsomme ferd gjennom omgivelsene og det å åpne oss for vår egen indre opplevelsesvirkelighet, oppnå tilgang til en annen og rikere tilværelse.

Hiss har tidligere skrevet en annen interessant undersøkende bok med tittelen ‘Erfaring av sted’, som handler om vårt opplevelsesmessige forhold til steder og omgivelser.

Men i denne siste boken ‘I bevegelse. Erfaringen av det å reise’ gir Hiss oss en slags fenomenologisk dybdegransking av hvordan vi fra innsiden kan oppleve det å bevege oss og reise, hvilke virkninger bevegelse og reising har på vår oppmerksomhet og vårt følelsesmessige forhold til omgivelsene og oss selv.

På en overbevisende måte demonstrerer han at reising og kanskje i særlig grad vandring kan bringe med seg endringer av vår vanlige og normale bevissthet og følelsesmessige tilstand, en endring som ledsages av en sanselig-opplevelsesmessig forsterking. Han utforsker denne tilstanden som han omtaler som ‘Dyp reising’, dvs. en tilstand med intensivert bevissthet som blir stimulert av det å bevege seg, gå eller reise. Denne måten å reise på  gir –

«en «løft i oppmerksomhetsevnen», (-) en gave vi kan gi oss selv, kan gi næring til vår reise gjennom verden.»

Hiss hevder at dette intensiveringen av oppmerksomhet egentlig er en medfødt evne vi har, den blir ofte aktivisert på naturlige måter ved å være i bevegelse og ved reising. Vi kan bruke den bevisst til å berike våre liv og la den spille en større rolle i våre grå og travle hverdager.

“Den har sin egen særmerkte smak. Folk som liker den er tilbøyelig til å søke etter måter å få mer av den. Den overrasker oss ofte, kommer over oss mens vi er uoppmerksomme. Men den kan oppsøkes, velges, øvs på, huskes, og vendes tilbake til. Hva kan man oppnåe ved å få større fortrolighet med denne annerledes måten å være våken på?»

Denne spesiell opplevelsesmessige tilstanden er på samme tid både roende og oppkvikkende, man legger merke til alt rundt seg, ting, folk og dyr, bygninger og hele landskapet. 

Eller sagt med Hills egne ord,

 «Det uventede, det som sjeldent blir bemerket, dukker opp foran en.»

Ved ‘dyp reising’ opplever vi det motsatte av vår normale forsløvete sinnstilstand, når vi går eller kjører til og fra hjemmet uten at vi egentlig erfarer eller oppfatter det som er rundt oss. Hiss forsøker å finne ut hva det er som kan sette oss i en tilstand av ‘dyp reising’.

Han innleder kapitlet om ‘dyp reising’ med følgende beskrivelse av en vanlig liten vandring gjennom sitt eget naboskap:

«Selv om jeg var bare forlot huset i noen minutter og bare for å gjøre noen ærender (postlegge et par regninger, plukke opp en iskaffe på den lokale brødbutikken), og selv om det var en fullstendig vanlig dag, som hundrevis av andre som utspiller seg et hvilkensomhelst år, år etter  år, så var det noe som ikke lenger var det samme. Selv før døren hadde lukket seg bak meg, virket den velkjente verden plutselig uutforsket. Det kommer nærmest å beskrive det uventede opplevelsen som hadde dukket opp.»

Det handler om en slags gjenoppdaging av virkeligheten, en annen slags oppmerksomhet tar over og vi føler at vi våkner opp fra en søvngjengeraktig hverdagstilstand som tar alt for gitt:

«I det øyeblikket var jeg vidvåken på en måte som strakk seg ut i alle retninger. Bevisstheten og oppmerksomheten hadde blitt intensivert, omorganisert, ominnrettet, og jeg var med ett ivrig etter å få vite mer. (-) Men den mest ekstraordinære delen av denne lille turen, slik jeg oppfatter det nå, var at ingenting ekstraordinært hadde skjedd. Ingenting utenfor vår rekkevidde, i det minste, og ingenting i nærheten av magisk, hvis «magisk» enten betyr noe som bare er innbilt eller noe i bun og grunn ikke er mer enn et knep eller et bedrag.»

Dyp reising vekker oss opp, vender opp ned på tilvante måter å oppfatte ting på og skaper sprekker i den ferdigfortalte fortellingen om virkeligheten som vi  fanges i i hverdagen:

«Dyp reising, på den annen side, gir følelsen av å våkne opp ytterligere mens en allerede helt våken. Igjen, det velkjente blir ukjent, men  denne gangen ikke fordi det har blitt uvirkelig. Snarere tvert imot, det synes i en viss forstand å ha fått ny substans og innhold, å ha så mye mer å si som er verdt å høre på, nesten som det å være forelsket gir en annen person en glød som tidligere hadde vært usynlig. Slik at heller enn å betvile det du ser, har det antatt så mange flere kvaliteter og muligheter enn det som før var til stede at det kan ikke lenger bare bli tatt for gitt. Alt som omgir deg, det kjente, vanligvis et sett av  allerede-fortalte historier, kommer iskyggen av det en møter for første gang, det som ennå-gjenstår- å-oppdage. Tvil om styrken i våre ordinære antagelser oppstår i dette tilfellet i ettertid og som følge av kontrasten. Tidligere inntrykk, normalt så utvilsomt solide og pålitelige, synes merkelig utilstrekkelige i nærværet av det som dyp reising fremkaller – og synes statiske, skjøre, tynne, grovt oppfattet, mer som foreløpige betraktninger enn sanne oppfatninger.»

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s