Transpersonlig psykologi: En innføring i hva innebærer det å ha ‘åndelige erfaringer’? (under utforming)

‘Alle har et instinkt for transcendens. Folk vet intuitivt at en eller annen form for åndelig liv er nødvendig, og mange søker på egen hånd eller slutter seg til nye kirker og fellesskap. De skiller skarpt mellom den personlige åndeligheten de har funnet og de religiøse institusjonene som de har avvist’. (Thomas Moore; Sjelens religion. Om å kultivere en dypt åndelig måte å leve på)

“One thing must not be forgotten. Forget all else, but remember this, and you will have no regrets. Remember everything else, but ignore this one thing, and you will have done nothing. It is as if a king sent you on a mission to a foreign land to perform one special task for him. If you do a hundred things, but not this appointed task, what have you accomplished? Human beings come into this world for a particular purpose, and if they forget it they would have done nothing at all.” (Mevlana Rumi, 13th Century Muslim Poet and Sufi Mystic.)

«Et problem med å forstå transpersonlig psykologi er at man vanligvis trenger en basis i personlig erfaring å forholde seg direkte til disse begrepene. Uten personlig erfaring forblir disse begrepene tomme og abstrakte.» (John Davis)

Forbemerkning

Til tross for den intense oppmerksomheten som religion og religøse motsetninger får i våre dag, er vi mer enn noensinne blitt fremmede overfor hva det innebærer  leve et åndelig liv. Vi vet knapt hva dette vil si.

Mitt fag psykologien og mine kolleger i psykiatri og fag som arbeider med mennesker bryr seg knapt om spørsmål som har med åndelighet og åndelig liv å gjøre. I disse fagene finnes det åpenbart kun ordinær og normal bevissthet; alt det andre tilhører psykopatologiske området.

Blant psykologene og psykiaterne har interessen for religiøsitet vært økende de siste årene; man oppdaget langt om lenge at man ikke kunne fortsette å ignorere en så vesentlig side ved vår menneskelig erfaring. Selvsagt finnes det fremdeles mennesker som bryr seg om åndelighet og som er opptatt av det. Det er faktisk et stort alternativt marked en variert og mangfolk litteratur som handler om åndelige ting. Men dette utspiller seg på et vis utenfor det normale sunnfornuftige og nøkterne livet, der vi greier oss så altfor godt uten åndelighet. Eller; gjør vi virkelig det?

“I vår arroganse, har vi forestilt oss at vi har vokst fra det hellige, og at begreper om sjel og ånd er levninger fra tidligere tider. Når sulten etter det hellige bryter ut i vår tid, vet vi ikke hvordan vi skal reagere, og vi er ofte ute av stand til å avgjøre hva som er sykt eller sunt, hva som er visdom eller vrangforestilling, i oss selv eller andre. Det er vi som må forandre de mytene og fortellingene som vi lever ut fra, vi som må finne opp en bedre form for sunnhet, en ny form for normalitet, slik at ånd og sjel kan bli inkludert igjen i den vanlige forståelsen av hva det vil si å være menneskelig. I denne overgangstiden, er mange folk ofre for dyp strukturell forandring. Noen får sine begreper om virkeligheten vendt opp ned, andre klamrer seg til tidligere begreper om sunnhet og orden, mens andre blir offer for depressiv sykdom når de ser gjennom løgnen i den moderne verden. Åndelighet er et vesentlig samfunnsmessig spørsmål og krever umiddelbar oppmerksomhet dersom vi skal kunne reagere kreativt på spiralliserende veksten av utbrudd av depresjon, selvmord, avhegigheter, og psykologisk lidelse.”(Tacey, 2004, p. 3)

Transpersonlig psykologi og psykiatri

I forordet til et samleverk om den transpersonlige orientering skriver Ken Wilber (1993) følgende introduserende ord:

«Ordet ‘transpersonlig’ betyr ganske enkelt ‘personlig  pluss’. Dvs. den transpersonlige orienteringen inkluderer eksplisitt og med nøyaktighetalle fasettene ved den personlige psykologien og psykiatrien,og tilføyer såde dypere eller høyere sidene ved menneskelig erfaringsom overskriderdet ordinære og gjennomsnittlige – erfaringer som med andre ord er’transpersonlige’ eller ‘mer enn personlig’, ‘personlig pluss’.  Ved å forsøke å avspeile hele bredden av menneseklig erfaring mer fullstendig, nøyaktig og vitenskapelig, så tar den transpersonlige psykologien og psykiatrien som sitt utgangspunkt hele bevissthetens spektrum.»

Hva er en åndelig erfaring?

Vanlige moderne mennesker vet en masse, men vi ‘vet’ ikke lenger hva åndelighet er. Åndelighet lar seg egentlig ikke forene med den sunne fornuftens syn på verden og den menneskelige tilværelsen; dersom sunn fornuft blir den dominerende eller enerådende synsmåten på virkeligheten blir det lite igjen til åndeligheten. Men selv om folk lever sunnfornuftige liv, så seg vi allikevel at mange beskjeftiger seg med ting som vi forbinder med det åndelige. Folk tror fortsatt på spøkelser og gjengangere, de er opptatt av engler, mange ber og føler at det finnes noe større enn dem selv uten at de vet hva det er. Det er ganske tydelig at selv i kjernen av det sunnfornuftige forfølges vi av en slags skygge av et geunint åndelig liv.

Hvorfor opplever mennesker slike ting som engler, kommunikasjon med døde, kontakt med det guddommelige, osv.? Er dette universelle opplevelser, noe alle mennesker har? Hvorfor er da noen av oss ateister og agnostikere, areligiøse – noen sier faktisk at de aldri har hatt en religiøs opplevelse.

Åndelig erfaring og religion, religiøs erfaring.

Åndelige erfaringer og psykiatri: er åndelige erfaringer psykiatriske forstyrrelser? Når er en åndelig erfaring en psykiatrisk forstyrrelse, under hvilke betingelser blir de det?

Hvordan reagerer psykiatrien på pasientenes åndelige erfaringer?

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s