Fra det famøse bloggfantomet ‘Fjordman’ til den (falsk) beskjedne Ålesundsmannen ‘Peder Nøstvold Jensen’: Hva med ‘Fjordman-komplekset’ og ‘nyhøyrenettverket’? Er Fjordman-Jensen bare en ‘stråmann’?

“Hvordan føles det å vite at den antatte gjerningsmannen bak disse fryktelige forbrytelsene siterer meg i sin mye omtalte bok? Aldeles forferdelig. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si.» (Fjordman/Peder Jensen)

“Til tross for et par forsøk har jeg ikke lyktes i å møte ham, selv om han er norsk. Han er nokså paranoid, noe jeg vil anta til en viss grad er forståelig.”(Anders Breivik i Manifestet)

«Jeg har jo lenge visst om min sønns syn på Islam, men bloggingen som Fjordman var nytt for meg inntil Peder fortalte det for en uke siden.» (Fjordman’s far, Steinar Nøstvold Jensen fra Ålesund)

«Det er viktig å skille mellom to kategorier: En høyreorientert som kommer med ubehagelige ytringer som kolliderer med en del sentrale verdier som det liberale samfunn er tuftet på, men hvor det ikke er hatpropaganda som oppfordrer til vold og lovbrudd. Den andre rommer hatpropaganda og oppfordrer direkte eller indirekte til voldshandlinger eller til å bryte norsk lov.» (Odd-Bjørn Fure i Vårt Land, aug. 2011)

‘Peder Jensen er en rar ung mand’: Et høyreekstremt svar på Pippi Langstrømpe?

Peder Nøstvold Jensen; døpenavnet til den unge og beskjedne, friskt krøllete møringen som sto bak den anonyme norske bloggideologen ‘Fjordman’.  

Man skal som kjent ikke skue hunden på hårene. Heller ikke møringer på krøllene.

Peder Jensen er den eneste nordmannen som ‘terrorutøveren’ og den brutale massedrapsmannen Anders Behring Breivik har sitert fra og latt seg inspirere av. Uten Fjordmans skriverier, antagelig ingen norks terroraksjon.

Forsto så denne skrivende Fjordman, eller Peder Are Jensen  – hva skags rolle han spilte? Forsto han rekkevidden av sine ideologisk-politiske innlegg? Hadde han før Breiviks terrorangrep og den realitetsorienteringen det førte med seg forståelse av eller mer en slags anelse av hvilke strømninger og bevegelser hans egen blogging inngikk i og hvilket voldelig potensiale som ble rommet i disse.

Det er lett å konstatere at han hadde det i fullt monn: På en underlig nesten profetisk måte varslet han om at grusomheter ville komme til å skje og hva slags mistanker som kunne bli kastet på han. La oss bare se hva han selv skrev i et appendiks i boken ‘Selvmordsparadigmet‘ som ble lansert i mai 2010:

«Når jeg ser på dagens situasjon i Vest-Europa får jeg følelsen av å være brannmann som ankommer et hus som står i brann. Til min forbauselse oppdager jeg at jeg ikke uten videre får lov til å slukke brannen. Jeg må først bevise at jeg bruker EU-sertifisert destillert vievann, velsignet av en Trond Giske-godkjent kvinnelig prest og vegetarianer som lever i homofilt partnerskap og kjører elbil. Deretter må Diskrimineringsombudet sjekke at brannkorpset er «mangfoldig» nok, gjerne med en somalier i rullestol som røykdykker. Til slutt kan vi kanskje, hvis Jens Stoltenberg og FN vil, aller nådigst få skvette litt vann på branntomten. Ikke sjelden blir vi attpåtil anklaget for å være pyromaner som har tent på bygningen i utgangspunktet.» (Appendix C i «Selvmordsparadigmet«,  Ole Jørgen Anfindsen)

En ting er at Fjordman er så fri at han utnevner seg selv til europas brannmann og at han ønsker å slokke en brann bare de færreste er enige om er enn brann. Han skjønner heller ikke at mange har vanskelig for å la den som heller bensin på bålet få jobben som brannmann. Men han forutser på et vis den ekstremist-volden som vil komme og han aner mer enn han innser at hans egne skriverier av andre vil bli oppfattet som tilskyndelser til slik vold; men selv her makter han ikke å ta ordentlig inn over seg at han ideologisk spiller en tilskyndende rolle på voldelige strømninger. Massemorderen hadde derimot ingen vansker med å la seg inspirere av Fjordman, og gi uttrykk for Fjo0rdmans betydning for terrorprosjektet.

Fjordman+Breivik er sant; disse to merkelige parhestene dannet altså et nettbasert ‘folie a deux’ som etter noen års samrøre resulterte i uhyggelige misgjerninger.

Over noen få år forfattet vår nye dubiøse meningsytrende kjendis et omfattende bloggotek og leverte samtidig – uten å ha den minste anelse om sin kommende avgjørende rolle i norsk kiminalhistorie – både ideologiske-politiske premisser for og handlingsmotiverende tilskyndelser til en terrorgjerning som er uten sidestykke vårt land i fredstid. Fjordman var et kanskje en periode et stjerneskudd på blogghimmelen; i årene og månedene før terroren lot mange seg imponere av Fjordmans bloggaktivitet; han hadde fått et visst renomme’ som seriøs velskrivende intellektuell i miljøer som var opptatt av Islamisme og multikulturalisme. Men i vårt samfunn nørte han oppunder en helvetesild.

Essayskribrenten og den virkelige væpna motstandskjemperen

En av dem som lot seg mest imponere av Fjordman var Anders Behring Breivik. Han var full av beundring for Fjordmans blogging og skriverier og henviser til dem 111 ganger i ‘Manifestet’. Oppdagelsen av Fjordman ble noe av et ideologisk veiskille for den kommende terror-utøveren: Han skriver selv om dette:

“Til min store overraskelse fant jeg ut at Fjordman hadde skrevet om mange av de samme temaene jeg skrev om. Den eneste forskjellen er at han var en profesjonell essayskribent og jeg var det ikke. Våre synspunkter er ganske like bortsett fra at jeg er en virkelig væpnet motstandkjemper. Jeg hadde tidligere gransket hundrevis av forfattere, mange av dem er gode. Men jeg følte en virkelig forbindelse til Fjordmans essays. Han er mest sannsynlig den mest talentfulle blant høyresidens essayskribenter i Europa.”

Det kan ikke være noen tvil om at de akademisk pregete Fjordmanbloggene inngikk i en bredere prosess med å gjøre høyreekstreme synsmåter mer stuerene og spiselig. Dermed påvirket han mange som ellers er lite mottakelige for mer vulgære utgaver av høyrekstrem tankegang.  Breivik var over en årrekke og mens han monterte sitt kompendium sterkt preget av Fjordmanbloggene. Vi må stille oss spørsmål om hva slags plass Fjordmanbloggingen hadde i Breiviks uttenking, planlegging og gjennomføring av dobbeltangrepet. Fjordman selv om hans likesinnete har iherdig forsøkt å tone ned de reelle og mulige sammenhengene som finnes mellom de ideene de promoterer og Breiviks voldshandlinger.

I en diskusjon med Fjordman på det Islamkritiske nettstedet ‘Gates of Vienna‘ i oktober 2006 tegner hans diskusjonspartner og kompanjong under dekknavnet  Baron Bodissey med en nesten skremmende forutanelse opp det som vil komme til å hende: det er lett å tenke seg at her må noen ha snakket sammen:

«Europa kan våkne opp nå, eller så vil hun bli brutalt revet ut av slummeren senere av at det banker på døren. På utsiden venter en væpnet mann i uniform, en mann med en fast målsetting; han har ingen betenkeligheter eller noen som helst skrupler. Han er klar til å handle på et øyeblikks varsel, og med absolutt hensynsløshet.»

Kan man lese dette som et varsel om den norske terroren? Hva annet er det da?

Den unge Breivik in-the-making har antagelig selv lest disse illevarslende ordene i 2006 eller senere under skrivingen av sitt Manifest. Man kan faktisk ha gode grunner for å tvile på om Anders Behring Breivik hadde hatt forutsetninger for å gjennomføre  angrepet på det norske samfunnet uten den idelogiske tilretteleggingen til til ‘Fjordman’/ Peder Østvold Jensen og det bloggnettverk hans skriverier var og fremdeles er en del av.

Dersom man betrakter Breiks utvikling i dens fulle bredde går det opp for en hvilket spesielt tilfelle det er snakk om. Det virker åpenbart utilfredstillende når man kommer trekkende med typiske og psykologisrende forklaringer basert på forsømt barndom og omsorgssvikt eller deterministiske psykiske defekter. Også en ‘forklaring’ ut fra høyreekstrem ideologi er bare en delforklaring. Det som er avgjørende er å greie å se hvorledes Breivik skapte seg selv som norsk terrorforbryter. Selv om rettsvesenet, terroreksperter og psykiatriens banale forståsegpåere ikke evner å skifte perspektiv, er Breivik selv fullstendig klar over at han har frembrakt og skapt seg selv. Han er sitt eget produkt og bærer selv det fulle og hele ansvaret. Mye av det man fra ulike hold bærer frem som forklaringer på hvorfor han ble som han ble brukte han faktisk som råstoff og forutsetninger for sin selvskaping. Til og med personlige egenskaper og manger hos seg selv tok han i bruk for å produsere seg selv som terroraktør. For fullgodt å forstå den rollen Fjordman har spilt under frembringelsen av den norske terrortragedien, må vi altså først erkjenne hva som ligger i at ‘Breivik skapte seg selv’.

Breiviks selvskapingsformel: «En person som blir til skaper selv lovene for sin tilblivelse.»

«Temmingen av mennesket har slått feil. (-) Sivilisasjonens potensiale for barbarisme vokser, den hverdagslige bestialiseringen av mennesket er økende «. (Peter Sloterdijk)

Breivik skapte seg selv som terrorutøver: En av de intellektuelt viktige sidene ved forklaringen av fremkomsten av den norske terroren er nettopp å forsøke å forstå hvordan og ved hjelp av hvilke metoder og kilder Anders Behring Breivik skaper seg selv om til en veltrent nådeløst massemorder. 

Denne måten å forstå Breiviks tilblivelse på er for mange uvant, preget som vi er av arv/miljø-tenkning og psykiatriens og psykologiens ensidig sykeliggjørende og objektiverende forklaringsmodeller. Selvskapings-modellen’ som jeg formulerer her er imidlertid også inkluderende, selv om den setter den grunnleggende konteksten for å forstå Breiviks metamorfose så er den bare en ‘halveis’ model. Innenfor den konteksten den setter kan og må andre psykiatriske, personlighetsmessige/narsissisme, omsorgssvikt, sosiologiske/taper, politisk-ideologiske forklaringsskisser spille viktige men underordnete roller, dersom man påvise faktiske eller subjektive forhold hos Breivik som tilsier en slik rolle.

Formuleringen om at ‘Breivik skaper seg selv‘ lyder nok for noen som en enkel formel –  men den innholder svært kompliserte forutsetninger og resonnementer. I den grad slike ting som oppvekst, sosiale påvirkninger, personlige egenskaper og ideologiske oppfatninger spiller en rolle  – noe disse faktorene selvfølgelig gjør – utgjør de heller kilder til og råstoffet for hans egen selvformende og selvskapende aktivitet der han gjennom en lang kjede til sist ender opp som ‘terrorutøver’ og drapsmann. Hele selvskapingskjeden er i virkeligheten svært godt beskrevet og dokumentert i Manifestet og Breiviks egne politiforklaringer.

I noen av kommentarene i Breiviksaken særlig etter at rettsaken har utfoldet seg over noen uker ser man innslag av en gryende og bredere innsikt om at fenomenet Breivik er noe annet enn det man fram til nå har sett i den norske og kanskje endog den internasjonale kriminal- og terror-historien. Den norske filosofen Lars Svendsen uttaler seg f.eks. på følgende måte om Breivik allerede i et tidlig intervju aug. 2011 –  

“– Verden har aldri sett en aktør som Anders Behring Breivik før. (min utheving) Man kan peke på noen likheter her og der, men det å produsere et manifest på 1500 sider, og så framstille massemordet som en markedsføring av manifestet, det er uten sidestykke.”

‘Verden har aldri sett en aktør som Anders Behring Breivik’: Lars Svendsen spesifiserer ikke hva slags ‘aktør’ det er snakk om – men jeg vil her forfølge denne tankegangen litt mer i detalj. Vi kan her begynne med å vise til det interessante forhold at Breivik over flere år brukte mye av tiden opp mot terrorangrepet til det man kan omtale som ‘å skrive seg selv’ (et uttrykk jeg har hentet hos Foucault)Monteringen og skrivingen av Manifestet fungerer for Breivik ganske åpenbart som noe som ligner på det Foucalt beskriver som ‘selvpraksiser’ og ‘selv-teknologi’; dvs. en teknikk som den kommende terroristen tar i bruk for skritt for skritt å produsere seg selv i en terrorist-versjon. I sin stegvise selvskaping slik denne både er dokumentert og delvis fremskrevet av ‘Manifestet’ finner Breivik fram til og monterer sammen en rekke andre elementer og bestanddeler som tilsammen danner terrorprosjektet hans. Selvskapingsmodellen har en sammensatt teoribakgrunn, bl.a. i biologisk systemteori og begrepet ‘autopoiesis‘: Jeg har konstruert den autopoietiske formelen for Breiviks utvikling til terrorutøver slik:

En person som blir til genererer selv (noen av de avgjørende) lovene for sin tilblivelse.’ 

Denne formuleringen oppsummerer viktige sider ved det som ligger i den selvskapende prosessen. Maturana og Varela formulerer i 1972 begrepet om ‘autopoietiske systemer’, dvs. systemer som altså skaper og organiserer seg selv gjennom en målrettet og pågående dialog og samhandling med sine omgivelser. De skriver følgende om slike systemers måte å fungere på:

“Rommet som defineres av et autopoietisk system er bestemt gjennom seg selv og kan ikke beskrives ved hjelp av dimensjoner som definerer et annet rom.”

Men forklaringsmodellen der ‘Breivik skaper seg selv’ låner og artikulerer også teori-elementer fra Nietzsches kriger/atlet/virtuos-asketologi slik denne tankegangen er videreutviklet av den tyske filosofen Peter Sloterdijk i hans tenkning om øvelsystemer. Sloterdijks tenkning er i seg selv en videreføring av Foucaults begrep om ‘selvteknologier‘ og selvpraksiser.

Foucault forklarer selvteknologiene slik:

“Selvteknologiene tillater individer å gjennomføre ved sine egne midler eller ved hjelp av andres et bestemt antall operasjoner rettet mot deres egen kropper og sjel, tanker, adferd og måte å opptre på, slik at de kan omforme eller forvandle seg selv for å  oppnå en viss tilstand av lykke, renhet, visdom, perfeksjon, eller udødelighet.”

Hver av disse selvteknologiene er ‘askeser’, de impliserer bestemte måter å øve, trene og modifisere individer. Ikke bare når det gjelder å tilegne seg ulike sett av ferdigheter men også når det gjelder å tilegne seg holdninger. Foucault tar utgangspunkt i at personers handlinger og mentalitet er subjektivt og sosialt konstituert, dvs. vt vi må kunne forstå hvorledes hver av oss gjennom samfunnsmessige praksiser og teknikker medvirker i innrettingen og formingen av oss selv. En forståelse av terroraksjonen som også innarbeider Breiviks eget førstepersonsperspektiv der han former seg selv krever bruk av slike subjektivt  baserte begreper som selvteknologier eksemplifiserer.

Sist men ikke minst henter jeg innsikter fra Peter Sloterdijks posthumanistiske antropotekniske teori slik han fremstiller den i boken ‘Du må endre ditt liv. Om antropoteknikk‘ (2009). Sloterdijks omfattende bok omhandler hvorledes et Nietzscheansk askesebegrep og et Focaultiansk selvteknologi-begrep kan opplyse hele vår tenkning om viktige menneskelige dannelsessammenhenger. Sloterdijk utvikler i boken en grunnleggende og fundamentalt ny antropologi. Kjernen i hans menneskeforståelse er at mennesket er selvdannende og selvskapende. Sloterdijk definerer antropoteknikk som de mentale og fysiske formene for opptrening og øvelse som mennesker i ulike kulturer har tatt i bruk for å optimalisere sin ‘immunstatus’ i verden og samfunnet.  Han legger vekt på at det har skjedd en utvidelse av øvelsessonen både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet og at dette har viktige følger for enkeltindivides selvskapte livsutforming.

Breivik er altså i en uhyggelig forstand det vi kan kalle et fullstendig moderne ‘øvelsesmenneske.’ Han forholder seg på en skremmende måte til et de individualiserende kreftene i den samfunnsmessige situasjonen han blir konfrontert med i Olso og i Norge. Han leter opp og tar i bruk teknikker og støttende anordninger og blir litt etter litt til sitt eget produkt.

Som god elev og lærling av Nietzsches almene lære om asketologi, Foucaults selvpraksiser og kanskje aller mest ‘Du må endre ditt liv’-Peter Sloterdijk går han i gang med sitt groteske antropotekniske prosjekt å omskape seg selv gjennom å ta i bruk selv-teknologier, treningsopplegg, datasimuleringsteknologi, psykoaktive substanser og ideologisk selvmotivering på linje med eliteutøvere innenfor moderne idrett til en Ramboaktig skikkelse. Breiviks dobbeltangrep og de omhyggelige praktiske og personlige forberedelsene såvel som iverksettingen er en spissprestasjon. Det er terrorbransjens svar på toppidrettsfolk som Northug og Alexander Dale Oen. I løpet av år med øvelse, trening, simulering omskaper Breivik seg selv planmessig og systematisk til en slags selvlaget Frankenstein-monster som han til slutt slipper løs på det norske samfunnet. Han har selv skap denne skikkelsen vi i retten fra 16 april ser opptre som og spille seg selv i den figuren han har laget, han møter oss med det han selv kaller et ‘game face’.

Tilbake til den kjekke Peder

Den kjekke Peder ‘Fjordman’ Jensen fremstår noen uker etter terroren i et avisintervju ikledd hvit teskjorte som en slags bloggsfærens Pippi Langstrømpe. I det ytre den absolutte motsetningen til en voldelig terrorist. Tross sin  korrekt beskjedne fremtoning og sine uskyldsrene politiske ambisjoner har den kjekke unge mannen i en rekke bloggartikler over en årrekke levert vulgær antiislamsk og voldsoppfordrende ideologisk ammunisjon og uansvarlig handlingsinspirasjon til den grandiose og narsissistiske massemorderen Anders Breivik. Breivik har da også innlemmet mange av Fjordmans bloggartikler i sitt eget ‘Manifest’ der han forklarer både sin teoretiske bakgrunnsforståelse, motivasjonsgrunnlaget for og selve opplegget til og gjennomføringen av terrorhandlingene. For Breivik er Fjordmans artikler en vesentlig del av den forståelseshorisonten som terrorhandlingene hans springer ut av.

Vårt norske historisk-samfunnsmessige 22.7 drama viser seg etter noen turbulente måneder å romme plass for flere underdramaer kretsende omkring ulike karakterer og aktører som skjebnen med et skjevt ironisk grin fletter sammen til noe helt annet enn aktørene hadde tenkt seg. Ettersom tiden går åpnebares det ene fascinerende underdramaet etter det andre knyttet til den rettslige prosessen, rettspsykiatrisk sakkyndighet og psykiatriens rolle i rettsystemet, den almene terrorberedskapen, PSTs rolle og PST-lederens opptreden, avisenes handlemåte overfor ofrene. Det kan nesten se ut som om Breiviksaken har en slags iboende sprengkraft som er iferd med å lage sprekker bredt utover i samfunnet og kanskje særlig i den solide norske konsensusen.

«Hei fra Fjordman. Du ville ha tak i meg?» –  Fra blogglek til beinhard reality – om nettkontakten mellom Fjordman og Breivik

Etter dobbeltangrepet var Fjordman/Østvold Jensen i sjokktilstand. Han innså selvsagt at han på en måte var involvert i de grusomme hendelsene, og at alle andre der ute også skjønte det. At det kom til å slå tilbake på han selv. Han er i virkeligheten allerede blitt en ‘historisk’ skikkelse og slik vil han bli kjent, som den første ‘blogg-medvirkende’ som har inspirert og stimulert fram alvorlige forbrytelser bare ved å spre innlegg og artikler i bloggsfæren. Fjordman fremhever i en serie av bloggartikler på en overbevisende måte noen av de ideologiske nøkkelelementene som danner motivasjonsunderlaget for Breiviks skjebnesvangre dobbeltangrep.

Fjordman har blitt avhørt av politiet ved to anledninger. Det første avhøret ble foretatt 4. august 2011, mens det andre var planlagt gjennomført rundt 20. september.

Peder Jensen møtte da ikke opp, og politiet utstedte en ordre om avhenting på ham. Da det ble klart at Jensen hadde flyttet fra landet ble avhøret avtalt på den norske ambassaden der han bor.. Dette avhøret ble avholdt 15. november.

I avhør har Fjordman forklart at det bare var noen få gode venner som visste hvem han var. Breivik nevner kontakt med en ’bestekamerat’ av  Fjordman i en epost;  Fjordman hevder at dette er en bekjent  og ikke en nær venn.  Fjordman nekter for å ha hatt utstrakt kontakt med Breivik, og understreker at han aldri har møtt ham ansikt til ansikt. De har kun utvekslet  e-poster. Breivik tok under arbeidet med manifestet kontakt med Fjordman på e-post. De to ble oppmerksom på hverandre i september 2009 gjennom nettstedet Document.no der de begge var aktive og skrev flere innlegg.  Breivik ba om e-postadressen i et innlegg, forteller Fjordman . Da sendte han e-post til massemorderen hvor han skrev: «Hei fra Fjordman. Du ville ha tak i meg?»

Samme dag fikk Fjordman en lang email fra Breivik der han legger ut om bokprosjektet, innholdet i Manifestet  og hvordan den skulle spres på Facebook og til e-postadresser fra hele verden.

VG skriver 23.12 at Breivik senere i 2009 sendte en e-post til  Fjordman der han ber om at bloggeren kommer på et møte i Oslo i regi av document.no:   «Håper du kommer på torsdag (du bør legge deg på hjul fra trondheim!:D) (¿) Ser frem til å møte så mange som mulig av dere på torsdag🙂 Vi får håpe NN ikke velger Blitz Kafé eller Internasjonalen:)).»  Blant annet kan det ut fra e-postutvekslingen mellom de to virke som Anders Behring Breivik visste hvem personen bak «Fjordman» -navnet var: Fjordman skrev f.eks. til Breivik den 10. desember 2009 – 2Jeg ville for øvrig sette pris på om du sier minst mulig om meg som person offentlig. Jeg vil kanskje stå frem med fullt navn en dag, men vil vente litt til med det til jeg har fullført det jeg skriver nå”.  Dette avslår «Fjordman» i en epost 11. februar 2010: ”Takker for tilbudet, men jeg har ikke planer om å benytte meg direkte av FB for øyeblikket. Jeg skriver inntil videre på Document, men såpass mange av mine kommentarer er også blitt sensurert at det spørs hvor lenger jeg gidder”.

Politiet har også spurt han om hans kontakt med våpen. Vg skriver i desember at Fjordman har fortalt at han ikke har tatt i et gevær siden han avtjente førstegangstjenesten som sambandsmann på Setermoen i Troms.  Han forteller videre at han hadde tenkt å ta jegerprøven i 2011, men at det ikke blir noe av i denne omgang på grunn av 22. juli, får VG opplyst.  30. juni 2010 meldte Peder Jensen seg inn i Oslo skytterklubb. Der skal han ha gjennomført grunnleggende sikkerhetskurs for pistolskyting, og et oppfølgerkurs som kvalifiserte ham til å skyte med for eksempel  9mm pistol. Da Jensen først forklarte seg for politiet sa han at han kun hadde vært medlem av pistolklubben i noen måneder, men nærmere undersøkelser avslørte at han har vært medlem av skytterklubben i over et år, får VG opplyst. I det første avhøret skal Fjordman  ha forklart at han aldri har vurdert å kjøpe pistol, men da han senere blir avhørt igjen, skal han ha innrømmet at han kan ha hatt en tanke om å skaffe seg pistol for å ivareta sin egen sikkerhet.  – En kamerat tok kontakt angående dette, og sa at det er avkoblende å skyte, forklarte Fjordman  til politiet.

Fra den tryggheten som anonymiteten fremdeles innebærer gir Fjordman i noen nettinnlegg uttrykk for det enorme sjokket han er rammet av i kjølvannet av massemordet. Fjordmann er og har hele tiden vært en meningsytrer, han oppfordrer ikke til vold og han er ingen voldelig person. Hans egen far forklarer i et intervju i Sunnmørsposten:

«Man finner ikke noe mindre voldelig person enn Peder. Han er trukket inn i dette på grunn av sine meninger».

Noen uker etter 22.7. tvinges den frem til nå anonyme unge mannen deretter frem i lyset; som trollet i folkeventyrene ‘sprekker’ han først for deretter å forstumme helt en periode. Det er enkelt å forstå, den unge mannen fikk endel å tenke på.

Man kan samtidig spørre seg et enkelt lite spørsmål: Er denne 36-årige tilsynelatende beskjedne Peder-skikkelsen fra Ålesund hele sannheten om den famøse ‘Fjordman’?

Skal vi ikke være litt føre var og kritiske og spørre oss?: Står ‘PNJ’ bak Fjordmans omfattende internasjonale blogg/artikkel/bok-produksjon innenfor en rekke fagområder og over en knapp tiårsperiode, uten at familie, kolleger og venner hatt hatt den minste anelse om hans aktiviteter? Eller er Peder Jensen alias ‘Fjordman’ muligens målbærer for og endogtil stråmann for et bredere antiislamsk ideologiproduserende og overveiende nettverk med tung forankring i Norge og med forbindelser til andre europeiske land? Vi kjenner til og med noen av de nærliggende kandidataktørene i et slikt overveiende skjult nettverk; jeg skal gå nærmere inn på disse senere. 

Hovedpoenget mitt er ikke at akkurat de aktørene jeg trekker frem inngår i et ‘Fjordmankompleks’ – selv om det er liten tvil om deres ideologiske nærhet til Fjordman – det sentrale er å demonstrere at det finnes noe som kan omtales som et ‘Fjordmankompleks’ og at Fjordmans skriverier utgjør  en del av en større høyreideologisk bevegelse (‘den tredje bølgen’) med et akademisk-inmtellektuelt preg forankret i helt andre kretser enn det man forbinder med høyreekstreme typer.

Direktør Odd-Bjørn Fure ved det norske Holocaust-sentret formulerer seg klart når det gjelder hva det nye ekstreme høyre står for:

«Dette er ikke en klassisk høyreekstrem posisjon, men noe mye farligere. Høyreekstreme grupper i etterkrigstiden har vært tilbakeskuende og opptatt av begrensede politiske målsettinger. Dette har en helt annen arkitektur; (– ).De tenker i store kategorier, perspektiver og tidslinjer, og har overordnede strategiske mål. Her er det snakk om å starte en borgerkrig som sikter mot å endre den etniske sammensetningen i Europa, som angriper sentrale stats- og samfunnsinstitusjoner og som vil desimere store deler av landets politiske eliter. Likheten med den nazistiske stats program og praksis er slående.» 

Tid leger som kjent alle sår. Også de sårene som terroren skapte og som gjorde at Fjordman for en tid valgte å slutte bloggingen og gikk under jorden. Det varte ikke lenge; måten han femstår på scenen er i seg selv et illevarslende tegn. Mot slutten av oktober, knappe 3 måneder etter de grusomme terrorhendelsene, er den skrivende Peder Jensen igjen tilbake på skueplassen som er Bloggscenen. I tillegg opptrer han nå i avisspaltene, under eget navn. Han er tydelig mer oppegående og fit for fight, som det heter. Han skriver leserinnlegg i ulike aviser på samme viset som han tidligere skrev bloggartikler for sine likesinnete – og han varsler med dårlig skjult ‘jeg har mer på lager’-stolthet om sin forestående bok ‘The Curious Civilization‘. Bokprosjektet er basert på en bloggartikkel som Fjordman publiserte på nettstedet ‘Gates of Wienna’ i mandag 21. mars 2011, altså noen måneder før den norske svarte fredagen.  (http://gatesofvienna.blogspot.com/2011/03/curious-civilization.html)

«Han er nokså paranoid» – et aktuelt spørsmål: Bør Peder Jensen alias Fjordman selv ta initiativ til å la seg undersøke av norsk psykiatri? 

Ingen normale mennesker venter at slike hendelser skal inntreffe. Det at dagene går en etter en uten at noe inntreffer lager i seg selv en lov; at ingenting vil inntreffe. Terrorhandlingene måtte komme som et sjokk på oss. Det som inntraff kom fra en annen verden så å si.

For Fjordman var det annerledes, han var ikke utenforstående på den måten vi andre nordmenn var det. Han var hele veien involvert, man kan si at kontakten var marginal men Fjordman visste om mannen som skulle sette i verk terroren. Fjordman hadde til og med i diskusjoner på nettstedet ‘Gates of Vienna’ tilbake i 2006 fått beskrevet terrorsituasjoner som lignet på det Breivik satte ut i livet. Mye tyder på at Fjordman ‘visste’.  Jeg skriver ikke at han visste.

Derfor reagerte han både sterkere og ut fra et annet følelsesmessig repertoar; han gikk i forsvar i den første tiden etter terroren rammet. Gradvis fikk han summet seg og han er nå kommet til hektene igjen. Bare noen måneder etter hendelsene har han skjønt at han går klar og dermed er han tilbake på barrikadene. Det er kanskje litt merkelig at den unge mannen tross de tragiske hendelsene fortsetter nøyaktig i det samme sporet som før. Han har åpenbart ikke lært noe som helst av det som har inntruffet som i kjølvannet av den ideologisk-politiske bevegelsen han deltar så aktivt i å drive fram og som gjorde han til den viktigste bidragsyteren om ikke nesten en medforfatter til Breiviks monstrøse Manifest.

I Fjordmans reaksjoner får vi demonstrert noe av det samme som Jorge Louis Borges sa om nazistenes forhold til deres egen ideologi;  i en eller annen forstand og på et uerkjent plan er de selv i mot den fordi – 

«Den er ubeboelig, man kan bare dø for den, lyve om det, såre og drepe for den. Ingen, i den intime dypet av sitt eget vesen, kan ønske at den skal vinne fram.» (Borges)

Like merkelig er aksentueringen av selve tonen i det Fjordman skriver –  han klager over at han har møtt sensur i Aftenposten og fortsetter som tidligere med å blande kortene slik at det er motstanderne hans som er de egentlige ekstremister og som representerer farlige synsmåter – tonen er så selvrettferdig at det nesten virker som om mannen ikke helt kjenner eller har glemt de tesene han fremmer i sine egne skriverier og de uansvarlige høyreekstreme og voldsoppfordrende synspunktene har har formidlet i en rekke artikler og innlegg. Disse tingene er vel dokumentert og jeg kommer tilbake til dem senere i denne artikkelen.

 

Trollet som sprakk og deretter gikk under jorden igjen (troll lever som kjent under jorden): ‘Fjordman’ ut av anonymiteten 

Personen som står bak ‘Fjordman’ opptrådte anonymt i blogger og på utallige nettsteder i nesten et tiår. Hva gjør folk og hva skjer med dem under betingelser der de er sikret fullstendig anonymitet? Oppfører vi oss på samme måte som når i må være oss selv, i full åpenhet og under fullt navn? Viser vi samme grad av forsiktighet og ansvarsfullhet når vi kan opptre uten å bli gjenkjent? Den kjente amerikanske sosialpsykologen Kenneth Gergen stilte slike spørsmål i noen atferdseksperimenter; han oppdaget da at anonymitet endrer menneskelig atferd på viktige måter. Det kan se ut som om vi har en tendens til å oppføre oss mindre ansvarsfullt under anonymitet, vi føler vi kan slippe unna med ting, vi trenger ikke stå til regnskap for andre på normal måte.

I boken ‘En milliard onde tanker‘ (2011) viser forskerne Ogas og Goddam til Kenneth Gergens sosialpsykologiske forskning og skriver –  

«Hva gjør folk under betingelser der de er sikret fullstendig anonymitet? (-) Internett er som et mye, mye større versjon av Gergeneksperimentet». 

Helan og Halvan bak 22.7

5.8.; fredag: Vel to uker etter den uhyggelige terrordagen, nok en akt i den norske tragedien er over denne dagen. En heseblesende jakt på den anonyme norske bloggeren og ideologiske bakmannen  – han er nevnt 111 ganger i ‘BreivikManifestet’ – Fjordman er ført til ende. Anonyme kjendiser er oxymoronisk, de finnes som kjent ikke. En helt nettverk av nyhøyrebloggere har i årevis i nesegrus beundring promotert denne Fjordmans repeterende og ofte pompøse, konspiratoriske skriblerier. Etter de tragiske terroraksjonene er det betimelige å stille spørsmål om Fjordman og hans ideologisk-politiske nettverk i virkeligheten har inspirert og endog oppfordret til den type voldsaksjoner som Anders Behring Breivik iverksatte. Ved en systematisk gjennomgang av Fjordmans verdensbilde og Breiviks bruk av det ville man kanskje ville finne at det har virket som en «trigger teori» på Breiviks grandiose begjær etter å være betydningsfull og gjøre seg gjeldende i verden. Egentlig kjenner vi allerede noen av svarene; massemorderen Breivik har selv gitt oss dem. Det er liten tvil om at Fjordman har levert avgjørende bidrag og bakgrunnsmateriale til at vi kunne få vår hjemmelagde norske terrortragedie.

Fjordman står nå  – to uker etter de tragiske hendelsene – endelig frem i offentligheten gjennom avisene. Men tross lettelsen som dette bringer med seg – vi må forstå at dette ikke er et sluttpunkt men heller begynnelsen på en ny og viktigere fase i granskningen av omstendighetene rundt ABB-tragedien. Vi er inne i en ny refleksjonsfase som vil bringe frem viktige nye kunnskaper om den norske terrorsakens forutsetninger i forhold i vårt eget samfunn. .

Mange har innsett dette – kanskje bortsett fra i politiet – de opplyser utrolig nok samme dag at de har avsluttet avhørene av mannen og at det ikke er aktuelt med nye avhør. Han har status som vitne i forbindelse med avhøret; det nevnes riktignok at det kan bli aktuelt å vurdere hans rolle også i forhold til medvirkning. Man kan med god grunn spørre om PST og Janne Kristiansen hadde tilstrekkelig kontroll over omstendighetene som ledet fram til Anders Breiviks uhyggelige angrep innenfra på det norske samfunnet; og forresten – har de oversikt og kontroll når det gjelder begivenhetene som fortsatt utspiller seg her i landet og internasjonalt i de ekstreme nyhøyrekretsene?

Det politisk-ideologiske nettverket som Fjordman har vært en aktiv del av og dertil idelogisk forbilde og inspirator for massemorderen blir skjøvet tilside som uinteressant eller mindre viktig for etterforskningen. Det er lett å tenke seg at noen vil møte seg selv i døren her. Heller ikke terrorister lever av brød og sprengstoff alene.

Media og nettmiljøet vil i alle fall ikke slå seg til ro med det bildet av ABB, Fjordman/PNJ og hans nyhøyrenettverk som har fremkommet til nå. Mye gjenstår åpenbart før man kjenner de konkrete prosessene og sammenhengene som har blitt utformet i løpet av det siste tiåret med dannelsen av en ny høyreekstrem bevegelse som likt den gamle bare opererer gjennom en oppdatert ‘deficit’ diskurs (Kenneth Gergen) når det gjelder bildet av de vestlige samfunnene. De nye utfordringene i vår moderne innvadringsvirkelighet fremstilles i en krigsterminologi som uløselige og farlige problemer, med særlig betoning av voldtekt- og kriminalitetsepidemier. Man tilsikter en slags objektivisering av det som er mangelfullt og problematisk når innvandringsbefolkningen eksponeres for de vestlige samfunnene. Fjordmans og hans likesinnetes agressive promotering av ‘borgerkrigstenkning’ er både polariserende og bakstreverske – og de er de facto farlige. Det er lite eller ingenting å beundre i deres intellektuelt velfunderte svartmaling – de står for et syn som ikke lenger evner å se eller anvise positive muligheter. Med utspillende sine (som f.eks. i boen ‘Selvmordsparadigmet‘) trekker de med seg utilfredse deler av den norske befolkningen i innvandrerfiendlige holdninger; de bidrar dermed til å hemme og blokkere for den nødvendige ‘transformative dialogen’ mellom alle involverte som må utvikles i våre samfunn overfor de nye utfordringene.

Men akkurat det som hender to uker etter terroren var selvsagt blitt uunngåelig. Den anonyme hyperbloggeren står til slutt fram med sin identitet i VG samtidig som han går under jorden for å få fred. Det fremgår at sentrale personer i hans politisk-ideologiske nettverk, bl.a. Ole Jørgen Anfindsen  – iherdig har oppfordret han til å stå frem den siste tiden.

I oppslagene i avisene informeres vi om at Fjordmans navn er Peder Nøstvold Jensen. Jensen sier i intervjuet at han står fram i samråd med sin advokat. Han er en 36 år gammel mann (født 11. juni 1975) fra Ålesund i Møre og Romsdal. Ålesundsmannen Peder Jensen vokste opp i en SV-familie, var en liten tur innom Sosialistisk ungdom og har én gang stemt Arbeiderpartiet før han senere gikk over til Fremskrittspartiet – noe han altså har til felles med Anders Behring Breivik.

Peder Nøstvold Jensen i dag er bosatt og jobber ved et dagsenter i Oslo. Han har mastergrad fra Universitetet i Oslo (UiO) i kultur og teknologi. Han har studert arabisk ved Universitetet i Bergen (UiB) og ved American University i Kairo i Egypt. I 2004 leverte han magisteravhandling om forholdene i Iran, om sensur og blogging. Han har oppholdt seg og arbeidet i Midt-Østen i flere år. I 2002 og 2003 for Jensen Norge i den internasjonale observatørstyrken i Hebron (TIPH) på Vestbredden.

Under oppholdet i Egypt for omkring 10 år siden fant det ideologisk-politiske vendepunktet i hans liv sted. Han var da 26 år gammel:

«Den viktigste grunnen til at jeg begynte med dette er at jeg bodde i Egypt under terroraksjonen i New York. Der kunne jeg se kontrasten mellom det jeg hørte fra naboene mine i Egypt, og det som ble presentert i vestlige medier. Det var stort. For eksempel hørte jeg fra vestlige medier at det ikke var noen arabere som var glad for dette. Det er bare tull. Noen av naboene mine hadde spontan kakefest 11. september. De syntes det som hadde skjedd var topp»

Etter at han returnerte til Norge begynte Fjordman å skrive innlegg til aviserne. Han opplevde det samme som så mange andre med samme holdninger, at aviserne avviste hans innlegg. Et innlegg fik han dog ind i VG høsten 2003 – «Islam og det åpne samfunn”. Etter å ha fått avvist en rekke kronikker, bestemte han seg for å skape sin egen blogg der han ikke trengte å tilpasse meningene sine til det som er politisk korrekt i Norge.
Etter bare ett år lukket han bloggen sin og begynte å opptre som gjesteskribent for andre blogger i stedet.

Det foreligger opplysninger om at Nøstvold Jensen har mottatt penger fra utlandet; i 2007 mottok han 10 000 norske kroner fra Edward S. Mai som driver den islam-kritiske bloggen Gates of Vienna under navnet Baron Bodissey. Nøstvold Jensen skrev fra begynnelsen av 2000-tallet først under navnet «Norske kafir» på ulike blogger; han begynte å skrive under Fjordman pseudonymet i 2005. Han har også i begrenset omgang deltatt i den norske innvandringsdebatten under fullt navn (Peder Jensen)

Nå er oppgjørets time kommet; Nøstvold Jensen vet selvsagt at alle steiner vil bli funnet og snudd. Ifølge Dagbladet har politiet har beslaglagt Jensens datamaskin. Han skriver at han selv føler at han ble behandlet som mistenkt i avhøret. Han forteller samtidig at han føler seg sikker på å bli sjekket ut av saken.

Han er naturligvis inne i en selvrefleksjonens fase, selv om hans selvkritiske sans ennå sitter langt inne. Han har åpenbart vanskelig med rollen som meningsfelle med og ideologiske forbilde for norges største massemorder gjennom tidene.

«Det er helt vilt og forferdelig uhyggelig».

”Jeg har varslet min familie om saken. Jeg vil nå gjemme meg på ubestemt tid. Det er av hensyn til min egen sikkerhet. Jeg vil ikke oppholde meg i leiligheten min.»

Hverken familien eller arbeidskollegene har visst om bloggingen hans som «Fjordman»:

«Det blir sikkert et sjokk for dem, og det beklager jeg. (-) Jeg skjønner at folk trenger en å skylde på. Nå som Breivik er i fengsel, kan jeg bli en person det er lett å skylde på. Det er særlig fordi jeg er den eneste nordmannen han siterer fra. Jeg forstår at jeg blir hatet.”

Nå er det slutt på bloggingen for en stund.

”Jeg har prøvd å tenke på om det er noe jeg har sagt på en feil måte. (-) Det kan hende jeg blogger igjen, men ikke med det første, og ikke som «Fjordman».”

Fra Fjordman til «Fjordmankomplekset»: En internasjonal nyhøyre politisk-ideologisk bevegelse med antiIslamsk profil og sterk forankring i noen norske miljøer

Norge og norske ideologiske aktører som viktig forankring for den internasjonale nyhøyrebevegelsen? Hva er det i det norske samfunnet og vårt politiske miljø som danner grunnlaget for fremveksten av en intellektuelt fundert høyreekstrem bevegelse? Og hvorfor har dette miljøet for det meste sluppet ganske lett unna offentlighetens kritiske blikk?

Det norske politiet har altså sagt seg ferdig med avhørene av Nøstvold Jensen –  dette fremkommer samme dag som mannen står fram i VG. Etter min oppfatning ligger det en alvorlig feilvurdering bak en slik beslutning. ABB er tilsynelatende en virtuellt understøttet ‘ensom ulv’, men Nøstvold Jensen er i alle fall ikke ikke en slik ulv. Han er knapt en ulv i det hele tatt; bare en naiv hund som er forført av å ha kunne levere propaganda helt anonymt i år etter år. Hans bloggvirksomhet er inngår og er et viktig ledd i en bred ideologisk-politisk bevegelse der ABB har hentet ideene til sin virkelighetsoppfatning og motiveringen for og inspirasjonen til sine ekstreme aksjoner. Og det er tegn som tilsier at vi også bør vurdere hva som kan ligge bak den voldsomme bloggaktiviteten til ‘Fjordmann’; er han alene om disse skriveriene? Kan han være en stråmann for et bredere skrivenettverk?

Det ble kort tid etter terrorhandlingene  klart at ABB i årevis har hatt en viktig ‘Fjordman-connection’. I løpet av de første to ukene halser jakthundene langs alle spor, gamle eller nye, etter den sentrale og mystiske ‘Fjordman’. Pseudonymet Fjordman dukket altså først gang opp i en blogg i 2005. I etterkant av terroraksjonene gikk det rykter om at Breivik var Fjordmann, og at han påsto at han hadde skrevet innlegg under navnet Fjordman.

Det hele var en periode ganske usikkert og spekulasjoner svirret på nettet om det skjuler seg én eller flere identiteter bak kallenavnet ‘Fjordman’.

Andrew Brown som blogger for ’The Guardian’ skriver den 24.7:

«Fjordman (-) kan være flere mennesker som skriver under pseudonym’

Ute i bloggosfæren spekuleres det vilt. En av de mere rabiate bloggerne skriver:

”Uansett, konkluderer jeg at Fjordman kan ikke selv være en norsk som han hevder, men snarere bare er en krypto-jøde som gjemmer seg under et pseudonym som som skjuler hans  sanne identitet.”

Adresseavisen har i et oppslag hevdet at Fjordman kan være en tidligere student ved NTNU i Trondheim: De intervjuer en annen student Andreas Pedersen som sammen med mannen i to år, og som også har deltatt på ulike sosiale tilstelninger sammen med han. Både han og flere andre medstudenter reagerte tidlig på mannens politiske og ideologiske holdninger.

«Han hadde en klar nasjonalistisk ideologi, og var svært islamfiendtlig. Det ideologiske og politiske synet hans, og måten han argumenterer på, er som en klonet versjon av hvordan Fjordman fremstår og uttrykker seg. Jeg og flere andre oppfattet øyeblikkelig de slående likhetene, og valgte i går å varsle PST om at dette er mannen som kan befinne seg i miljøet rundt Breivik».

Wien-gruppen eller Wienskolen fremstår som et nettverk av ideologisk aktive personer fra ulike land som med stor iver produserer anonyme blogginnlegg om en borgerkriglignende islamifisering av Europa. En amerikaner med kodenavnet på Baron Bidissey  er skaperen av den innflytelsesrike Wien-blogportalen. De markedsfører oppfatningene på ulike internasjonale nettsteder som Brussel Journal og som er godt besøkt.

Gates of Wienna har det de omtaler som sitt eget team, som består av det de kaller «den skandinaviske fembanden» (Gang of Five) Fjordman, Henrik, Reinhard, Kitman, og KGS. Kollektivt skriver de flytende engelsk, norsk, dansk, svensk, finsk, tysk, og flere andre europeiske språk. Deres egne kontakter gir dem en ekstra rekkevidde til hendelser i hele Skandinavia. Baroren skriver i en kommentar at han mener at er et ganske bra team av analytikere.

I dette miljøet omtales og promoteres ‘Fjordman’ som en av de sentrale teoretiske størrelsene med en imponerende liste av bloggpublikasjoner på sin samvittighet.

Vi må kunne koste på oss å være litt mer våkne enn vanlig i denne saken. Er det bildet vi har av saken det riktige, er det dette som virkelig foregår; kan det skjule seg noe annet bak denne aktiviteten?  La oss ta en liten ekstra titt: Magister Peder Nøstvold Jensen har såvidt jeg vet utover det at han har gjort avsluttet sin universitetsutdannelse gjort forholdsvis lite ut av seg utover sin jobb på et dagsenter i Oslo. Han sier at ingen av hans venner, kolleger eller familie visste noe om hva han holdt på med av intellektuell produksjon i en tiårsperiode. Han har riktignok under eget navn skrevet noen debattinnlegg i VG og ellers et par aviskronikker. Jeg må innrømme at jeg akkurat nå har litt vanskelig for å se Nøstvold Jensen bak den ganske imponerende – med kvalitetsmessig høyt nivå  – produksjonen på mange hundre artikler og innlegg og bøker som Fjordman har skrevet. Kan Nøstvold Jensen være en slags stråmann for et nettverk, ha tatt på seg skylden for noe flere personer har skrevet?

Den norske ‘Nettavisen’ har forsøkt å undersøke Wienskolens aktiviteter; torsdag 28.7 fastslår avisen følgende:

  • Samtlige innlegg er skrevet på totalt tre maskiner (ip-adresser).
  • Foran de tre ip-adressene står et titall ulike signaturer
  • Disse påståtte personene har skrevet flere hundre innlegg.

Nettavisen konkluderer med at det antagelig er snakk om maksimalt tre ulike personer som står bak og som produserer innleggene under ulike navn.

«Mange av dem har fiktive navn fra trøndersk musikk – altså der Fjordman hevder å bo.»

Hva er det som utspiller seg bak den ideologisk-politiske konteksten der ABB hentet ideene sine og motivasjonen for terrorhandlinger? Vi vet at Fjordman har deltatt på flere møter i den nye europeisk-amerikanske høyrebevegelsen, at han er en av den skandinaviske femmerbanden i VoG, at han har samarbeidet med den ene eller begge Anfindsen-brødrene og ‘Honest thinking’. Politiet og offentligheten – heller ikke familien og kolleger – ante ikke hvem Fjordman var før han selv sto fram; han har i 6 år vernet godt om sin anonymitet. Jeg vil hevde at alle enkeltpersoner som har visst hvem han var i dette tidsrommet som har møtt han flere ganger har antagelig en rolle i et mulig nettverk bak hans bloggproduksjon.

Freelansjournalist Strømmen viser i en artikkel I Dag og Tid (5.8) til at –

«Hege Storhaug i Human Rights Service skriv også at ho har møtt han, og at han var «urokkeleg» i sine idear: «Han hadde forstått, alle vi andre hadde ikke forstått. Han mente at Europa var på vei til en uunngåelig blodig konfrontasjon, grunnet en villet ødeleggende innvandringspolitikk, der islam stod i sentrum for ødeleggelsen».

Etter min oppfatning må man kunne se nærmere på hva som virkelig skjuler seg i disse forbindelsene.

Følgende norskbasert og utenlandske personer synes å være sentral i et mer eller mindre aktivt politisk-ideologisk nettverk bak Fjordman. Man kan også spørre seg om de kan ha medvirket i produksjonen av Fjordmans bredt anlagte ideologiske materiale:

1)     Ole Jørgen Anfindsen: Han er født 18. mars1958; en norsk informatiker, forfatter og samfunnsdebattant og redaktør for nettstedet HonestThinking. Anfindsen er dr. scient. fra Universitetet i Oslo, han tok doktorgraden ved Institutt for Informatikk i 1997. Han har gitt ut boken ‘Selvmordsparadigmet‘ i 2010 der Fjordman har skrevet en artikkel. Oppgir tidlig at han har møtt Fjordman men at han ikke kjenner hans identitet (sic!). Senere er han og andre i nettverket aktive for å få Fjordman til å stå fram under fullt navn. 

 

2) Jens Tomas Anfindsen: Bror av Ole Jørgen. Dr. philos. med spesialisering innen antikk filosofi og religionsfilosofi. Han var med å stifte bloggen HonestThinking.org sammen med min bror Ole Jørgen Anfindsen. Jobbet som journalist for Norge Idag og Human Rights Service. Han er i dag bosatt i Sveits der han er filosofilektor ved Kollegium Gambach i Fribourg. Det kan nevnes at den europeiske AntiJihad bevegelsen møttes i 2010 i Sveits. 

I en artikkel om den norske voldtektsepidemien i HRS 2007 skriver han om ‘Fjordman’:

«En som har bidratt betydelig til å gjøre i hvert fall deler av offentligheten oppmerksom på sammenhengen mellom den nye voldtektsepidemien og våre nye innvandrergrupper, er bloggeren Fjordman. Av sikkerhetshensyn har Fjordman aldri oppgitt sin egentlige identitet, men hans artikler, både på engelsk og norsk, har oppnådd en betydelig utbredelse på nettet. Fordi han refereres så mye av andre, inkludert internasjonalt kjente, politiske analytikere, vil jeg anslå at den samlede leserskare for hans artikler om Skandinavias nye voldtektsepidemi, over tid, er kommet opp i flere hundre tusen

3)      Bruce Bawer: Den oslobaserte forfatteren Bruce Bawer ble født 31. oktober1956 in New York. Han har doktorgrad i engelsk, er poet og litterær kritiker og kulturanalytiker med fokus på sprørsmål knyttet til fremmarsjen til Islam i vestlige samfunn. I 1998 flyttet Bawer med sin mannlige partner til Amsterdam – i 1999 flyttet de til Oslo hvor defaktisk skal bo i samme bydel som ABB. Han er bl.a. kjent for boken ‘Mens Europa sover’  og han har oversatt flere bøker fra norsk til engelsk. Fjordman publiserte i 2005 en av hans artikler på ‘Fjordman files. Han skriver:

«Den etablerte europeiske politiske og media eliten har vendte det blinde øye til alt dette, at kvinner, jøder, homofile, og demokratiske prinsipper selges ut – selv det at ytringsfriheten kriminaliseres – for å passivisere de radikale islamistene og bevare illusjonen om flerkulturelle harmoni.» 

I 1999 sluttet han seg til ’Human Rights Services’ hvor han bl.a. bidrar med artikler. Han er en venn av Hege Storhaug.

4)    Hege Storhaug: Hun grunnla Human Rights Service (HRS) sammen med Rita karlsen i 2001; en partipolitisk uavhengig tenketank som arbeider med tema knyttet til det nye fleretniske og flerreligiøse Norge og Europa. Hun skriver i en bok at

«We live in a somber time….(-) Islamism spreads, even among third-generation immigrants. Something must be done, and time is running out.»

I et innlegg på Nettstedet ‘Nye meninger.no’ om Storhaug peker Jens Bruun Pedersen på følgende forhold: 

«Hun har en av de få som har møtt Fjordman mens han var et anonymt pseudonym -terroristens idol, og sier nå at det var et ubehagelig møte, ifølge Dagbladet. Avisa burde selvsagt ha stilt spørsmålet om hvorfor hun likevel har beholdt lenker til hans artikler på HRS sine hjemmesider i flere år i etterkant – hvis møtet var så ubehagelig.»

5) Edward S. Mai: Amerikaner som har spilt en viktig organisatorisk rollle i den  europeisk-amerikanske antiJihad bevegelsen og som står bak organiseringen av mange av de viktige møtene og konferansene i høyrebevegelsen. Opererer under flere ulike dekknavn i ulike organisasjoner. Han grunnla og driver det ekstreme islam-kritiske bloggstedet ‘Gates of Vienna’ under dekknavnet Baron Bodissey. Har sammen med Fjordman vært til stede på høyrebevegelsens flere møter siden 2006, også i nordiske land. May har helt åpenbart fortsatt et nært forhold til ‘Fjordman’.

 6) Hans Erling Jensen:  Jensen driver Eticha nettstedet som han omtaler som en virtual thinktank om «multikulturalisme i Danmark.» Han skriver om ‘Fjordman’ som han åpenbart må kjenne svært godt:

  «Peder Jensen er blevet udskreget som den store “guru” for hele verdens counter-jihad netværk – som ingen rigtig har gidet at undersøge noget om. Det har været helt uretfærdigt. Peder Jensen er en rar ung mand, som absolut er både omtænksom og alert på, hvordan verden udvikler sig. Og han har noget at have det i. Alle beskyldninger om rabiatisme etc. er for at sige det mildt – rimeligt overdrevet!»  «Bloggosfæren og counter-jihad netværkerne, der nu gøres til de skyldige, har ikke noget som helst med de ovennævnte terrorist grupper eller personer at gøre. De (vi) anvender os blot af den ytringsfrihed, som FN netop har bestemt er det mest essentielle i verden!

Forbindelsene mellom disse 6 personene er tette. Fra alle sammen går det viktige linjer til Fjordman, og fra alle sammen går det forbindelser både til den mer ordinære norske høyresiden (Civita, FRP) og utover i Europa via en rekke sentrale antiJihad nettsteder og til USA. Den anonyme skandinaviske femmerbanden der Fjordman er den enste vi kjenner identiteten til, må så raskt som mulig avkles sine anonymitet. Hvem som skjuler seg i dette stort sett dekknavnpregete vevet, vil forhåpentlig fremkomme i løpet av de neste dagene og ukene. Pressen og offentligheten kommer hver eneste dag stadig nærmere den problematiske nyhøyrebevegelsen og Fjordmankompleksets løsning.

I Dagbladet som i flere andre norske aviser er datoen 3.8 dagen da man kommer viktige skritt nærmere Fjordman; der skriver man om han at  oppgir selv at han er fra Trøndelag, han en mann i slutten av 30-årene og skal tidligere ha jobbet som FN-soldat. Flere av hans venner og bekjente i det islamkritiske miljøet kjenner hans utseende, navn og identitet, andre har møtt han men kjenner ikke navnet – alle som en synes å mene at han vil være i fare, et det er gode grunner til å frykte for hans sikkerhet om disse tingene blir kjent.

De måtte selvsagt til å bli kjent, en anonym bloggkjendis av dette kalibret er en umulighet, et oxymoron. Når mannen nå står fram under fullt er det like viktig at den bevegelsen han er en del av blir dratt fram i lyset og eksponert for kritisk vurdering.

Det er gjennom å nære seg på denne bevegelsens ideer, synspunkter og holdninger at den ensomme ulven AB Breivik har greidd å bygge seg opp til den uhyggelige massemorderen han til slutt fremsto som.

Fjordman beklager seg over politiets behandling av han på nettstedet ‘Gates of Vienna’ dagen etter politiavhøret

Han skriver (min oversettelse):

«Jeg er sjokkert over den fiendtlige behandlingen jeg fikk i hendene på politiet.

Lars Hedegaard har hørt min historie, og kommenterte at han aldri hadde hørt om noen vitner som har blitt behandlet på denne måten i noen vestlige land, med unntak av totalitære samfunn som Det Tredje Rike.

Min advokat, som er erfaren og har sett mange tøffe saker, hadde ikke forventet at noe slikt skulle skje. Han antok at det ville bli relativt enkelt, og foreslo at jeg kunne greie meg uten advokat. Jeg insisterte på å ha en til stede bare i tilfelle, og mest sannsynlig hjalp det litt. Ting ville vært enda verre hadde ikke advokaten vært tilstede. Advokaten min sa senere at i mitt tilfelle opererte de i beste fall helt på grensen av hva som kan anses lovlig.

Jeg ble aldri anklaget for å ha gjort noe kriminelt, åpenbart fordi jeg ikke hadde noe å gjøre med terror angrep og de vet det. Likevel, uten det minste snev av bevis for noe lovbrudd ble jeg behandlet som en mordmistenkt.

Til min total overraskelse måtte jeg dra til leiligheten min, der et halvt dusin politifolk i flere timer gikk gjennom alle mine DVDer, søkte gjennom mine gamle reisefotografier fra år tilbake, søkte gjennom alle mine (mange) bøker, sjekket mitt kjøkken utstyr, gikk gjennom alle klærne mine, og konfiskerte en koffert som inneholdt noe mer klær og noen bøker. De har også beslaglagt flere digitale enheter, inkludert mitt kamera og min laptop. Det er helt klart at de ønsket informasjon om det ikke-voldelig islam-kritiske nettverket i Europa som de mistenkte kunne ligge i min PC, selv om de nektet dette overfor meg.

Husk at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tilsynelatende ikke hadde noen anelse om hvem jeg var før jeg bokstavelig talt banket på deres dør av egen fri vilje, selv om jeg da visste at jeg måtte gi opp min anonymitet etterpå. Jeg hadde veldig lite informasjon om Breivik siden jeg aldri har møtt ham, noe han selv har innrømmet, men jeg overlevert allikevel den lille informasjonen jeg hadde. Jeg besvarte også spørsmålene deres på en ærlig måte, selv om jeg teknisk sett ikke hadde trengt å gjøre det.

Hvis man skal tro massemedia, var politiet fortsatt ikke sikker på at jeg virkelig var Fjordman inntil et par timer etter at jeg hadde banket på døren i politistasjonen. Så snart de forsto at dette var faktisk tilfelle, tok de en rask beslutning om å søke gjennom leiligheten og konfiskere datautstyret mitt umiddelbart. De må ha innsett på dette tidspunktet at jeg hadde ingenting å gjøre med terrorangrepet. Jeg personlig tror at dette var i hovedsak en politisk beslutning.»  

 

‘Ensom terrorulv’ finner inspirasjon:Følte ABB seg som en ‘ensom ulv’?

ABB’s ‘Manifest’ demonstrerer hvorledes et særpreget og lite selvstendig intellekt kan utvikle et koherent og avvikende syn på verden på grunnlag av skjev seleksjon av kunnskaper og informasjon over lengre tidsrom og ikke minst gjennom den type sosial kvasivalidering som er tilgjengelig via internett.

Å lese ‘Manifestet’ får meg til å tenke på Sherlock Holmes formulering:

«His ignorance was as remarkable as his knowledge.»

Det er forholdsvis enkelt å finne røttene til ABB’s virkelighetsoppfatning: ABB peker selv på dem. Bloggeren Fjordman og det intellektuelle og ideologisk-politiske netteverket knyttet til europas og amerikas nyhøyrebevegelse som han er en del av. Etter terroraksjonene og spredningen av ‘Manifestet’ blir dette klart for alle interesserte; avskyreaksjonene på terroren har enorme dimensjoner og treffer enhver person med et noenlunde normalt følelsesliv midt i solar plexus. For noen er det om å gjøre å unngå å bli fanget med buksene nede.

«Jeg vil også gjerne påpeke at hundre tusenvis av mennesker fra Canada til India har lest mine tekster i løpet av årene. Så vidt meg bekjent har ingen av dem drept så mye som en spurv på grunn av det.» /»Det mest ekstreme jeg har gjort denne helga er å knapt sove i to netter på rad, først og fremst på grunn av de fryktelige hendelsene jeg nettopp hadde vært vitne til, men også på grunn av falske rykter som sirkulerte i flere dager i flere land om at denne mannen som massakrerte nesten 100 personer var meg. (-) Jeg er et normalt menneske og satte ikke spesielt stort pris på dette. Det nest mest ekstreme jeg har gjort denne helga er å se en gammel film, drikke Pinot noir rødvin fra New Zealand og lese en bok om middelalderhistorie. Dette er også det mest ekstreme jeg gjør i en gjennomsnittlig helg.» (Den antimuslimske bloggeren ‘Fjordman’s kommentar til den norske terroraksjonen på nettstedet ‘Gates of Wienna’, skrevet 25.juli)

 

«Omfanget av voldskriminalitet som hvite mennesker blir utsatt for i land som Sverige ligner krigføring. Det er ikke bare det at staten ikke beskytte folk mot denne rasistiske volden, den tar aktivt side med angriperne. Hvilket betyr at den sosiale kontrakten nå er død og begravd i de fleste vestlige land. Staten er enten for dyr og irrelevant eller den er en regelrett fiende.»(Fjordman, i innlegget ‘Det største forræderiet i historien’) 

 

«Jeg har liten tvil om at vi i de neste dagene vil høre mange høyrøstete avstandtakinger av at de har hatt noen forbindelser med nordmannen. Men jeg er ikke i tvil om at mens de kan kjenne oppriktig avsky for Breiviks handlinger, så kan de ikke så lett dissosiere seg fra de ideene som drev han til å myrde nesten hundre uskyldige mennesker.» (Paul Woordward, ‘War in context’, 23.7) 

 

«Vet ikke helt hvor jeg skal ta det opp men vår egen Fjordman er i ferd med å bli kåret til 3 plass blant de mest anerkjente/innflytelsesrike Europeiske anti-Jihad/anti-multikulti/anti-Marxist intellektuelle/bloggere. (-) De som enda ikke har lest Fjordmans bok: “Defeating Eurabia” har ikke fulgt med i timen. Jeg vet at det er vanskelig å bli profet i eget land men dette er over all forventning. Gratulerer Fjordman!» «Til tross for et par forsøk har jeg ikke lyktes i å møte ham, selv om han er norsk. Han er nokså paranoid, noe jeg vil anta til en viss grad er forståelig».(Anders Breivik i Manifestet)

En norsk tragedie under utvikling: den skjulte delen av et isfjell blir synlig

23. juli; det er den vonde uvirkelige dagen derpå. Denne og alle andre dagene som følger vil så lenge minnet orker forbli et derpå etter at det umulige ble virkelighet 22. juli. ‘Mørdar Anders’ er blitt en reell person, 76 mennesker er drept og mange er alvorlig skadde i et blodbad selv djevelen ville nølt lenge med å sette i verk. Misgjerningene er utført av det PST omtaler som en ‘ensom ulv’; dette er åpenbart en slags overvåkningsteknisk uttrykk – dehevdet at en forskrudd ung mann som levde et fullstendig kontrollert dobbeltliv, handlet på egen hånd uten kontakt med eller som del av høyreekstreme miljøer, han omtales som ekstremt lovlydig og utad moderat i sine syn, der ingen som kjente han har oppfattet hva han var igang med. En massedrapsmann/bombeterrorist-in-the-making som overvåkningsinstansene hevder de ikke kunne ha mulighet til å fange opp på radaren uten man etablerte et totalt overvåkingsregime og et angiversamfunn som ingen i vårt land ønsker seg.Selv Stasi hadde missset denne fyren. man kan forstå at PST har behov for å bortforklare seg: som en avis skriver snart to uker etter hendelsene:

‘PST var helt blanke, de ante ikke hvem ‘Fjordman’ var!’.

PST-lederen viser til at høyreekstreme miljøer ikke har gjort noe som kan støtte opp om terrorhandlingene og at de har tatt avstand fra gjerningsmannen som hun betegner som ‘ondskapen inkarnert’. Det var med et snev av forbauselse jeg hørte PST-lederen uttale seg slik. Vi skal se at det hun fastslår som kjennsgjerning ikke er tilfelle; faktiske forhold er at at gjerningsmannen i lengre tid har oppfattet seg selv som, vært og fortsatt er del av et svært aktivt, omfattende og internasjonalt høyreekstremt miljø med tilknytning til mere normale akademiske sammenhenger, der han har funnet seg et inspirerende og bekreftende ‘virtuelt fellesskap’. Han har opplevd seg å være i kontakt med skikkelser som besitter stor ideologisk-politisk og intellektuell-sosial autoritet og som i et agressivt språk tilskynder til våpenbruk og angrep på fienden i den politiske ledelsen i landet vårt som sensurerer, motarbeider og forråder egen befolkning. Vi må være våkne nok til å spørre: Har personene som Anders Behring Breivik bygger på i terrormanifestet – forfattere og bloggere og politikere som han beundrer –  ingen ansvar for eksplosjonen i Oslo og blodbadet på Utøya? Nei, selvsagt ikke for gjennomføringen av de konkrete grusomhetene. Men moralsk er de medskyldige, kanskje også i bredere juridisk forstand. Med det de har skrevet og berettet, ideene og ånden de har spredt og fremmet en giftig og polarisert hatatmosfære. Tidligere CIA-agent Marc Sageman uttalte til The New York Times: «Deres retorikk er ikke gratis.«En bloggkommentar på nettstedet til de høyreekstreme ‘Ved Wienenas Porter’ treffer spikeren på hodet:

”Terroristen har gitt ut en 1500 siders manifest der han forklarer sine politiske synspunkter og motiver. Mesteparten av teksten i manifestet er tatt direkte fra Fjordman, Gates of Vienna, Brusselsjournal, osv. Tenk over det et øyeblikk. En mann har nettopp drept 100 barn. Og denne mannen, den største massemorder i skandinavisk historie, ansvarlig for den mest voldsomme handlingen i de nordiske land siden slutten av andre verdenskrig er en 100% ideologisk match med dere folk. Sier jeg at dere er ansvarlig for hans handlinger? Nei, selvfølgelig er dere ikke det. Men jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvorfor dette vil få enorme konsekvenser for dere og hele den såkalte «mot-jihad»-bevegelsen.”

Man kunne summere opp PST’s rolle med en oppdatert parafrase over Goyas kjente maleri om fornuften som faller i søvn –

‘Når overvåkningens fornuft faller i søvn, da våkner galskapen hos de politisk-ideologiske monstrene».

I andre uken etter terrorhandlingen slår media endelige opp det som polititet skulle ha gått  i gang med umiddelbart etter angrepene:

«Den anonyme bloggeren som kaller seg Fjordman, vil bli avhørt. Han er det naturlig for oss å avhøre»

Da lille Norge med ett slag ble voksen

22.7 er den mørke merkedagen – den svarte fredagen –  da den norske verden ble annerledes; vi ramlet ‘gjennom speilet’ og kom ut på den andre siden i det som var en forandret verden. Alice i ‘Eventyrland’ kom inn i en omvendt fantasiverden; hva slags verden er vi havnet i etter Osloterroren? Virkeligheten er et temmelig stort sted, det kommer til å ta tid før vi har funnet ut av det. Virkeligheten står å vibrerer etter terroren: Arthur Wikan skriver i en kommentar i Dagsavisen 27.7. at –

«Det koker i hele landet, og spesielt på blogg og i sosiale medier.(-)Det eneste vi kan prise oss lykkelig over i denne tragedien, er at gjerningsmannen var norsk.»

Jeg vet at våre ledende politikere enten sier at Norge er forandret for godt; eller at alt skal bli som før; bare med mer demokrati og mer åpenhet. Mange spør seg selv om det er mulig og ønskelig at Norge blir som det var før smellet og blodbadet, et Norge av 21.7 som ikke så og dermed muliggjorde ondskapen vi ikke trodde var mulig hos oss? Hva slags blindhet led et helt samfunn av som ikke så tegnene, som ikke forsto det åpenbare? En av naboene mine mente her en kveld nede ved fjorden at dersom folk hadde vært ivrigere og lest ‘Klassekampen’ hadde flere vært forberedt på hvorledes våre ekstreme høyrekrefter har metamofisert og funnet nye måter å drive sin samfunnsfarlige virksomhet på. To polske intellektuelle som hver sommer plukker bringebær for å tjene gode norske lønninger hevder på sin side at resten av et konfliktridd Europa går rundt i vissheten om at akkurat slike ting er nær ved å inntreffe, kan inntreffe når som helst. Det er bare i naive Norge man har sovnet inn i en Tornerosesøvn der slike voldelige aksjoner ikke lenger kan inntreffe.Vi har eventuelt våknet skikkelig opp fra den norske søvnen. Virkelighet og mardrøm har etter smellet og drapene smeltet sammen, det er med ett vanskelig å skille mellom realitet og fantasi. Noen ganger kan fantasien bli virkeligere enn virkeligheten,og virkeligheten mer fantastisk enn fantasien. I de første dagene etter den morderiske terroraksjonen kan det være greitt å minne seg selv og andre på hvor lett det er i vår internett- og virtuelle tidsalder å konstruere opp og leve i sin egen verden. Vi kan endog montere opp oss selv som karismatiske og mytelike heltefigurer, stille opp våre egne talløse støttespillere som inspirerer oss til dåd med innbilt applaus. Spøkelser må ha gode tider. For underlig nok, de grusomme massemordene og ødeleggelsene som utspilte seg 22.7 i den fredelige norske andedammen handler om spørsmål som vanlige norske borgere hverken har hørt om eller tenkt på. Bare ta mitt eget illustrerende eksempel; et anonymt lesende og passelig velinformert menneske. Jeg må innrømme følgende sørgelig forhold: For en uke siden i dag hadde jeg ikke hørt et ord om den store og anonyme Fjordman’, en ‘verdensberømt’ ideologiserende landsmann på den radikale høyresiden, bosted oppe i vakre roligeTrøndelag i følge noen og i Oslo i følge andre informerte. En ‘invisible man’ som er bekreftet eksisterende av minst to vitner som kjenner han, en forfatter av europeiske dimensjoner som smir sammen velskrevne og viden ansette politiske essayer. I årevis har han og noen velskolerte høyrevridde ideologiske kumpaner med stor flittighet lest, skrevet av og tolket internasjonal antiislamske analyser og stridsskrifter og tilpasset dem til den norske samfunnsmessige og politiske virkeligheten. Mange oss andre ikkebloggende sjeler er ærlig talt heller ikke spesielt begeistret for statsministeren eller det selvhenførende arbeiderpartimiljøet i Oslogryta, uten at vi legger særlig ut om det eller gjør det til et spørsmål om borgerkrigstilstander.

Men vi stusser; hva i all verden skal vi tenke i det videre om slike spørsmål?

Hvem ødelegger for den norske befokningen i Norge og for europeerene i Europa?

Dette er et nøkkelpunkt i den ‘nye’ høyreekstreme ideologien som Fjordman og hans med-bloggere har formulert og spredt i bloggsfæren det siste tiåret. Det er her at den Anti-Islamske og Anti-Muslimske ideologien går over fra å være en primitiv rasistisk hatideologi overfor innvandrergrupper i Europa til å fremstå som en artikulert og sammensatt ideologisk kritikk ad moderne vestlige samfunn. Denne vendingen er nødvendig for at en ekstrem høyreideologi skal ha tiltrekningskraft i samfunn der den antirasistiske bevisstheten og holdningene er godt innarbeidet. Fjordman formulerer seg slik når det gjelder den ‘nye’ samfunnskritiske ideologien:

» Dersom vi lager en liste over grupper eller institusjoner som fremmer bortvising og ødeleggelse av Europeerne ville det se ut som dette, start fra toppen og ned:

1. Den Forener States regjering.
2. Den europeiske union. (EU)
3. Muslimer.
4. Anti-hvite venstreorienterte som kontroller  vestlige akademiske miljøer og massemedia.
5. Multinasjonale selskaper og deres lobbyister pluss klassen av forretningsfolk som er sulten på åpne grenser med ubegrenset tilgang til globale markeder og billig arbeidskraft.
6. De anti-hvite fordommene og kommunismen som promoteres aggressivt av Hollywood og den amerikanske underholdningsindustrien.

3, 4 og 5 er felles for hele den vestlige verden. Nummer 2 er eksklusivt for  Europa, mens nummer 1 og 6 er spesifikt nordamerikanske, og begge disse påvirker resten av den vestlige verden i meget betydelig grad. Enkel matematikk tilsier dermed at USA er minst like mye å klandre for den nå pågående etniske rensingen av hvite som tilhører EU(SSR).»

Enkel Fjordmanlogikk er dermed at Stoltenberg og Støre er simple forrædere som fører krig mot sitt eget samfunn; Det Norske Arbeiderpartien og den politiske eliten i landet er femtekolonnister og fiender av sitt eget folk. Innvandringenpolitikken deres jør at vi går vi mot en norsk muslimsk stat, ‘NorgArabia’ eller ‘Norgistan’ der nordmenn er såkalte ‘dhimmis’ eller annenklasses borgere i eget land med navnet ‘norgarabere’ eller ‘norsarabere’.

Fjordmans ideologiske logikk gir klare svar på følgende spørsmål:

Bedriver den politiske eliten ‘etnisk’ rensning rettet mot sitt eget lands majoritetsbefolkning? Er det flerkulturelle samfunnet i Norge et kulturelt og demografisk selvmord? Er samfunnet vårt blitt et ideologisk diktatur, et «en-idesamfunn» som gjennom subtil gjennomtvinging av ‘politisk korrekthet’ ikke lenger tillater selv vitenskapelig utforskning og analyse av sensitive spørsmålstillinger. Pålegger eliten av flerkulturelle makthavere og kulturmarxister sensur ovenfra og forfølger annerledestenkende? Er det som foregår i våre bysamfunn en begynnende borgerkrig med muslimsk iscenesatte mord og voldshandlinger, hooliganisme og massevoldtekter; samtidig som landets politisk ledelse ser gjennom fingrene på den nedbrytende virksomheten til den muslimske innvandrerbefolkningen? Er det tilfelle at landets politiske ledelse ‘aktivt motarbeider’ sn egen befolkning  – noe som gjør væpning blant vanlige folk nært forestående?

Ja, dette er virkelighetsfjerne og ubehagelige spørsmål for et fredsommelig samfunn; men det finnes miljøet og enkeltpersoner som aktivt beskjeftiger seg med dem – enten PST har maktet å få det med seg eller ikke. Det kan ikke herske særlig tvil om at promotering av slike ideer virker polariserende og oppildnende på mottakelige politiske sjeler. Men har de noe med vår virkelighet i gjøre; når jeg ser elitefotballkamper med Vålerengen eller andre norske lag og deres drivende dyktige muslimske forballgutter har jeg problemer med å se for meg en Islamsk idrettsJihad; men – hvem vet? Det er faktisk noen av Fjordmans viktigste teser jeg har gjengitt; teser som han i dag må angre bittert på at han har skrevet – for dette er teser som Breivik tok til segi en periode over flere år før han satte dem ut i livet med sine uhyggelige aksjoner. Det er altså ikke tilstrekkelig å se på Dagsrevyen og lese VG med deres enøyde fokus på gjerningsmannen og ofrene for å finne ut om massemorderens bakgrunn og inspirasjon.

I etterkant har jeg som mange andre av det mer naive formatet oppdaget at det finnes en annen virkelighet der ute; en velpublisert og ytterst offensiv promotering av høyrekonservative og radikale ekstreme oppfatninger av hva som foregår i vår menneskelig motsetningsyllte og konfliktridde verden av kristne og muslimer, fattige og rike, vellykkete og tapere, elite og masse. Det kjente nettstedet ‘Amerikansk senter for framskritt‘ skriver:

«Framveksten av islamofobi og økende hatretorikk rettet mot etniske minoriteter og innvandrermiljøer har blitt et vesentlig trekk vedhøyreorientert politikk i både Europa og Nord Amerika. Denne nye politikken med hat og frykt representerer en samordnet politisk strategi fra den nye høyresiden, en strategi som representerer en betydelig utfordring for de som ønsker å skape velstående, tolerant  og mangfoldig samfunn. Den kan ikke få lov til å holde fram uhindret.»

Hva har PST holdt på med? I virkeligheten er det ikke mulig å forstå det som hendte i Norge 22.7 ved å rette oppmerksomheten mot en presumptivt syk og forstyrret og dertil forvirrende normopatisk gjerningsmann med et perfekt iscenesatt dobbeltliv og som har frembrakt et gutteromsaktig farsepreget og selvhenførende klipp-og-lim ‘Manifest’ og en tullete egenreklame i form av en You-tube video.

Det finnes vel ansette miljøer og politisk-ideologiske strøminger i Norge som omfatter personer som i lang tid har lekt seg med, argumentert for og forfektet tydelig voldsfremmende og samfunnshatende ideer. Når man først setter seg inn i idebakgrunnen for angrepene i Oslo og på Utøya, er det forbausende at de overvåkningsansvarlige i landet vårt ikke har vært i nærheten av å se tegningen og hva som i verste fall kunne inntreffe. Det må mangle mye på den ideologiske sansen, leselysten og nettdyktigheten hos de overvåkningsansvarlige. Fjordmanns mange følelsesladete, agressive og uansvarlige uttrykksmåter taler for seg selv:

«Svik, dolke i ryggen, gi utlendinger forrang over nordmenn, nasjonen Norge skal avvikles, forakt for egen kultur, et angrep på norsk kultur, vår egen kultur skal fortrenges i vårt eget land, Norge er et dysfunksjonelt eksdemokrati med en del totalitære trekk, det er på tide med et nytt folkeopprør.»

Den unge og gryende høyreorienterte terroristen Anders Breivik synes altså på egen hånd å ha luktet seg frem til det beste av antisosialt inspirerende litteratur og bloggskriverier. Det er nok av dem; Fjordman på sin side har alene frembrakt en svært bloggografi i løpet av de samme årene som massemorderen satte sammen sitt voldsunivers

Finnes det politiske og ideologiske innslag i det norske intellektuelle miljøet utover Fjordman og hans krets, og som tilsvarer de høyreekstreme strømningene som gjør seg gjeldende det amrikanske og europeiske høyreradikale miljøet?

Et navn som gir seg selv er Sigurd Skirbekk: Synspunktene hans gjengies slik på nettstedet ‘Honest thinking’:

 

«Skirbekk kommer inn på begrepene «vi» og «dem» når han forklarer hvorfor det er viktig at immigranter går gjennom en prosess fram mot det å bli tatt inn i det norske fellesskapet. Han mener mennesker er grunnleggende skeptisk til andre. Det ligger i vår natur, og er ikke en farlig kraft»

Skirbekk hevder videre at:

«Å benekte at vi mennesker tenker «vi» og «dem», blir like naivt som å nekte for at mennesket har kjønnsdrift. Skepsisen er med på å beskytte oss og gruppen vår.»

Skirbekks argumenter avspeiler hvordan disse strømningene forsøker å legitimere seg gjennom en slags ‘vitenskapelig’ tilknytning til evolusjonspsykologisk tankegang. Det er allikevel en vesentlig forskjell mellom Skirbekks ideer og argumentasjon og f.eks. Fjordmans borgerkrigsparadigme.

 

ABB og hans ideologiske inspiratorer

Det omfatter også det som kanskje er et like ubehagelig norsk tankekors. Tilbaketrukket i anonymitetens kulisser kan man mer og mer se uklare konturer av en helt annen og mystisk aktør, den såkalte ‘Fjordman’. Lenge virker dette bakteppet usikkert og flertydig; men etter som tiden går kan det se ut som om viktige og antagelig avgjørende elementer i den politiske ideologien som forklarer den norske virkelighetens oppbygning og motiverer Breivik til å finne sine mål og sette iverk terror og misgjerninger er utformet av en vel ansett intellektuell norsk antimuslimblogger. I tillegg, selv om det er en bisak i denne sammenhengen; fra et personlighetspsykologisk perspektiv må jeg innrømme at ‘Fjordman’  er en meget interessant skikkelse, i en helt annen klasse enn den langt mer gjennomsiktige og idealtypiske terrormorderen ABB. Hva slags karakter er dette, hva slags rolle har Fjordman i den pågående tragedien? Breiviks manifest er oppkalt etter tittelen på Fjordmans essay «European Declaration of Independence».

Fjordmans navn vises til mer enn hundre ganger i manifestet. Anders Breivik følger direkte Fjordmans argument om at:

«Islam er ikke årsaken til Europas svakhet, men snarere en sekundær infeksjon «.

I denne formuleringen kommer det frem noe viktig om Fjordman og hans likesinnete tankegang; det er egentlig ikke Islam som er den egentlige gjenstanden de ønsker å angripe, det er det moderne samfunnet selv de ønsker å rette hatet sitt mot. Anti-islamismen deres er bare en del av et mer omfattende angrep mot selve det demokratiske og flerkulturelle likhetssamfunnet.

Ole Jørgen Anfindsen, bak nettstedet Honestthinking.org  og boken ‘Selvmordsparadigmet’ der Fjordman har skrevet en av artiklene, forklarer at han har samarbeidet med Fjordman og bloggeren har publisert på nettstedet. Anfindsen har fortalt at han har møtt Fjordman men allikevel ikke kjenner hans egentlige identitet (sic!). Han sier også han i ettertid forstår hvordan Fjordman kan ha inspirert Behring Breivik. Anfindsen forklarer om Fjordman at i løpet av «seks til sju år har blitt et fenomen på internett». Han mener at Fjordman er «verdensberømt i den forstand at hans artikler har fått millioner av treff på internett, og at tusenvis av mennesker leser ham regelmessig.» Senere og i etterkant av terroraksjonen er Anfindsen mer forsiktig og selvkritisk med hensyn til ‘bevegelsen: han innser at ABB:

«har brukt en argumentasjon for å rettferdiggjøre sine grusomme handlinger som inneholder noen av de samme elementene som jeg og mange andre har brukt».

Anfindsen ser dessverre ikke hele bildet; Breivik rettferdiggjør ikke bare voldshandlingene sine med henvisninger til en ideologi, men han utformer og setter dem i verk med utgangspunkt i et bredt spekter av høyreekstreme ideer der AntiIsmalimse er en komponent. Når det gjelder Fjordman mener Anfindsen at denne må legge av seg den aggressive tonen uten at han går næremere inn på hva denne består i – men han forsetter:

«Jeg mener Fjordman er en usedvanlig kunnskapsrik kommentator og en våken observatør».

Til dette kan jeg bare bemerke; Fjordman er en belest og skrivefør person og er svært god til å skaffe seg oversikt over, fange opp og nesten imitatorisk gjengi det høyreradikale ideinnholdet i en bestemt samtidig litteratur. Fjordman er på langt nær noen original tenker, dersom noe skulle ha trodd det; men han er klart mye mer enn en begavet etterplaprer som bare er god til å gjengi å sette sammen høyreradikale ideer som er inne i tiden. På en medisinsk vitenskapsblogg fra Universitetet i København har forfatteren undersøkt Fjordmans arbeider, og skriver følgende:

«Fjordman har ikke bare skrevet om historie, religion og politikk generelt, men også ganske mye om vitenskapens  og medisinens historie. (-) ….han/hun hun er ganske belest i vitenskapenhiistorie og medisinens historie . …..(-) Fjordman synes ikke å ha klippet-og-limt, men har tydeligvis har skrevet disse artiklene selv. Det er ikke original forskning, men fra et teknisk synspunkt er det ganske velskrevet populær vitenskapshistorie og medisinsk historie».

En annen av de mer kjente forfatterne med en sterk antiIslamsk agenda, Robert Spencer (hans navn er nevnt 64 ganger i Breiviks Manifest) som redigerer nettstedet Jihan Watch og har skrevet flere bøker om Islamiseringen, hevder at han har møtt Fjordman flere ganger og kjenner hans identitet. Hans oppfatning er at Fjordman er –

«en svært velutdannet forfatter med stor kunnskap om historie og en interessant sans for aktuelle saker».

Det er forresten ikke så underlig at Spencer har svært høye tanker om Fjordman, i og med at denne videreformidler det samme idegrumset som Spencer selv – de er begge meget flittige i å sitere og henvise til hverandre. Spencer viser seg å være langt mere markert i sin vilje til å fortsette sin ideologiske linje etter Osloterroren, men så har han heller ikke opplevd det enorme utbruddet av sjokk, harme og sorg som har preget det norske samfunnet og gjort inntrykk på hans norske ideologiske feller:

«Jeg er sjokkert og forbannet over at denne tragedien, dette massemordet på unge mennesker, blir brukt av ulike krefter i et forsøk på å stilne kritikken mot en radikal, undertrykkende ideologi».

Men la det ikke være tvil om akkurat dette ene, for folk som har lest Fjordman; han skrivemåte er nærmest forførende. Jeg har selv merket det. På nåværende tidspunkt vet forsatt ingen hvem denne verdensberømte Fjordman er. Han har fortsatt en aktiv ‘Fjordman fanclub’ på facebook, som har 51 medlemmer inkludert meg selv av taktiske grunner for å få mere informasjon der den måtte være tilgjengelig. Jeg la 31.7 ut en kommentar der jeg siterer Fjordmans oppfordring til væpning og fikk følgende svar fra Brendan Oséen som administrerer fanklubben:

«Ganske riktig. Hver mann har en naturlig rett til å forsvare seg. Hvis loven sier at han ikke kan gjøre det, og dette er tilfelle i hele Vest-Europa, da loven er et esel. Hvis noen kommer for å bryte inn i huset ditt, angripe deg eller din familie, bør du være forberedt. Selv for folk som ønsker å holde seg innenfor loven, gjør det ikke skade om en legger planer for fremtiden. Når orden kollapser, vil den sannsynligvis kollapse ganske raskt og med uten forhåndsvarsel. Hvis du venter til TSHTF, kan det være for sent å væpne seg.Bevæpnet selvforsvar tjener mange formål. De utenlandske kjeltringene ville være mer nølende med å angripe de innfødte, ville mote opp flere folk til å bevæpne seg, og regjeringen ville måtte tenke seg om to ganger før de gikk til fengsling av folk for å utøve sin gudegitte rettigheter. Hvis det begynner å skje nok, står regjeringen overfor et dilemma. Straffeforfølging av en masse folk kunne provosere et opprør fra de innfødte. Å ikke gjøre noe kan provosere fram en borger krig initiert av utenlandske bråkmakere. Og hvis bevæpnet selvforsvar blir svært utbredt, er det snart upraktisk for regjeringen å arrestere, tiltale og fengsel alle de som er aktive i kampen. Som ved masseprotester eller sit-ins, det er styrke i antall. Også politiet har en tendens til å være tilbakeholdne med å angripe eller arrestere deres landsmenn når en bevegelse er satt igang av massene.»

Fjordman får seg lugubre fanklubber på Facebook der debattantene promoterer våpenbruk og selvforsvar mot stat og  politikere, og ikke ser noen forskjell på ABB og Nelson Mandela, bortsett fra at sistnevnte ble tildelt Nobels fredspris. Han er åpenbart er i vinden på godt og vondt, men han vil eller våger ikke stå frem. Han vil eller tør ikke stå for det han skriver, som ansvarlig person. Jeg har sammen med flere andre forsøkt å finne ut hvem mannen er, men har så langt ikke lyktes. Det forundrer meg at ikke journalistene eller politiet ikke allerede har sporet opp dette bloggspøkelset. En liten stund oppstår forvirring; det går nettrykter om at Breivik selv er Fjordman. Disse blir raskt avlivet, man tøyser ikke med slike ting. Den anonyme svært godt informerte mannen skriver altså under bloggnavnet Fjordman, noe han har gjort siden 2005. Etter de grufulle hendelsene har han intet valg, han må rykke ut for å forsvare seg. Fjordman er tross sin anonymitet og at han er helt ukjent for det store publikum ingen hvemsomhelst; han blir omtalt av kjennere som «den store Europeiske essayisten» og «den ‘superbe’ europeiske forfatteren». Beundringen for Fjordman er stor tross den skepsisen som såvidt har begynt å bli formulert av noen; slik det sies i en bloggkommentar –

«I virkeligheten, noe som disse menneskene unngå når det er mulig, er Fjordman en dypt tenkende person Han er en lærd, bredden og dybden i hans forfatterskap er bemerkelsesverdig. Når vi alle er for lengst er borte, vil hans arbeid stå tilbake som et vitne om vår tid.»

Artiklene hans ligger ute på kjente antimuslimske og konservative nettsteder, bl.a. på ‘Ved Wiens porter’ og ‘Jihad Watch’ og ‘Atlas Shrugs’. Det antiIslamske er et slags gravitasjonspunkt i Fjordmans ideverden: han skrev f.eks. i 2007 i en kommentar i ‘The Brussel Journal»:

«Den største utfordringen mot verdensfreden akkurat nå er ikkeglobal oppvarming, er det globale Jihad.»

Baron Bidissey og Fjordman har designet den nye ‘kulturkamp’strategien på en serie møter i det europeiske nye høyreekstreme miljøet tilbake til 2006. De har forklart hva den viktigste oppgaven er:

«Jihad er bare et symptom, er fienden blant oss. Vår krig er en borgerkrig Vesten fra, en krig mellom tradisjonell vestlig kultur og krefter politisk korrekte flerkulturelle marxisme som ødelagt den vestlige kultur. «(Gates of Vienna 26 / 9 2006.)

Man merker tidlig at mange avisjournalister nærer en slags respektfull tilbakeholdenhet overfor denne Fjordman, når de nærmer seg han er de mer forsiktig enn vanlig. I de fleste gjengivelsene av Fjordmans reaksjoner etter terroraksjonene viser journalistene et forbausende fravær av kritisk sans; få av dem går i det hele tatt inn på Fjordmans agressive promotering av borgerkrigstenkning og oppfordringer til å væpne seg. De kan til og med uten kritiske kommentarer gjengi hans advarsler om hvor skadelige det vil være dersom ‘debatten’, dvs. den type antagonistiske og konfliktaksentuerende ideer han selv fremmer, blir undertrykt.

Den anonyme Fjordman og den nye høyrebevegelsen

Handlingene utspiller seg på det som tilsynelatende er en ukjent by i Norge, av noen antatt å ligge i Trøndelag. Den arme anonyme Fjordman som er bosatt på dette idylliske stedet har ikke sovet på et par døgn; han er svært ute av seg, oppskaket av det grusomme terrorangrepet. Etter å ha tenkt seg om, finner han ut at han må rykke ut i media å forsvare seg, hva annet kan han gjøre? Men han er på tynn is; kanskje skjønner han det selv? Selvsagt gjør Fjordman det. Det er jo enkelt å finne ut av hans rolle fordi synspunktene hans ligger der på nettet og i massemorderens eget ‘Manifest’. Det er selvsagt riktig som Fjordman nesten sjarmerende ydmykt skriver i sitt selvforsvar – de fleste som leser hans egne tekster (eller f.eks. Hitlers ‘Min kamp’) har aldri og kommer aldri til å drepe selv en liten spurv. Du har så rett, kjære Fjordman, hvem du nå enn er. Men på den andre siden; og det er kanskje viktigere i denne saken: Blant ekstreme og voldsorienterte personer som opererer i fanatisk høyreradikale miljøer og som etablerer seg på utsiden av og i bitter motsetning til det normale samfunn er det svært mange lar seg motivere av ‘Min kamp’ og lignende tekster som det Fjordman har forfattet. Flere enn meg så med en gang sammenhengen mellom den politiske ideologien som Fjordman forfekter og Breiviks aksjoner. På nettstedet ‘War in context’ skrev Paul Woodward allerede dagen etter angrepet følgende:

«When terrorism has a white face it invariably gets marginalized in the popular narrative. The lone wolf, the outsider, the sociopath — in many cases these portraits of misanthropic, isolated individuals who turn to violence are quite accurate.(-) The Oslo killings, however, should be seen in a different light since there is a wealth of evidence to suggest that the perpetrator of this atrocity, even if it turns out he was acting alone, was very much part of a political movement»;

En bevegelse der Fjordman er en av de ledende ideologene. Det som kjennetegner innleggene til Fjordman er at han fremstiller den europeiske virkeligheten som en kamp- og konfliktarena. Tekstene hans oppfordrer til strid; på gjennomtenkte og målrettete måter forstørrer de opp og aksentuerer motsetninger og konflikter mellom ulike etniske og sosiale menneskegrupper. Breivik er i ‘Manifestet’ svært spesifikk når det gjelder å identifisere kildene der han har hentet sin egen ideologiske retning fra: Robert SpencerFjordmanAtlas/Pamela Geller, Analekta/Informatics,Gates of ViennaThe Brussels Journal, og The Religion of Peace. Dette er alle fremtredende stemmer som promoterer frykt og hat for Islam og muslimer i Europeiske land. De utgjør for Breivik et legitimerende ‘episenter for politisk analyse’ av den trusselen som kulturkonservative er utsatt for av multikulturalismens understøtting av den skjulte ‘Islamiseringen’. Breivik etterlater ingen tvil når han anbefaler Fjordman’s bok ; “Defeating Eurabia,” som “den perfekte julegaven for familie og venner.” De ledende intellektuell i anti-Islam bevegelsen inkludert Fjordman, som nå ønsker å distansere seg fra Breivik, vil forkynne at de er motstandere av hat og det er antagelig sant – men det er slik Breivik ser seg selv også: Som en manm som vier sitt liv til bekjempelse av ‘hatideologier’.Fjordman ser det selvsagt ikke slik; han analyserer og beskriver, han oppfordrer ikke; han mener å gi en nøytral og saklig fremstilling av den pågående ‘Islamiseringen av Europa’, der tankegangen er basert på den kjente egyptiske jøden Bat Ye’ors forskning. Fjordman oppgir selv at han er inspirert av Eurabia av Bat Ye’or.

Forfatteren Gisele Littman er altså best kjent som Bat Ye´or er en jødisk kvinne bosatt i Sveits, opprinnelig fra Egypt. Hun har skrevet den etter vært velkjente boka «Eurabia – The Euro-Arab Axis.» Bat Ye´or har ingen særskilt udanning men oppfattes blant sine tilhengere som ledende ekspert på den mulimske konspirasjonen som hun selv har funnet opp. Hun har sine ivrigste tilhengere i det nye høyreekstreme miljøet: de omfatter foruten tidligere diktator Muammar Gaddafi, også  «Fjordman» Jensen, terroristen Anders Behring Breivik, Hege Storhaug fra «Human Rights Service», høyrepolitikeren Hallgrim Berg, Anfindsen-brødrene, Bruce Bawer, amerikansk skribent bosatt i Oslo.

Fjordman bidrar også med et kapittel på norsk i boken ‘Selvmordsparadigmet‘ av Ole J. Anfindsen (2010) ‘Selvmordsparadigmets’ grunntanke er at hele den vestlige verden som følge av den herskende ideologien siden 1960årene er i ferd med å begå selvmord. Hovedfokus for Fjordman og i boken ‘Selvmordsparadigmet’ er egentlig ikke den nesten overfokuserte Islamiseringen, men de vestlige oligarkiske ledersjiktenes ødeleggelse av de tradisjonelle nasjonale samfunnene ledsaget av systematisk sensurering gjennom politisk korrekthet av sine samfunns uenighet om bl.a. multikulturalisme.

Han skriver f.eks. i 2005 at –

«vi i realiteten allerede har innført en ny statsreligion her i landet. Den nye trosbekjennelsen som alle skal underkaste seg heter «flerkulturell likestilling». Den kommer komplett med sin egen Inkvisisjon, det nye, utvidede Likestillingsombudet, som får store fullmakter i følge diskrimineringsloven til å sørge for at Den Rette Lære følges av alle landets innbyggere.»

Den amerikanske psykologiprofessoren Byron Roth og hans bok om skadevirkningene og faremomentene i diversitet eller multikulturalisme (2010) utgjør eller bedre forklarer andre viktige ideologiske byggestener i Fjordmans verdensbilde.

Roths oppfatning er at evousjonsbiologi og evolusjonspsykologisk kunnskap og forståelse må legges til grunn for innvandringspolitikk og diskusjonen om samfunnsmessig diversitet og det flekulturelle samfunn. I Norge er Roths bok anmeldt av nettstedet Honest thinking i panagyriske ordelag- av hvem? Selvfølgelig av Ole Jørgen Anfindsen som skriver:

«Professor Byron M. Roth has written a fantastic book; well-researched, science-based, and full of useful information and sharp observations. I am not aware of any other book that so thoroughly documents the problems associated with the multicultural ideology that currently holds the Western world in a deadly embrace. Every now and then there appear books that deserve to become standard references and which should therefore be considered mandatory reading for anyone who wishes to understand a particular topic. This is such a book.»

Måten Anfindsen ordlegger seg i anmeldelsen er kanskje like betydningsfull som innholdet. Han legger an en akademisk preget stil som er innrettet mot intellektuelle og for å overbevise folk med en intellektuell orientering. Dette er typisk for den oppdaterte ekstremismen som Breivik har blitt inspirert av og orientert seg ut fra. Dens akademiske preg styrker dens preg av å være vitenskapelig begrunnet og ikke en slags gate-ekstremisme.

Mye av bakgrunnen for Roths tankegang er vi faktisk godt kjent med fra før her i landet fra den såkalte ‘Hjernevaskdebatten’ i kjølvannet av Harald Eias ‘Hjernevask’-dokumentar for en tid tilbake. De har felles at de trekker inn evolusjonsbiologi, nevrobiologi og genetisk tenkning mye tettere inn i forståelsen av samfunnsmessige og politiske spørsmål enn det vi har vært vant til: kjønnsforskjeller, ulikheter i intelligens og evner, ulikehter i atferd mellom etniske grupper, individuelle forskjeller mellom mennesker når det gjelder personlighet og disponerthet for kriminalitet, psykiske idelser, osv..

En annen ideologisk lik variant finner vi i den mer internasjonale såkalte ‘Klokkekurvedebatten’ etter boken ‘The Bell Curve’ av Herrnstein og Murray som kom i 1994.

Diskusjonen rundt ‘Bell curve’ ble voldsom. En god oppsummering av bokens ideologiske budskap er følgende kommentar: om at man –

«frykter at en ny type konservatisme er i ferd med å bli den herskende ideologien til de velstående( – ), å være konservativ innebærer ofte å gjøre hva som heltst som er nødvendig for å beskytte herskapsboligene på åsen fra trusselen fra slummene nedenfor».

I boken med undertittelen ‘Innvandring og menneskenaturen’ hevder Roth at debatten om innvandringspolitikken i den vestlige verden må informeres av evolusjonær biologi og evolusjonspsykologi. Med evolusjonspsykologene som støtte hevder Roth at det er et grunntrekk ved menneskets natur å ha en naturlig sympati for ens egen art og antipati mot ‘de andre’ eller fremmede (fremmedfrykt). Dette gjør det vanskelig eller umulig å oppnå harmoni mellom ulike grupper i multi-etnisk samfunn. Historiske erfaringer tilsier klart «mangfold» ikke fungerer og at blod er tykkere enn vann. Dersom man ignorerer psykobiologiske realiteter som dette leder det bare til mislykkede sosiale eksperimenter med store menneskelige kostnader og lidelser. Roths misjon er altså ikke bare vitenskapelig men kanskje først og fremst politisk. Han peker på den uvekkende udemokratiske karakteren til masseinnvandringsregimet som foregår i vestlige land og som påføres borgerne mot deres vilje. Kløften mellom den styrende samfunnseliten og folkeopinionen når det gjelder spørsmål knyttet til det flerkulturelle samfunn er så dypt at elitens politikk bare lar seg gjennomføre ved totalitær undertrykkelse av uenighet og annerledes tenkende,. Det er dette Fjordman og hans kumpaner fremstiller en moderne ‘totalitær politisk korrkethet’. I en ukritisk beundrende kommentar til Roths bok henviser Fjordman til Francis Fukuyamas formulering:

«Postmoderne eliter, spesielt i Europa, føler at de har utviklet seg videre enn identiteter definert av religion og nasjon, og at de har nådd frem til en høyereligggende posisjon.»

Den flerkulturelle globaliserte europetiske eliten dominere mediene og de europeiske nasjonale parlamenter og byråkratiet i EU. Roth og hans norske likesinnete Fjordman (og den forvirrete gjerningsmannen) omtaler eliteklassen som en forræderklasse, som til tross for et opplyst og rasjonelt selvbilde i virkeligheten er en arrogant og kynisk manipulerende femtekolonne som avviser ekte nasjonal lojalitet og definerer sine politiske mål og idealer i motsetning til sin egen befolknings og nasjons interesser. De oppfatter seg selv som forsvarere av opplyst universalisme mot den tilbakestående lokale sjauvinismen. Eliteklassen insisterer på at vestlige land tilhører hele verden og at moderne humane samfunn må være «fargeblinde.» Ideene til den politiske eliten står i motsetning til både menneskenaturen og folkemeningen og er et verktøy for europeisk demografisk selvmord. Roth peker på at vanlige amerikanere og europeere elsker sine land og nasjoner mer enn noe annet og setter familie og nabolag før alt annet; dette er de egentlige normale mennesker. de som forteller dem at deres tilhørighet skal være global og at deres land  og nabolag tilhører hele verden er de som er egentlige syke og onde.

Ulver i fåreklær

Diskusjonen om innvandring, Islam i Europa og Norge og det monokulturelle/flerkulturelle samfunnet har rast i årevis.

Vi som er det som kalles vanlige folk og lekfolk vet egentlig altfor lite om den anti-Islamske diskusjonen som foregår på nettet og de menneskelige realitetene den handler om. Dette er selvsagt en viktig formativ idebakgrunn for den ideologiske og motivasjonelle utviklingen som massemorderen Andreas B. Breivik (ABB) har gjennomgått de siste årene. Hele hans ‘Manifest’ er jo på den ene siden et tydelig vrangforestillingspreget innlegg i og uttrykk for denne viktige debatten. Den psykologisk mottakelige Breivik setter sammen biter av kritisk debatt, argumentasjon og forskning med mytologiske og arketypiske og selvhenførende historiske referanser for å kunne lage og leve sin egen nesten mytiskreligiøse tankeverden. På den andre siden er ‘Manifestet’ et slags forsøk på ‘rasjonelt’ å begrunne og forklare hans egne vanvittige handlinger. Men en persons utvikling og handlingsmåte kan ikke alene forståes ut fra en ideologisk og poltisk og politisk sammenheng. Ideene er en ting; men å drive en person til handling må de omdannes til motiver. For å kunne utforme og iverksette slike aksjoner som det her er snakk om må vi gå dypere inn i mennesket Andreas Breivik;  vi må både avdekke den samfunnsmessige konteksten og de nære og fjernere indre og ytre kreftene som har påvirket og formet han og hans handlinger. Mange hevder at den unge Breivik var en enstøing; en ensom ulv. Han var en soloterrorist, han alene står bak voldsaksjonene. Er det slik det er? han utførte sprengningen og skytingen på egen hånd. Men er det virkelig sant at han på egen hånd har tenkt ut og deretter iverksatt det uhyggelige dobbeltangrepet sitt? Jeg mener at her tar man feil; han er ikke alene om terroranslaget. Denne ideen er en følge av at en ikke har gransket grundig nok den idelogiske bakgrunnen for og forankringen av Anders Breiviks handlinger. Hva bygger jeg på? Først; det er lett å se at Breivik virker for å være en ganske naiv og overflatisk leser av høyereradikal og anti-Islamsk litteratur; han kopierer og låner ganske ukritisk ideene som utgjør det forvokste 1500-siders kompendiet han har lagt ut på nettet. Han er knapt i stand å prioritere, å skille mellom skitt og kanel som det heter. På egen hånd, ja? – tenkt ut alene; nei? Hvordan kan man f.eks overse noe så iøynefallende at den anonyme men velkjente høyreradikale superbloggeren ‘Fjordman’ har skrevet mye av det sentrale materialet som inngår i Breiviks ‘Manifest’? Er det tilfeldig? Breivik har gitt uttrykk for sin store beundring for ‘Fjordman’. Hva er det ‘Fjordman’ har for seg som gjør at den voldelige Breivik støtter seg på og lar seg inspirere av og velger ut hans notater? Fjordman er en analytikerne i et som kalles ‘den skandinaviske 5-gjengen’ på det høyreradikale nettstedet ‘Wiens porter’. I innlegget ‘Når forræderi blir normen’ formulerer Fjordman en av kjerneideene om at det er den politiske eliten i eget land som er den viktigste motstanderen i den antimuslimske kampen: Den politiske eliten i Norge viser ifølge Fjordman og hans læremester Bat Ye’or forakt for samtidig som den med sin retorikk bedrar sitt eget folk mens deres politikk i praksis innebærer ‘etnisk rensning’ mot sitt eget folk. La oss se hva den normale ikke-voldelige bloggeren selv skriver:

«To my knowledge, these shocking revelationsof a Western government virtually launching afull-front attack to crush its own people have so far not caused a single word of protest from political leaders or mass media in any other Western country, although these acts could be construed as a policy of state-sponsored ethnic cleansing targeting the white majority population. In my country’s mass media, these public admissions from Neather were hardly mentioned at all, although journalists never miss an opportunity to warn against the dangerous tide of “white racism and xenophobia” that is supposedly sweeping the Western world today. I have since come to suspect that the reason for this shameful silence is that the authorities in all Western countries without exception themselves follow similar, deliberate policies of dispossessing Europeans and therefore see nothing wrong in what the British government did.» (mine understrekninger).

Fjordmans tankegang omkring den Islamske trusselen i vestlige land er basert på foratteren Bat Ye’ors teori om at det bak de europeisk-arabiske relasjonene og utfordringene vi ser i dag ligger en 1300-årig gammel jihad-dynamikk som nå er i ferd med å omforme det europeiske kontinentet til til en nye geopolitisk enhet som hun kaller ‘Eurabia’. I Eurabia er Europeiske land redusert dysfunksjonell dhimmitude eller underordningstilstand. Det avgjørende skiftet i Islamiseringen av Europa skjedde under oljekrisen i 1973 da EU etter initiativ fra Frankrike etablerte den Europeisk-Arabiske Dialogen (EAD). De tre mest tydelige symptomene i Europa på dette skiftet er: vidt utbredt anti-Amerikanisme, anti-Israel holdninger, og ‘Palestinianisme’. Det er forståelig at Fjordman til sitt selvforsvar kan hevde at ingen som har lest det han skriver har drept en eneste liten spurv. Det var antagelig riktig fram til 22.juli 2011. Etter denne datoen er det ikke lenger tilfelle. Tekstene hans retter oppmerksomheten helt andre steder enn mot en uskyldig fugleverden; fienden er nemlig for den reflekterte og tenkende Fjordman som for den mer naive handlingsorienterte Breivik den forræderiske politiske eliten i vårt eget land. Hos oss vil det si ledelsen i arbeiderpartiet. Vi vet at nettopp disse personene var målet for Breiviks voldelige aksjoner og vi kan også forstå hvorfra han hentet tankegangen som utpeker dem som det viktigste målet og inspirasjonen som drev aksjonen hans. ‘Fjordman’ sier at han aldri har oppfordret til vold; men samtidig oppfordrer han i noen av blogginnleggene sine bl.a. folk til å væpne seg; ikke for å forsvare seg mot Islamister – noe som er galt nok i seg selv – men nettopp for å angripe den politiske eliten og ledelsen i sitt eget samfunn. Fienden er nemlig først og fremst multikulturelle forræderene av eget lands folk og kultur. Elitens politikk med åpne grenser fører til  samfunn som er i ferd med å falle fra hverandre som følge av etnisk trakkesering, konflikter og vold. Hvem andre enn det politisk ledende arbeiderpartiet er det den beleste bloggeren setter opp som angrepsmål for våpenbruk? Etter de vanvittige terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya får Fjordman og andre representanter i den politiske bevegelsen har er en del av forståelig nok kalde føtter. Hvem ville ikke fått det for langt mindre ting? Dette var jo ikke meningen med det han har skrevet! Nå ønsker han å fremstå som en islamkritisk skribent, det er alt – han har nemlig ikke ansvar for noe som helst:

 «Jeg har aldri tatt til orde for vold. Det er absurd å beskylde islamkritikere for å være delaktig i at en voldelig psykopat, som skytteren på Utøya helt opplagt må være, skyter på sitt eget folk, attpåtil ikke-muslimer». (Sic.: Attpåtil; hadde det vært bedre om han hadde skutt på muslimer?).

Bruce Brawer, en amerikansk forfatter og kritiker som bor i Oslo i naboskapet til massemorderen, har oppfatninger som er vanskelig å skille fra de Fjordman har og hevder at ‘Norge som resten av Europa er i alvorlig trøbbel’. For å dissosiere seg fra Breivik griper han til en annen måte å forsvare seg på. Han nevner med en viss forlegenhet at han blir rosende nevnt 22 ganger i Breiviks ‘manifest’  og skriver videre at –

«flere av oss som har skrevet om fremveksten av islam i Europa har advart om at svikt hos mainstream politiske ledere når det gjelder på en ansvarlig måte å rette oppmerksomheten mot ledagende utfordringer ville resultere i fremveksten av ekstremister som Breivik.»

Brawer hevder altså at det er politikernes mangelfulle håndtering av innvandringsutfordringene som er bakgrunnen for fremvenksten av ekstremisme. Breivik er norske politikeres ansvar; deres mangelfulle oppmerksomhet omkring utfordringene knyttet til Islamisering og muslimske innvandrere er bakgrunnen som gjør at slike terroristiske angrep oppstår. Et utrolig resonnement.

 

En mytisk scene: La Negazione di Fjordman: ‘Jeg kjenner han ikke’

Kenneth Gergen, sosialpsykolog er kjent for et eksperiment der hans stilte spørsmålet «Hva gjør folk under betingelser der de er sikret fullstendig anonymitet? (-) Internett er som et mye mye større versjon av Gergeneksperimentet».

I tiårsperioden fram til 22.7 var den anonyme Fjordman en aktiv blogger som skrev innlegg preget av en aggressiv krigsretorikk, identiteten hans var beskyttet av det han opplevde som en absolutt anonymitet. Sosialpsykologen Kenneth Gergen har gennom psykologiske eksperimenter demonstrert at anonymitet endrer menneskelig atferd i bestemte retninger. Når Fjordman 25 juli, noen dager etter terroren,  legger ut et forsvarsinnlegg er han mer enn bare ille berørt av det som har skjedd; han har reagert sterkt på massemyrderiene. Men mannen frykter selvsagt også at offentligheten snart vil forstå at han på grunnlag av det han har spredt av høyreradikale voldsoppfordrende blogginnlegg over en årrekke bør vurderes som medansvarlig:

«Nei, jeg har aldri i hele mitt liv møtt Anders Behring Breivik. Han vet ikke engang hvordan jeg ser ut.»

Disse ordene har jeg hørt før, eller noe svært likt (se Caravaggios maleri ‘La negatione di Petri) Han fortsetter:

«Nei, jeg hadde absolutt ingenting å gjøre med massakrene som fant sted i Oslo sentrum og på Utøya nå på fredag. Jeg var overhodet ikke i nærheten av åstedet.»

«Hvordan føles det å vite at den antatte gjerningsmannen bak disse fryktelige forbrytelsene siterer meg i sin mye omtalte bok? Aldeles forferdelig. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Jeg må imidlertid legge vekt på at jeg ennå ikke har lest hans meget lange bok eller manifest, og jeg har hverken tid eller mage til å gjøre dette på det nåværende tidspunkt. Jeg kan i dag kun forholde meg til de bitene og utdragene som refereres i massemediene og som andre har fortalt meg. Det virker som om han har sitert en lang rekke ulike, offentlig tilgjengelige tekster, hvorav enkelte er mine.»

‘Enkelte er mine’; nei så enkelt er det overhodet ikke. Faktum er derimot at Fjordmans tilsynelatende intellektuelt funderte høyreradikale og ekstreme ideer utgjør ganske avgjørende komponenter i Breiviks motivasjonsbakgrunn for aksjonene. Problemet er heller ikke om Fjordman har kjent Breivik eller om han har befunnet seg i nærheten av åstedet; det vet vi at han ikke har.Men han har vært mer enn bare i nærheten av Breiviks ideologi; her ligger ansvaret hans. Problemene er knyttet til de tingene han har skrevet og den rollen disse ideene har spilt i utformingen av Breiviks tankeverden og motvansjonsgrunnlag for misgjerningene. Jeg vet ikke hvordan Fjordman tenker når han skriver at han aldri har oppfordret til vold. Kanskje han tror det selv, det er mulig. Det er ofte lettere å bedra seg selv enn å bedra andre. Han selv er kun en observatør og kommentator;

«Folk som meg har advart mot økte etniske spenninger i mange år, vi har ikke skapt dem. De er blitt skapt av en voldsom masseinnvandring til vestlige land. Så lenge denne masseinnvandringen fortsetter frykter jeg at de etniske spenningene også vil fortsette å øke. Jeg ønsker ikke dette, jeg advarer mot det.»

Kanskje er han skremt helt inn i margen av de grusomme hendelsene 22. juli; såpass skremt at han har glemt innholdet i sine egne velskrevne innlegg. Men jeg er ganske sikker på at den unge Breivik ikke oppfatter det Fjordman skriver slik han nå forsøker å fremstille seg. Les bare hva Fjordman promoterer i et av notatene i Breiviks ‘Manifest’:

«Hvordan bør vi reagere på truslene (fra Islamisering og fra egne politikeres forræderi) vår sivilisasjon står overfor? Først av alt, vanlige borgere bør væpne seg umiddelbart siden kriminalitet og vold sprer seg raskt over hele den vestlige verden». (min understrekning)

I ‘Den europeiske uavhengighetserklæringen’  skriver Fjordman:

«Dersom desse krava ikkje vert fullt ut fulgt opp (-) så har me, Europas folk, ikkje noko anna val enn å konkludera at myndigheitene våre har gjeve oss opp, at alle skattane dei samlar inn er urettvise og at lovene som vert vedtatt utan vår aksept er illegitime. Me vil slutta å betala skatt og ta dei naudsynte stega for å verna om vår eigen tryggleik og sikra vår nasjonale overlevnad.» (oversatt av Ø. Strømmen)

Fortsatt er det mange som ikke har fått med seg hvilke ekstreme synspunkter som Fjordman og hans kumpaner står for. I en artikkel i Aftenposten 30.juli om ‘den tredje bølgen’ av høyreekstremisme skriver man f.eks.:

«ingen av de fremtredende ideologene innen denne fremvoksende tankegangen tar til ordet for væpnet motstand. Tvert imot. De vil ha demokratisk kamp, der lovverket gjennom forbud og påbud rustes til et slags kulturelt forsvar.»

Dette er altså rett og slett feilaktig og villedende.

Redaktøren av nettstedet ‘War in context‘ Paul Woodward peker på det samme, at disse folkene nytter en ‘andreverdenskrigs-ikonografi’ med slagskip, tanker og skvadroner av bombefly – noe som gjør det klart at de anser sin kampanje mot ‘islamiseringen’ som en slags krig:

«En av slagene i denne krigen utspilte seg i Oslo i går..»

Dette og mye mer av Fjordmans høyreekstreme voldsfremmende ideer har den unge forholdsvis naive Breivik sugd til seg og satt sammen til det forvirrete og skremmende vrangforestillingsmanifestet som har inspirert og motivert hans aksjoner og massemord. Selvsagt er det stor forskjell på den akademiske og argumenterende atmosfæren i Fjordmans skrifter og den mer uttalte sykelige delusjonale atmosfæren i Breiviks ‘Manifest’. Dersom man leser Fjordmans ‘Uavhengighetserklæring’ med et mer kritisk blikk enn det som er vanlig kan man faktisk også spore dette delusjonale et eller annet sted i eller bak teksten. Breiviks ‘Manifest’ demonstrerer tydelig at han ikke er noen dyptloddende intellektuell men stor sett beveger seg på overflaten av tingene; han låner litt her og der, Nietzsche og Machiavelli og Platon er noe av hans idekosmetikk; men i kjernen er han nærmest et lydig utførende redskap for de anti-Islamske nøkkeltankene og oppfordringene som ‘Fjordman’ står for. Men disse tingene skal jeg gå nærmere inn på lenger ut i denne artikkelen; jeg regner faktisk med at Fjordman ganske snart blir avkledd anonymiteten sin og arrestert og gjort ansvarlig for idemessig medvirkning og oppfordring til det uhyggelige massedrapet. Det er forbundet med spenning og nysgjerrighet å avsløre folk som holder seg skjult; jeg ser fram til at Fjordman snart må stå fram med sin skammelige delaktighet. Tirsdagen 26.7,4 dager etter katastrofen har Fjordman fått nok; de voldsomme begivenhetene slår han ut; han skriver –

 «De nylige hendelsene har gjort meg utmattet; jeg trenger fri for min personlige sorg over tragedien som har rammet landet mitt. Jeg kan ikke ta imot noen flere spørsmål fra journalister inntil videre.» 

Breivik+Fjordman er sant: Den politisk-ideologiske konteksten for ABB’s voldsaksjoner: Mer om superbloggeren ‘Fjordman’, hans promotering av et konspiratorisk samfunnsyn og tilrettelegging for voldelige aksjoner: Hvorfor blir ikke denne anonyme medansvarlige bakmannen avhørt eller arrestert umiddelbart etter terroren?

Etter terrorangrepet rykker bloggeren ‘Fjordman’ ut i selvforsvar:

«Ut ifra det som er blitt rapportert i massemediene startet Behring Breivik planleggingen av sine barbariske angrep så langt tilbake som i 2002. Dette var før Robert Spencer hadde startet sin nettside Jihad Watch.  Den absolutt første posten jeg gjorde under navnet Fjordman var i februar 2005. Den er fremdeles tilgjengelig online på min gamle blogg og kan enkelt verifiseres av hvem som helst. Dette betyr også at denne forferdelige mannen hadde planlagt massemord i årevis før han hadde lest ett eneste ord jeg noensinne hadde skrevet.»

Natoangrepet på Serbia i 1999 ble en vendepunkt for ABB; fra da av er hans holdning til det norkse og andre europeiske nasjoner en annen. Muligens starter allerede da planleggingen av voldelige aksjoner. Men det vil være galt å tro at alle viktige forutsetningene for bombeeksplosjonen og massemordet på ungdommer er lagt allerede da. Utviklingen av ABB’s voldelige prosjekt skjer over en årrekke, der han ikke minst er engasjert i studier. Det er gode grunner til å tro at lesingen av Fjordman og hans likesinnedes artikler fikk stor betydning for dem videre modningen av hans planer. ABB’s misgjerninger skjer i en personlig, psykososial og samfunnsmessig og ideologisk-politisk kontekst. Han er kanskje det man kaller en ’enstøing’, noe mange har påpekt; (det er heller ikke helt riktig)Men han er samtidig ikke en øy; ingen av oss er noen øy. Han står og handler ikke alene. Han har kanskje tatt på seg og gjennomført aksjonene sine på egen hånd. De kan allikevel ikke forståes ut fra seg selv og bare i forhold hans person og eventuelle individuelle svikt og forstyrrelser. Hans livsløp og hans personlige særpreg er kanskje en viktig forutsetning for akkurat hvorledes denne aksjonen har oppstått. Men vi kommer kort dersom vi overser at det som skjedde inngår i og er en del av en bestemt politisk-samfunnsmessig strømning. Han oppfatter i alle fall seg selv, sin tekning og sine aksjoner som forankret i og begrunnet gjennom en større sammenheng av virkelige hendelser, ideer og diskusjoner. Det skal ikke mer til en en overflatisk gjennomlesing av ’Manifestet’ før man forstår at ABB-aksjonene tilhører en mye større aksjonssammenheng. Det kan altså ikke være noe som helst tvil om at ABB’s morderiske prosjekt er utviklet som del av en helt bestemt politisk-ideologisk kontekst her i landet og i Europa ellers. Hva er så denne politisk-ideologiske konteksten; og hva er dens konkrete rolle i ABB-aksjonen? Nettet og den internasjonale nettdiskusjonen er en avgjørende mekanisme i denne  politisk-ideologiske konteksten. Et sentralt navn i den norske nettbaserte konteksten er en person fra Trøndelag som opptrer og skriver under pseudonymet ’Fjordman’. Ingen vet så vidt jeg vet hvem denne personen er. Det kan ikke være særlig tvil om dette: det er Fjordman som er selve tenkeren bak ABB’s katastrofale handlinger. Nøkkelelementene i Breiviks vrangforestillingsideologi er så å si i sin helhet hentet fra Fjordmans bloggtekster: at fienden er det egne lans politiske elite, en elite som allerede fører en kamp mot og bedriver etnisk rensning av sin egen innfødte befolkning til fordel for muslimer og et multikulturelt samfunn, at det er en borgerkrigslignende situasjon, at voldshandlingene allerede pågår og derfor er nødvendig og uungåelige, at det som må komme er et voldelig korstog på europeisk jord, ovs.. 

Min oppfatning er at det nå er helt presserende enten at Fjordman selv står fram eller at det norske politiet finner ut av hans identitet og  arresterer Fjordman som den som har inspirert ABB’s morderiske aksjoner. Et par dager etter drapene er også Fjordmansaken begynt å blitt het. Flere som har fulgt det anti-islamistiske miljøet på nett ser nå ganske enkelt den intime sammenhengen mellom Fjordmans antimuslimske og antielite blogger og Breiviks iideologi og aksjonsmotivasjon. Fjordmans eget manifest som han skrev i 2007 heter jo  som breiviks «A European Decleration of Independence». Her er Fjordman nær å oppfordre til vold. Han skriver at folk vil gjøre det som er nødvendig for å «beskytte sin egen sikkerhet og vår nasjonale overlevelse». Etter de uhyggelige drapene begynner det åpenbart og ganske forståelig å gå opp for Fjordman at hans situasjon kan bli vanskelig å komme seg ut av; han skriver nå at han ikke kjenner Behring Breivik. Han er nå sjokkert over at Breivik har brukt hans innlegg i ‘Manifestet’. Hva annet kan han si? I en epost til en avis skriver han:

«Jeg fulgte tett med på masseslakten på fredag, og var like sjokkert som alle andre over det som har hendt, det enorme omfanget og den nesten ufattelige mennesklige ondskapen vi så i full utfoldelse»

Mange av artiklene i ’Manifestet’ er altså skrevet av Fjordman og de utgjør den røde tråden i den konservative-nasjonalistiske ideologien som ABB promoterer. Hans egne bidrag er nesten å regne som ingenting. Hva står denne mystiske Fjordman for? I en av artikkelene som inngår i ’Manifestet’ skriver Fjordman:

 “When I first started writing as Fjordman I focused on how to “fix the system.” I’ve gradually come to the conclusion that the system cannot be fixed. Not only does it have too many enemies; it also contains too many internal contradictions. If we define the “system” as mass immigration from alien cultures, Globalism, multiculturalism and suppression of free speech in the name of “tolerance,” then this is going to collapse. It’s inevitable.”

Den politiske eliten i Norge:  “can exploit weaknesses in our mentality to get us where they wan –  to; above all anti-Americanism, anti-Semitism, our excessive desire for consensus and suppression of dissent, the anti-individualistic legacy from Socialism and the passivity bred by welfare state bureaucracy.”

“How should we respond to the threats our civilisation is facing? First of all, ordinary citizens should arm themselves immediately since crime and violence is spreading fast throughout the Western world.”

 “At the beginning of the 21st century, the West is the sick man of the world. (-)When did the West stop thinking? Where did we go wrong?”

 “We are not all-powerful and are not in a position to help everybody in developing countries out of poverty, certainly not by allowing them to move here. We need to develop a new mental paradigm dedicated to our own survival.”

På nettestedet ‘Atlas Shrugs’ har Fjordman i aug. 2009 en artikkel om det svenske hykleriet omkring Israel og muslimer: Han skriver –

«Free speech does not exist in Sweden. Although some countries such as Britain and Belgium are trying hard to claim the title, I would personally rate Sweden as being probably the most totalitarian and politically repressive country in the entire Western world as of 2009, and Aftonbladet has made substantial contributions to this repressive climate. Sweden has huge problems caused by mass immigration, and Muslim immigration in particular, but speaking honestly about this is absolutely taboo among the mainstream media. «

En viktig fiende i Fjordmans verdensbilde er ‘globalisering’. Globalisering promoteres av elitegrupper i de vestlige samfunnene, og ikke av de store folkemassene. Han skriver:

Globalism does not refer to the impersonal forces of technological globalisation(-), but to a Utopian ideology stating that erasing all national cultures and states (especially Western ones) is a positive good which should be promoted and forced down people’s throats. Opposition to this undertaking should be banned as “discrimination,” “racism,” “extremism” and “nationalism” (the terms are used as synonyms).”

 

Fjordmann og hans venner: Hvem er hvem i den europeiske antiJihadbevegelsen: Oversikt over noen aktuelle navn (fra deltakerlisten til Zurich møtet i 2010)

Så langt har vi sett at ‘den ensomme ulven’ ABB selv knytter seg til et aktivt høyreekstremt ideologisk nettverk som omfatter ‘Fjordman’ som en nøkkelperson, men også flere andre norske skrivende figurer. Egentlig er den snakk om den norske delen av et internasjonalt europeisk-amerikansk nettverk. Noen av de sentrale figurene i nettverket ellers er – 

                                                                                                                        Oversikt over tekstene til Fjordman som gjengies i Anders Behring Breiviks Manifest: 

1.3 The Failure of Western Universities
1:23 Western vs.. Islamic Science and Religion
2.1 The EU’s Eurabia Project (The Eurabia Code) – Documenting EU’s Deliberate
strategy to Islamise Europe
2.2 The Eurabia Code – 2008 Updates
2.4 Why the EU Needs to Be Destroyed, and Soon
2.5 Boycott The United Nations!
Recommendations for the West – 2
2.7 Waiting for Churchill or Godot?
2.8 The Failure of Western Feminism
2.9 How the Feminists’ «War Against Boys» paved the Way for Islam
2:11 What is the Cause of Low Birth Rates?
2:12 The Father Less Civilization
2:18 Democracy and the Media Bias
2:28 What Does Muslim Immigration Cost Europe?
2:50 Why We Can not Rely on Moderate Muslims
2:54 Europe’s Decline – Hurrah! We Capitulate!
2:55 Jihad Destroys the Swedish Model
2:56 Islamisation and Cowardice in Scandinavia
2:58 Will Netherland Survive the 21st Century?
2:59 The Spanish and the Portuguese – Once and Future Dhimmis?
2.62 The Norwegian Inquisition – Sunset in the Land of the Midnight Sun
2.63 The Anti-Racist Witch-Hunts
2.65 Antifa / Labour Jugend – State sponsored Marxist lynch mobs
2.68 How the West Lost the Cold War
2.69 The Closing of Civilization in Europe
2.71 Nobel Peace Prize Awarded for appeasement of Jihad … again
2.81 The Strategy of Western Survivalists
2.82 Christianity, Pros and Cons
2.83 The Church – Part of the Problem or Part of the Solution?
2.84 Thou Shalt Hate Christianity and Judaism
2.88 Democracy not working
2.90 Suggestions for the Future
2.91 What Do We Fight For?
2.92 Who Are We, Who Are Our Enemies – The Cost of Historical Amnesia
2.93 A European Declaration of Independence
2.96 From the Death of Multiculturalism
2.97 Europe was heading for Civil War
2.99 The Self-Defeat of the United States

17 kommentarer om “Fra det famøse bloggfantomet ‘Fjordman’ til den (falsk) beskjedne Ålesundsmannen ‘Peder Nøstvold Jensen’: Hva med ‘Fjordman-komplekset’ og ‘nyhøyrenettverket’? Er Fjordman-Jensen bare en ‘stråmann’?

  1. Hei

    Jeg tror vi kunne hatt gjensidig utbytte av en prat. Du skjønner, jeg har truffet ABB en gang, kranglet med Fjordman og har søkt å balansere mellom begrunnet innvandrings- og islamskepsis på den ene siden, og godt, vanlig humør og vennlighet på den andre siden.

    Send meg en mail hvis du ønsker kontakt.(Mailadressen ble opprettet for å bli brukt til å motta nyhetsbrev og lignende).

    Hilsen
    T

    1. Ja, selvsagt finnes det i frie demokratiske samfunn ekstreme grupper som forsøker å gjøre seg gjeldende og dette er en stor utfordring – særlig mellom islam og vesten. Men det er da ikke snakk om en slags objektivt gitt fenomen i form av en sosial krigstilstand der maktbruk er eneste løsning. De fleste normale borgere har mer balanserte syn på potensielle konflikter mellom menneskegrupper. Vi vet at det som utspiller seg i et samfunn ikke er objektivt gitt, som f.eks. en borgerkrigslignende tilstand mellom Islam og vesten, men noe vi skaper gjennom balansert og målrettet politisk samhandling med Islamske miljøer. Vår oppgave som samfunn er å opptre balansert, forsøke å dempe ned og finne fungerende kompromisser og utviklingsformer med Islam, såvel som andre ideologier og religioner. Det er ikke mange tiårene tilbake da ytterliggående kommunister var den store utfordringen.

      1. Det er ikke selvsagt, er det?
        Dersom en nettverk som dette, og med flere mulige aktører og softe forbindelser (til Civita?, FRP?) som du nevner, står bak noe av den stakkarslige Jensens svære produksjon (den må man lage en oversikt over og analysere fortest mulig – mye av stoffet har ingenting med Islam å gjøre) så er det ødeleggende for de akademiske typene som er involvert. Noen, som Anfindsenbrødrene og Bruce Bawer nyter jo en slags respekt i media.

  2. Mulig at Jarle Synnevåg (mannen bak AntiJihad-bloggen, bloggen forsvant etter 22.juli) også inngår i dette nettverket. Synnevåg er nok mindre intellektuell i stilen enn disse (Anfindsen-brødrene og Bawer har faktisk dr.grad, og Jensen selv har magistergrad og har endog studert i Midtøsten), selv om også Synnevåg har dr.grad.

    1. Interessant; her er med mange tråder som kan og må forfølges for å fange opp disse nye ekstremhøyrestrømningene. Stå på, jeg følger deg!

  3. Slik at ingen skal behøve å spekulere, så er jeg hva mange vil kalle en rasist, da jeg mener at enhver minoritet har rett på et område hvor de selv er en klar majoritet, slik at de kan beholde sin egenart og styre sin egen skjebene.

    Dette betyr imidlertid ikke at jeg ønsker en sivilisasjonskrig mellom Vesten og Islam, slik som counter-jihad bevegelsen som Fjordman er en del av ser ut til å ønske. Ønsker man å nøste litt i counter-jihad nettverket møter man raskt på en haug med jøder, som stort sett alle er barn av radikale kommunister. Det er heller ikke veldig vanskelig å se at all kritikk av jøder og Israel er forbudte tema på disse bloggene.

    Begynner man å mistenke at det er aktører som prøver å utnytte den økende skepsisen til innvandrere til egen vinning, er derfor Israel og deres hasbara organisasjoner et godt utgangspunkt, da disse har lang erfaring i å påvirke opinionen gjennom mer eller mindre skjulte nettverk.

    Jeg hadde også droppet Hege Storhaug og Anfindsenbrødrene, da disse virker ærlig bekymret over innvandingspolitikken i sin helhet, og i steden tatt meg en titt på document.no, politisktinkorrekt.info og snaphanen.dk som det virker som hisser så godt de kan til krig.

    Avslutningsvis tror jeg PST var klar over koblingene mellom anti-islam bevegelsen og Israel, og at dette var hovedgrunnen til at Fjordmann ble tatt så hard under avhør, og at pc’en hans ble konfiskert. Dette forklarer også hvorfor Fjordmann måtte vente på avhøret, da en eventuell overvåking av ham ville vært hemmeligstemplet, og at de måtte vente på en politimann med høy nok sikkerhetsklarering til å kunne forta avhøret.

  4. Jeg har lest en del på bloggen din nå, og ser at du lider av enkelte vrangforestillinger når det gjelder årsaksrekker for den nye høyresidens fremvekst,

    På samme måte som den økonomiske urettferdigheten i samfunnet var hovedårsaken til sosialismens fremvekst, er negative erfaringer med innvandrere hovedårsaken til at folk blir innvandringsskeptikere.

    Ser man på de landene som ungikk en sosialistisk revolusjon, så fulgte de alle opp med en politikk som prøvde å rette på urettferdigheten som arbeidere og andre underpriviligerte opplevde.

    Bruker vi samme logikk i dag på «høyreekstreme», så kan den i dag hegemoniske venstresiden godt møte den voksende minoriteten av innvandringsskeptikere med sensur og undertrykking, men siden denne strategien ikke endrer på de problemene folket opplever i hverdagen, vil resultatet bli en økende polarisering.

    Presse og myndigheter bare lyver når det kommer til innvandring, er et kjent mantra som går igjen på «høyreekstreme» nettsider, og i den siste tiden har også mantraet om at venstresiden begår folkemord av hvite gjennom masseinnvandring og tvungen integrasjon også vunnet flere tilhengere.

    Så lenge venstresiden ikke en gang kan vedkjenne seg at masseinnvandringen til vestlige land har reelle negative konsekvenser for en stadig økende andel av vertsbefolkningen, så vil radikaliseringen forsette. Disse radikale utgjør også et rekrutteringspotensial for de som ønsker en sivilisasjonskrig med Islam.

    1. hei; takk for innlegg. du har rett, jeg har sikkert mange vrangforestillinger eller ‘fiksjonale oppfatninger’ av verden; som alle har det.
      Jeg vil kommentere noe av det di skriver. jeg er selvsagt enig med deg i at sensur og undertrykking av synspunkter ikke er akseptabelt i den offentlige diskusjonen. Men måten man snakker om et problem på er ikke uten betydning når det gjelder mennesker. Man kan ikke bruke hvilke som helst uttrykk fordi man tror at ‘det er slik’.

      Når man diskuterer mennekelige forhold så kan man altså ikke tillate seg å bruke et hvilket som helst språk og hvilke som heltst forståelsesmåter, fordi dette påvirker det man snakker om. Høyrebevegelsen er lite bevisst hvordan deres fremstilling av de krevende innvandringsproblemene bidrar til å forverre vår mulighet som samfunn for å finne gode løsninger på dem. Samfunnet bør kunne promotere en språkbruk og en mest mulig brobyggende og fredeliggjørende versjon av det som utspiller seg og gjøre det vanskeligere å bruke et konfliktskjerpende språk.
      Hensikten med diskusjonen kan ikke være å hisse opp til skjerpet konflikt i en situasjon som er gale nok allerede – men å beskrive og kommunisere på måter som øker mulighetene for å skape dialog og finne løsninger på viktige sosiale og menneskelige problemer. Ekstremversjoner på høyresiden (som på venstresiden) kaster bensin på bålet og aksenturer konfliktesonene i våre samfunn, det er faktisk hensikten bak disse versjonene – derfor bør de avklees og iherdig bekjempes.

      Du beskriver ‘innvandringsproblemene’ – som et ikke er tvil om er en krevende utfordring i vestlige samfunn – så virker det som om er snakk om sosiale og menneskelige forhold som foreligger i en objektiv utgave der det finnes en riktig modell for å forstå dem. Det tror jeg ikke er tilfelle; å snakke om borgerkrigslignende tilstander er f.eks. ikke akseptabelt da dette virker til å polarisere forholdene. Måten vi snakker om og møter disse problemene påvirker hvordan de utspiller seg – fordi det er mennesker som er involvert.

      1. «Når man diskuterer mennekelige forhold så kan man altså ikke tillate seg å bruke et hvilket som helst språk og hvilke som heltst forståelsesmåter, fordi dette påvirker det man snakker om. Høyrebevegelsen er lite bevisst hvordan deres fremstilling av de krevende innvandringsproblemene bidrar til å forverre vår mulighet som samfunn for å finne gode løsninger på dem.»

        1. De som mener at masseinnvandringen er et folkemord på hvite mennesker, bryr seg ikke hvordan det går med samfunnet hvis de selv er utryddet.

        2. Jeg vet ikke om en eneste høyre-ekstrem som ikke ser på polariseringen mellom vertsbefolkningen og innvandrerne som et gode, og de vil derfor velge den retorikken som de tror fungerer best.

        Det er et biologisk faktum at blandingsbarn av hvite og mørkhudede folkeslag blir mørkhudede. Hvis politikken er assimilasjon, så vil dette etter få generasjoner føre til at hvite er en minoritet i landet deres forfedre bygget og døde for.

        Før venstresiden går ut med at etniske hvite har rett til å overleve som etnisk gruppe som en stor majoritet i sine hjemland i overskuelig fremtid, vil du ikke få slike som meg med på de ansvarliges lag, selv om jeg modererer meg her.

        «Du beskriver ‘innvandringsproblemene’ – som et ikke er tvil om er en krevende utfordring i vestlige samfunn – så virker det som om er snakk om sosiale og menneskelige forhold som foreligger i en objektiv utgave der det finnes en riktig modell for å forstå dem. Det tror jeg ikke er tilfelle; å snakke om borgerkrigslignende tilstander er f.eks. ikke akseptabelt da dette virker til å polarisere forholdene. Måten vi snakker om og møter disse problemene påvirker hvordan de utspiller seg – fordi det er mennesker som er involvert.»

        Jeg tror ikke du helt forstår hvor desperate folk er, som mener de er offer for et stille folkemord som det er forbudt å snakke om i media. Borgerkrig for mange av disse er ikke noe man sier for å skremme eller for å polarisere, det er heller deres eneste håp.

        Jeg er ikke der, da jeg tror at dagens venstreorienterte vil snu når de forstår at masseinnvandring er folkemord og ikke snillhet, men jeg kan godt forstå at mange har gitt opp etter å ha blitt sensurert for n’te gang. Andre har gitt opp kampen etter å ha blitt banket opp av statsstøttede anti-fascister eller blitt utsatt for andre udemokratiske overgrep.

  5. Tilbaketråkk: URL
  6. jeg glæder mig til at alle mennesker bliver lysebrune, lige rige, ateister
    og truet af en ydre magt fra en fjern – men klogere planet

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s