Borderline eller emosjonelt ustabil personlighet: En innføring

«Not all patients with borderline personality disorder are the same.» (Oldham, 2006)

Borderline eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse: En innføring

Først må vi ta oss tid til å formulere noen vesentlige spørsmål; –

Hva er dette som kalles ‘borderline’ eller ’emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse’? Finnes det andre og kanskje bedre navn på samme tilstandene eller de samme plagene? Finnes det f.eks. mer normale og positive utgaver av det man ved Borderline snakker om som en psykiatrisk lidelse? 

Hva kan personer som sliter med ustabil følelsesmessig fungering selv gjøre for å håndtere sine dysforsiske skifter, følelsesmessige svingninger og overreaksjoner? Hva kan personer de omgies av gjøre for å hjelpe dem beste mulig?

 

I boken ‘Buddha og Borderline‘ (2010) stiller forfatteren Kiera van Gelder spørsmålet –

«I still wonder how you get treatment for something unspeakable.» /(«Jeg undrer meg fremdeles over hvordan du kan få behandling for noe uutsigelig».)

Individer som har BPD er først og fremst følelsesmessige uforutsigbare, skiftende, og ikke minst følelsesmessig ekstremt sensitive og overreaktive. Deres humør og følelsesmessig stemninger, innstillinger og relasjoner til andre, deres selvbilde og oppførsel preges av å være uvanlig ustabile og skiftende. Slike personer oppleves som tilbøyelig til en uttalt svart-hvitt tenkning som avspeiler seg i deres tendens til å idealisere og skjønnmale andre for deretter å bli ekstremt desillusjonert og negativt innstillt som følge av ar de blir skuffet for mindre ting og motsetninger.

Man antar at dette følelsesmessig dysregulerte relasjonsmønstret delvis kommer som en følge av uopphørlig og akutt frykt for å bli avvist i mellompersonlige sammenhenger. Dette er personer som gjerne reagerer på det som for andre er ganske normale følelsesmessige utfordringer med selvskadende atferder, brudd og fluktatferd, trussler, suicidale tanker, spiseforstyrrelser og ødeleggende alkoholmisbruk og stoffmisbruk.

 

Noen kjennetegn ved BPD populasjonen

BPD er en alvorlig og sammensatt psykiatrisk og personlighetsmessig forstyrrelse. Den har en prevalens på mellom 1-2 % ute i samfunnet og en klart høyere forekomst på mellom 10 og 20 %  i psykiatriske populasjoner diagnostisert med andre lidelser.

BPD-tilstander kjennetegnes ved et:

«pervasive pattern of instability of interpersonal relationships, self-image, affects, and marked impulsivity that begins by early adulthood and is present in a variety of contexts.»

Man har funnet at pasienter med BPD bruker mere psykiatriske helsetjenester enn pasienter med andre lidelser og andre persinlighetsforstyrrelser. 40 prosent av de største forbrukerne av innleggelsesbaserte psykiatriske tjenester får en BPD diagnose.

Blant pasienter med BPD som er i behandling, har over 70 % minst en innleggelse bak seg og så å si alle har mottatt tidligere behandling fra i snitt mellom 5 og 10 tidligere behandlere. 

Til tross for det høye forbruket av hjelpetjenester har pasienter med BPD høy forekomst av mislykket behandling.  

Emosjonell ustabilitet eller dysregulering påfører pasienten store begrensninger i deres psykososiale og yrkesmessige fungering.

10% in outpatients receiving mental health care

20% in inpatients in psychiatric facilities

Among patients clinically treated for personality disorders, 30% to 60% have been identified as having BPD.

This disorder is largely diagnosed in women, with an estimated female to male ratio of 3:1; however, some studies have contradicted this and demonstrated similar prevalence between males and females.

40 to 71 percent of people diagnosed with BPD have been abused as children.

Subtyper eller undergrupper av BPD

Forskningen på eksistensen av subtyper av BPD har gitt blandet resulater. Det har vært noen undersøkelser som har funnet at BPD kan behandles som en enhetlig diagnostisk enhet uten tilstedeværelse av klare subtyper. Men andre studier har igjen identifisert noen undertyper av BPD.
Theodore Millon, amerikansk personlighetspsykolog kjent for omfattende studier av personlighetsforstyrrelser, har uoffisielt foreslått fire undertyper eller subtyper av borderline. Millon foreslår at en person med diagnosen BPD kan ha ingen, en eller flere av følgende undetyper.

Mismodig borderline: Omfatter pasienter med unnvikende, depressive eller avhengige trekk: Er ettergivende og føyelig, lojal og ydmyk, føler seg sårbar og konstan utsatt for ting, føler seg håpløs og hjelpløs og maktesløs.

Impulsiv borderline: Omfatter personer med histrioniske eller antisosial trekk. Er overflatisk og flyktig, distraherbar, oppkavet,forførerende, frykter nederlag og tap, blir oppgiret, ser mørkt på ting, er irritabel og potensielt suicidal.

Irritabel borderline: Omfatter negativistiske (passiv-aggressive) trekk: er rastløs og utålmodig, så vel som sta og opponerende, sur, pessimistisk og full av nag, blir lett fornærmet mister fort illusjoner

Selvdestruktiv borderline: Omfatter depressive eller masochistiske trekk; vender seg innover mot seg selv, selvstraffende og sint på seg selv, konform og ettergivende, ser opp til autoriteter, innsmigrende atferder, har gått tilbake, tiltakende anspent og humørsyk over tid, mulig selvmord.


En studie som undersøkte typer borderline personligheter basert på mønstre av samforekommende personlighetsproblemer, identifiserte tre undergrupper av BPD basert på  de tre grupperingene/Clusters av personlighetsforstyrrelser i DSM-IV: Cluster A, Cluster B, og Cluster C.  Pasienter med trekk fra cluster A; dette er en undergruppe med tendens til å engasjere seg i mer paranoid tenkning og eksentrisk oppførsel, de med trekk fra B til å ha mer dramatisk eller arrogant personligheter, og de i C tendens til å oppleve mer angst.

En annen studie som undersøkte BPD undertyper hos unge gutter og jenter med BPD fant stabile undertyper hos jenter, men ikke hos gutter. Jenter med BPD har en tendens til å falle inn under en av følgende kategorier: høytfungerende og internaliserende, depressive og internaliserende, histrionisk-dramatiserende, og sinte-utagerende.

En tredje studie funnet tre andre BPD undertyper: tilbaketrukket-internaliserende, alvorlig forstyrret-internalisere og engstelig, og utagerende. Interessant nok tyder disse studiene på at skillet mellom internalisert versus eksternaliserende symptomer og høy versus lav funksjon kan være viktig i BPD (og delvis bekrefte noen populæroppfatninger om emnet). Men på grunn av uoverensstemmelsene i forskningslitteraturen er det behov for mer forskning på disse spørsmålene.

 

Blant faktorene som kan medvirke til fremkomsten av BPD-tilstander hos personer har det blitt foreslått følgende faktorer (Oldham 2004) : 

Affektive dysregulering eller feilregulering

Mangelfull impulskontroll

Overdreven aggresjon, enten som uttrykk for temperament eller sekundært etter alvorlig og vedvarende misbruk i barndommen

Svekket utvikling av autonomi, kanskje knyttet til foreldrenes håndtering av adskilleses- og separasjonsatferder hos barn, som resulterer i intoleranse hos personer med BPD overfor det å være alene

Mangel på en stabil følelse av selvtillit eller identitet, kanskje sekundært til tidlig inkonsekvens, forsømmelse eller misbruk fra foreldres side

Oppvekstfamiliens rolle

«Bordeline personlighetsforstyrrelse kommer antagelig ikke i full blomstring uten den næringen som besørges av familier, men potensialet til å bli borderline er medfødt, og den næringen som familiene besørger skjer nesten alltid uten at de vet det.»

 

Genetiske faktorer i BPD

“genetic factors play a major role in individual differences of borderline personality disorder features in Western society”

Genetics is thought to be a large part of BPD, although specific genetic factors have not been fully elicited. Individuals with first-degree relatives who suffer from BPD are five times more likely to inherit the disorder than individuals in the general population.1 A Norwegian twin study of 92 monozygotic and 129 dizygotic pairs demonstrated concordance rates for BPD of 35% and 7%, respectively.6 Multivariate genetic analyses identified four genetic factors found in patients with BPD. The factors and their prevalence are emotional dysregulation (47%), dissocial behavior (50%), inhibitedness (48%), and compulsivity (38%)

 

Selvskading i BPD

Om Ikke-Suicidl selvskadingsforstyrrelse(NSSI)

Litteraturoversikt: 

The Buddha & The BorderlineMy Recovery from Borderline Personality Disorder Through Dialectical Behavior Therapy, Buddhism, & Online Dating. Av Kiera Van Gelder, New Harbinger, 2010

Faglige referanser:

American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th ed., Text Revision (DSM-IV-TR). Washington, DC: American Psychiatric Association; 2000:706-710.

Bellino S, Paradiso E, Bogetto F. Efficacy and tolerability of quetiapine in the treatment of borderline personality disorder: a pilot study. J Clin Psychiatry. 2006;67:1042-1046.

Bellino S, Paradiso E, Bogetto F. Oxcarbazepine in the treatment of borderline personality disorder: a pilot study. J Clin Psychiatry. 2005;66:1111-1115.

Bogenschultz MP, Nurnberg HG. Olanzapine versus placebo in the treatment of borderline personality disorder. J Clin Psychiatry. 2004;65:104-109.

Cowdry RW, Gardner DL. Pharmacotherapy of borderine personality disorder: alprazolam, carbamazepine, trifluoperazine, and tranylcypromine. Arch Gen Psychiatry. 1988;45:111-119.

Frankenburg FR, Zanarini MC. Divalproex sodium treatment of women with borderline personality disorder and bipolar II disorder: a double-blind placebo controlled pilot study. J Clin Psychiatry. 2002;63:442-446.

Hollander E, Allen A, et al. A preliminary double-blind, placebo-controlled trial of divalproex sodium in borderline personality disorder. J Clin Psychiatry. 2001;62:199-203.

Hollander E, Swann AC, et al. Impact of trait impulsivity and state aggression on divalproex versus placebo response in borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2005;162:621-624.

Lieb K, Zanarini MC, et al. Borderline personality disorder. Lancet. 2004;364:453-461.
Zanarini MC, Frankenburg FR, et al. Prediction of the 10-year course of borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2006;163:827-832.

Loew TH, Nickel MK, et al. Topiramate treatment for women with borderline personality disorder: a double-blind, placebo-controlled study. J Clin Psychopharmacol. 2006;26:61-66.

Nickel MK, Loew TH, Gil FP. Aripiprazole in treatment of borderline patients, part II: an 18 month follow-up.Psychopharmacology. 2007;191:1023-1026. .

Nickel MK, Muehlbacher M, et al. Aripiprazole in the treatment of patients with borderline personality disorder: a double-blind, placebo-controlled study. Am J Psychiatry. 2006;163:833-838.

Nickel MK, Nickel C, et al. Topiramate treatment of aggression in female borderline personality disorder patients: a double-blind, placebo-controlled study. J Clin Psychiatry. 2004;54:1515-1519.

Nickel MK, Nickel C, et al. Treatment of aggression with topiramate in male borderline patients: a double-blind, placebo-controlled study. Biol Psychiatry. 2005;57:495-499.

Oldham JM, Gabbard GO, et al. Practice guideline for the treatment of patients with borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2001;158(suppl 10):1-52.

Oldham, JM. Guideline Watch: Practice Guideline for the Treatment of Patients with Borderline Personality Disorder. Arlington, VA: American Psychiatric Association; 2005:1-9.

Parsons B, Quitkin FM, et al. Phenelzine, imipramine, and placebo in borderline patients meeting criteria for atypical depression. Psychopharmacol Bull. 1989;25:524-534.

Pascual JC, Oller S, et al. Ziprasidone in the acute treatment of borderline personality disorder in psychiatric emergency services. J Clin Psychiatry. 2004;65:1281-1283.

Pinto OC, Akiskal HS. Lamotrigine as a promising approach to borderline personality: an open case series without concurrent DSM-IV major mood disorder. J Affect Disord. 1998;51:333-343.

Rinne T, van den Brink W, Wouters L, et al. SSRI treatment of borderline personality disorder: a randomized, placebo-controlled clinical trial for female patients with borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2002;159:2048-2054.

Rocca P, Marchiaro L, Cocuzza E, Bogetto F. Treatment of borderline personality disorder with risperidone. J Clin Psychiatry. 2002;63:241-244.

Selby, E. A., Bender, T. W., Gordon, K. H., Nock, M. K., & Joiner, T. E., Jr. (2011, July 4). Non-Suicidal Self-Injury (NSSI) Disorder: A Preliminary Study. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment. Advance online publication. doi: 10.1037/a0024405

Simpson EB, Yen S, et al. Combined dialectical behavior therapy and fluoxetine in the treatment of borderline personality disorder. J Clin Psychiatry. 2004;65:379-385.

Skodol AE, Siever LJ, et al. The borderline diagnosis II: biology, genetics, and clinical course. Biol Psychiatry. 2002;51:951-963.

Soler J, Pascual JC, et al. Double-blind, placebo-controlled study of dialectical behavior therapy plus olanzapine for borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2005;162:1221-1224.

Soloff PH, George A, et al. Paradoxical effects of amitriptyline on borderline patients. Am J Psychiatry. 1986;143:1603-1605.

Tritt K, Nickel C, et al. Lamotrigine treatment of aggression in female borderline-patients: a randomized, double-blind, placebo-controlled study. J Psychopharmacol. 2005;19:287-291.

Villeneuve E, Lemelin S. Open-label study of atypical neuroleptic quetiapine for treatment of borderline personality disorder: impulsivity as main target. J Clin Psychiatry. 2005;66:1298-1303.

Zanarini MC, Frankenburg FR, Parachini EA. A preliminary, randomized trial of fluoxetine, olanzapine, and the olanzapine-fluoxetine combination in women with borderline personality disorder. J Clin Psychiatry. 2004; 65:903-907.

Zanarini MC, Frankenburg FR. Olanzapine treatment of female borderline personality disorder patients: a double-blind, placebo-controlled pilot study. J Clin Psychiatry. 2001;62:849-854.

Zanarini MC, Frankenburg FR. Omega-3 fatty acid treatment of women with borderline personality disorder: a double-blind, placebo-controlled pilot study. Am J Psychiatry. 2003; 160:167-16

Litteratur om subtyper av BPD:

Bradley R, Conklin CZ, Westen D. The borderline personality diagnosis in adolescents: Gender differences and subtypes. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 46(9):1006-1019, 2006.

CliftonA, Pilkonis PA. Evidence for a single latent class of Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders borderline personality pathology. Comprehensive Psychiatry, 48(1):70-78, 2007.

Critchfield KL, Clarkin JF, Levy KN, Kernberg OF. Organization of co-occurring Axis II features in borderline personality disorder. British Journal of Clinical Psychology, 47(2):185-200, 2008.

Digre EI, Reece J, Johnson AL, Thomas RA. Treatment response in subtypes of borderline personality disorder. Personality and Mental Health, 3(1):56-67, 2009.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s