Om ‘de syv dødsyndene’: Innføring i syndelære for psykologer og andre som strever med å forbedre seg selv

«Jeg gransket etter hva synden er for noe, og jeg fant at den ikke er noen substans, men en forkjært vilje som har vendt seg bort fra den høyeste substans, fra deg, Gud, og ned til det lave, en vilje som slår vrak på det innerste i seg og brisker seg av de ytre ting.» (Augustin)

Innledning: Moderne og r4292674184_8a5f0a891aasjonelle mennesker oppfatter den kristne læren om de 7 kardinalsyndene eller dødssyndene som en merkelig og kanskje aller mest som en artig lære. For de fleste har disse tingene ingen eller svært liten relevans lenger; hva i all verden er en synd for noe i det moderne livet? Allikevel, når vi tenker litt etter; et eller annet sted inne i oss føler vi oss gjerne litt tiltrukket og fascinert av selve tankegangen. Dette er ikke så dumt, syndelæren har nemlig ved litt ettertanke mye for seg, selv for moderne mennesker. Når man ser bort fra religionen så handler læren om dødsyndene i bunn og grunn om at mennesker og vår psyke fra naturens side er mangelfulle og uferdige; for å håndtere livet må vi på et vis fullføre og ta hånd om vår egen utvikling basert på verdier (det kalles gjerne karakterutvikling). Ingen kan oppdra eller skolere det enkelte menneske til en slags ferdig fasong, det er alltid en viktig rest igjen som vi må fikse selv. Dersom vi ikke gjør dette eller lærer slik fullførende selvutvikling, får vi vanskeligheter med dette livet. Den gamle monasteriske psykologien (ørkenfedrene) beskriver hvilke hovedfeil (senere = synder og fristelser) og mangler vi står overfor i oss selv og i forhold til andre; og hva vi kan gjøre for å moderere og minske deres virkning på oss i det daglige livet.

220px-Tableau_de_mission_-François-Marie_Balanant_tableau_1-Forstått slik, firkoblet fra den religiøse sammenhengen, blir læren om dødsyndene straks mer interessant. Det er lett å se at den har viktige fellestrekk med temaer i moderne psykologi, i sosialiseringsteori og endog i nevropsykologi og menneskelig nevrologi. Dette er også mitt hovedpoeng i denne artikkelen; vår forståelse av tankegangen som ligger til grunn for den kristne syndelæren har vært hemmet at vi lever i en  sekulær tidsalder der vi ikke lenger kan forstå eller akseptere religøse talemåter. Dermed msiter vi av syne noen svært viktige innsikter om den menneskelige tilværelsen som religionen omfatter.

De latinske betegnelsene for de syv dødsyndene er: superbiaavaritialuxuriainvidiagulairaacedia

The seven deadly sins are as follows med latinske og engelske betegnelser.:
luxuria (lechery/lust)

gula (gluttony)

avaritia (avarice/greed)
acedia (acedia/discouragement)
ira (wrath)
invidia (envy)
superbia (pride)

In 1589, Peter Binsfeld paired each of the deadly sins with a demon, who tempted people by means of the associated sin. According to Binsfeld’s classification of demons, the pairings are as follows

Lucifer: Pride (superbia)
Mammon: Greed (avaritia)
Asmodeus: Lust (luxuria)
Leviathan: Envy (invidia)
Beelzebub: Gluttony (gula or gullia)
Satan/Amon: Anger (ira)
Belphegor: Sloth (acedia)

Acedia

Acedia er det latinske navnet på en av de opprinnelig 8 dødsyndene hos John Cassian som skrev på 400-tallet. Den  blir senere utelatt av Gregor den Store i hans liste over de 7 dødssyndene.

På 12oo-tallet blir acedia omtalt som synden ‘sloth’ eller dovenskap, som kommer av langsomhet eller treghet. Sto også for ulyst eller uvilje til å være aktiv eller anstrenge seg, og dermed også latskap.

Acedia betyr i dag noe sånt som ‘åndelig likegyldighet’. Beslektet med Kierkegaards ’angst’, anomi. Sartres ’kvalme’. Kanskje den viktigste ‘synden’ i den moderne verden.

Abbed Jamison omtaler acedia som åndelig dovenskap eller likegladhet og forbinder denne tilstanden eller innstillingen med viktige strømninger i moderne samfunn:

«Spiritual carelessness seems to me to underlie much contemporary unhappiness in Western culture. The word is no longer used not because the reality is obsolete but because we have stopped noticing it. We are too busy to be spiritually self-aware and our children grow up in a culture that suffers from collective acedia. Acedia has so established itself that it is now part of modernity.»

Psykologisk er acedia en egen følelsesmessig tilstand som ikke blir spesifikt nevnt i moderne psykiatri; den ble i sin tid omtalt som ‘hvit melankoli’ i motsetning til sort melankoli som er depresjon….acedia sies å opptre hos folk som lever adskilt fra andre, f.eks. munker og eremitter..folk som velger en åndelig livsbane blir rammet …..acedia inngår i ‘sjelens mørke natt’..en mister evnen til å være takknemlig for livet..i Dante‘s helvete (Canto 8) skriker de lidende ut:

«Sullen were we in the sweet air that is gladdened by the sun, carrying lazy smoke within our heart……

I demonologen er Belphegor (eller Beelphegor) en av helvetes syv fyrster; han frister med latskap.

Positive sider ved synd

Den amerikanske psykologen Simon Laham fremmer i boken ‘Vitenskapen om synd’ et diametralt motsatt syn på de syv dødssyndene enn det vi har overatt fra kristendommen. Hans oppfatning er at syndene i virkeligene har mange gode følger for folk.

En kommentar om “Om ‘de syv dødsyndene’: Innføring i syndelære for psykologer og andre som strever med å forbedre seg selv

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s