Notat om narsissistisk personlighetsforstyrrelse i kjølvannet av ABB’s ugjerninger: storhetsfølelse og grandiositet, spesiell misjon, overvurdering av seg selv – hvor kommer slike ting fra? (under skriving)

«det er, og vil alltid være, et mysterium når det gjelder psykiske helseproblemer som gjør dem forskjellig fra enhver sykdom i kroppen. Hver mentalt syk pasient er en individuell gåte, og vi bør alltid tenke på han eller henne som sådan. Det er noe mer urovekkende og gåtefullt i oppløsningen av personligheten enn i noen kroppslige sykdommer.» (Ludwig Wittgenstein)

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er ‘inne’. Betegnelsen er kjent fra populærpsykiatriske artikler i media. Etter det norske terrorangrepet er det ikke til å unngå at den blir enda mer kjent. Fagfolkene har funnet ut at den brutale selvopptatte og selvforstørrende gjerningsmannen har en høygradig narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

I våre dager blir «narsissist» typisk slengt rundt som en fornærmelse, en beskrivelse av selvforstørrende og selvoppttt opptreden og annen ytterst ubehagelig oppførsel i forbindelse med at personer lett føler seg krenket.

 

Historiske perspektiver på narsissisme: ‘Philautia’

Vi tror gjerne at våre moderne psykologiske synsmåter er noe særegent for vår egen tid, at det er snakk om moderne kunnskap som vi har fått fra vitenskapelig psykologi. Dette er som regel ikke tilfelle. Mye av våre antatt moderne bergeper og kunnskaper har viktige forløpere i historien. Slik er det også med narsissisme.

Den store bysantiske teologen Sankt Maximus (580-662) beskrev i sine verker for fjorten hundre år siden en tilstand han omtalte som ‘Philautia‘. Dette en åndelig tilstand med lignende symptomer som ved narsisisstisk forstyrrelse. Sankt Maximus skrev at

‘Den som har philautia har alle lidenskaper.’

Rammen for Maximus’ tenkning utgjøres av den katolske syndelæren. De to overordnedede lidenskapene som ligger til grunn for philautia eller  ‘kjærlighet til selvet’ er de to syndene stolthet (Superbia) og grådighet (Luxuria). Disse syndige tilbøyelighetene tar over og preger hele selvet hos personen. slik at balansen og harmonien forstyrres. Ledsagende grådighet åpner døren for overdreven og uhemmet tilfredstillelse av egne behov og ønsker i form av luksus og utskeielser, og gir seg også uttrykk i uhemmet seksualitet. Sammen med den overdrevne stoltheten opptrer også gjerrighet som ofte avføder tendens til depressive eller dysforiske følelser. Disse følelsene er nærmest en slags sorgtilstand som følger både av det at man ikke kan eie alt og fra en misunnelse overfor de som har det som en selv ønsker. Sinne er tilstede ikke langt under overflaten og viser seg når noen kommer i veien for det jeg ønsker meg eller hindrer meg i å sikre meg noe jeg elsker og ønsker. Stoltheten produserer forfengelighet og selvsentrering, det er en uberettiget stolthet av ens egne prestasjoner eller kvaliteter. Personen er tilbøyelig til å opphøye seg selv på utilbørlige måter ved å vise frem sine fortrinn og fristelser overfor de rette personer som en forsøker å få kontakt med. Sinne og depresjon følger når den etterstrevete beundring, aksept og belønning ikke blir oppnådd. Personer med denne disposisjonen bærer på et dypt ønske om å monopolisere andres oppmerksomhet, noe som fører til glemsommhet, åndelig ufølsomhet, og en slags uvitenhet eller dumhet. . «Den primære årsaken» som gir opphav til disse ubalanserte og konfliktfyllte følelsene og begjær er altså det Maximus omtaler som ‘philautia’ eller overdrevet kjærlighet til ens eget selv.

 

Vår tids beskrivelse av personer med uttalte narsissistiske trekk

Personer med NPD opptrer som om de er spesielle vesener som er usedvanlig intelligente, dyktige, vakre, eller sexy (eller alle av de ovennevnte), som mer normale og mindre folk (stort sett alle andre) må bøye seg for. Narsissisme er gjerne drivstoff for ambisjoner og et ønske om å bli anerkjent for sine prestasjoner, en følelse av at ens liv har mening og betydning. Problemet oppstår når narsissisme blir det primære prinsippet i ens personlighetsfungering. I den mest ekstreme form er den snakk om narsissistisk personlighetsforstyrrelse, en psykologisk tilstand som svekker en persons evne til å danne normale relasjoner og tærer på og bruker opp de som har nærkontakt med dem.

Dessverre er det det samme ordet som brukes for å beskrive en kvalitet som kommer i tre graderinger: En egenskap som i riktig mengde er en normal del av sunn ego, en plagsom egenskap når det er for mye, og en patologisk tilstand når den overvelder og tar over en personlighet .

 

NPD

Hver personlighetsforstyrrelse varierer på et kontinuum fra mild til alvorlig.

Personer med mild NPD, kanskje i større grad enn de med milde tilfeller av andre personlighetsforstyrrelser, kan være svært høytfungerende. De omgir seg med en aura av spenning og kraften som stråler fra deres personlighet være sterkt  forførende. Områder som kunst, medisin, politikk tiltrekker seg innvendig skadde mennesker med overdimensjonerte følelse av seg selv og trang til at verden må anerkjenne dem.

NPD er fortsatt en lite studert tilstand. Ifølge den amerikanske psyiatriske foreningen har om lag 1 prosent av befolkningen det. Mange av forskerne på feltet mener at dette er en betydelig undervurdere. En nyere studie konkluderer med at det forekommer hos 6 prosent av amerikanerne.

Psykologene Jean Twenge og W. Keith Campbell, forfatterne av ’Den Narssisistiske epidemien’ (2009) som åpenbart har en eierandel i å bevise det er én, anslå rundt 10 prosent av dagens unge har klinisk manifestasjoner av NPD. De mener at narsissisme er en kulturell virus som har spredd seg i hele befolkningen over de siste tiårene.

Kriterieliste for NPD:

Narsissisme defineres i DSM IV-TR ved kriterier:

Et vedvarende mønster av grandiositet (i fantasi eller adferd), behov for beundring, mangel på empati, begynnende i tidlig voksenalder og tilstede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av de følgende :

  1. Har en grandios oppfatning av egen betydning
  2. Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
  3. Tror de er «spesielle» og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
  4. Krever betydelig beundring
  5. Har en følelse av rettigheter (entitlement)
  6. Er mellomenneskelige utnyttende
  7. Mangler empati
  8. Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
  9. Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger

Narssisisme som sosiokulturell epidemi

Narssisisme som psykokulturell personlighetsforstyrrelse

«Contempt of other people and their emotions.»

«De har en primitiv, uutviklet selvfølelse.»

«the void, the feeling of emptiness»

Den amerikanske psykologen Schore påpeker at en følelse av skam signaliserer at vi må revurdere vår atferd. Når evnen til å føle skam er redusert kan det ha store følger:

«Skam er en moralsk følelse. Det er når man ikke føler skam at de mest avskyelige handlinger oppstår.»

Psykologisk behandling

Personer med NPD er ofte krevende pasienter som utfordrer behandleren. En undersøkelse viser at

«klinikere rapporterte følelse av sinne, bitterhet og frykt i arbeidet med narsissistisk personlighetsforstyrrede pasienter, de har en følelse av å bli devaluert og kritisert av pasienten, og kjenner seg selv distrahert, unnvikende, og ønsker å avslutte behandlingen.”

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s