Makt- og dominans-atferd som person-relatert og psykososialt problem på arbeidsplassen (skisse)

«The lust for power is not rooted in strength but in weakness» (Erich Fromm)

 

Innholds- og tema-oversikt: Noen stikkord

1) Innledning. Betydningen av symmetriske og assymmetriske relasjoner og forhold mellom mennesker.

Dominant forankret i sosiale roller versus dominans som effekt av personlig opptreden og atferdstrategier.

Den avgjørende rollen som resiprositet og gjensidighet mellom mennesker spiller i balanserte og åpne samfunn: skadevirkninger og farer ved assymmetriske og ikke-resiprokale relasjoner.

Tilegnelse og bevaring av makt og maktposisjoner som tildekket og kamuflert i samfunnet

 

 

 

Hverdagslige uttrykk for dominans og dominante individer og personligheter:

Å forstørre seg selv på bekostning av andre, å ta ære fra andre, gjøre seg til, tro en er noe, å ta seg til rette, oppkomlinger. Det kan være vanskelig å oppdage illegitim maktatferd hos kolleger, medarbeidere og sjefer – mange er dyktige til å kamuflere seg og det de holder på med. Vi mangler ofte gode begreper og prosedyrer for å håndtere og motvirke maktatferder hos andre.

Varianter av dominante atferder: direkte og indirekte maktutøvelse, konkurranse-atferd, rivalisering, suksess, vinnere og jubling og triumferende opptreden, aggressiv, hensynsløs, plagende, utnyttende, kuing, underkastelse, føying, innordning, undertrykking, sadistisk, bruk av medløpere og folk uten integritet som innordner seg den sterkeste, etc..

Motsatte verdier til makt: Om å løfte frem andre, gi rom for andre, avstå fra fordeler og posisjoner, kunne føye seg og bøye av. Den klokeste gir seg. Å ha siste ord.

Historiske tenkemåter: De syv dødssyndene; maktatferd og dominering av andre som ‘synd’ i form av Superbia som er en hovedsynd med ulike kjennetegn:

hovmot og stolthet og overdreven æresfølelse på egne vegne, opphøyelse og fremheving av seg selv på bekostning av andre; incurvatus in se eller å vende seg bort fra Gud, være innkroket i seg selv.

Å kunne avstå fra dominering og maktutøvelse: Ydmykhet som samspillsverdi. Ydmykhet som kontruktiv og produktiv sosial atferd.Ydmykhet som sosial ogmellompersonlig kompetanse; hvordan lærer med ydmyk opptreden opg innstilling til andre?

Nederlag, påført ydmykelse. Tapere.

Naturlige mestrings-teknikker overfor dominante atferder og opptreden:

Egalitær sanksjonering. Egalitær ledelse og styring av andre: hva innbærer dette?

Passivitet, prestadjonsunnlatelse og prestasjonsvegring og likegyldighet som protest mot dominans.

Demokratisk fungering og krav til egalitære grunnholdninger.

Modernisering i samfunnet og sivilisering av mellompersonlige prosesser og samhandling. Alt for lite fokus på skadelige sider ved dominans- og maktrelaterte prosesser mellom folk og i organisasjoner og ved utøvelse av ledelse.

2) Dominans-prosesser hos ikke-menneskelige primater.

Hierarkier og hierarki-dannende prosesser. Alfa-individer/posisjoner. ‘Demoniske hanner’. Omega-individer/posisjoner. Hakkeorden. Reversert flukt. Allianse-prosesser. Sosial dynamikk forbundet med utfordringer av dominante individer.

3) Dominans og submissiv atferd i menneskelige samfunn. Historie, sivilisering. Moderering av dominant opptrden; hos den enkelte gjennom innsikt og selvkontroll. I samspillsmiljøet gjennom sansksjonering – egalitær sansksjonering. Ta-seg-til-rette individer: hvordan stopper grupper slike individer ?

4) Dominans og menneskelig personlighet. Er dominans og maktpreget opptreden knyttet til trekk eller egenskaper i personligheten ? Personlighetsforstyrrelser og dominans. Dominans i sadistisk personlighet, hypomane personligheter, antisosial/psykopatisk personlighet. Avhengig og depressiv personlighet. Hva sier personlighetsforskning om dominans og submissiv opptreden. Variasjon i gupper av trekk og egenskaper som inngår i domians/submissiv atferd. Biologisk grunnlag for dominans: testosteron og aggressive tilbøyeligheter,serotonin og selvtillitt. Arvelighetsfunn. Måling og vurdering av dominans-submissivitet som egenskaper og trekk hos personer AS-skalaen: Rathus 1973 Skala for måling av selvhevdende atferd. Består av 30 items. Selvhevdingskåre samvarer negativt med inntrykk av hvor vennlige respondenete oppleves å være. Guilford-Zimmerman temperamentsvurdering 1956: skala for sosial fremheving Rathaus 1973 17 items rangerings-skala: semantisk differensialmetode

5) Dominans og psykopatologi: dominans og submissivitet i psykiatriske tilstander.

6) Dominans og mellompersonlige samspill. Den potensielt positive rollen som dominante individer har i sosiale sammenhenger. Når går dominans over fra å være produktiv opptreden til å bli sosialt belastende ? Umoderert dominans der individer med uttalte trekk eller egenskaper som disponerer for dominant opptreden opptrer på bekostning av og i motsetning til andres interesser og utfoldelsesmuligheter.

7) Ledelse og dominans. Hva er eller bedre, hvordan opptrer en dominant eller en ‘sjefete’ leder ? Makt og dominans som sosiale teknikker. Gode ledere gir mer makt fra seg enn dårligere ledere, jo mer makt en gir fra seg jo mere har en ! Hvordan sikre seg de beste lederne ? Mange grupper godtar og velger dårlige ledere, en lar seg lede av personer som fører med seg vansker og belastninger for gruppen. Hvordan unngå å få dårlige ledere, hvordan komme seg ut av situasjoner med dårlige og dominante ledere ?

8) Personlighetskultur i organisasjoner. Hvor stor variasjon i trekk og egenskaper, særpreg og idiosynkrasier tåler en organisasjon, hva skal en gjøre med dystoniske individer ? Umodne, antagonistiske personer.

9) Mellompersonlig samspill og rang/status-signaler Katatetiske signaler: signaler som hever egen rang eller status (RHP) ressurs-holdingskapasitet i forhold til andre, og minsker andres relative rang. Anatetiske signaler er sgnaler som demper egen rang eller RHP og styrker andres rang eller RHP. Samspillmiljø og mellompersonlig forsonlighet Samspillmiljø og dominans: Synergisk fungerende (Benedict 1941, Maslow 1971) organisasjoner og grupper; organisasjoner med lav og høy synergi. Hvordan få individer til å trekke sammen ? Eupsykiske omgivelser, eupsykiske organisasjoner, eupsykisk ledelse. Agonisk-hedonisk samspillsdimensjon •

10. Utveksling og fordeling av sosial oppmerksomhet:

«Uten at oppmerksomhet blir utvekslet og fordelt er det ikke noe sosialt liv. Oppmerksomhet er en unik sosial ressurs, som opprettes på nytt i hvert møte mellom mennesker og fordeles på måter som har sterk inn virkning på menneskelig interaksjon. Kvaliteten i all interaksjon avhenger av de involvertes tendenser til å søke og dele oppmerksomhet. Konkurranse utvikler seg når folk forsøker å sette fokus hovedsakelig på seg selv; samarbeid oppstår når deltakerne er villige og i stand til å gi det. I kooperativ samhandling fordeles oppmerksomhet til hver person i henhold til hans eller hennes behov, mens den i kompetetiv samhandling domineres av de mektigste. I ekstreme tilfeller monopoliserer visse folk oppmerksomhet mens andre ikke får selv et minimum av oppmerksomhet slik at de kan føle seg inkludert eller synlig». (Charles Derber 1979/2000)

Ostrakisme og bekjempelse av illegitim oppmerksomhetsdomians: Jeg utviklet en periode en slags teori om nødvendigheten av ostrakisme som en demokratisk mekanisme for å sikre menneskelig balanse og likhet. I våre dager er dette en negativt ord. Vi innbiller oss i vår forfeilete humane idealisme at man bør ikke behandle folk på denne måten. Jeg er helt uenig i dette. Ostrakisme er potensielt en god institusjon. Vi trenger mye mer av den. På samme måte som vi trenger rettsvesen og et straffesystem for å holde nede lovbrytere – dette er rettet mot fattigfolk og tapere –  så trenger vi et parallelt sanksjonssystem for å hemme og holde nede sosiale vinnere og egotrippere; alle slags overdrevet oppmerksomhetssyke og maktbegjærlige folk. Det var demokratene i Aten som først skjønte at velfungerende og gode samfunn har behov  for en ordning med ostrakisme for  holde maktbegjærlige og storhetssyke mennesker i sjakk. Jeg er av den oppfatningen at de kloke atenerne praktiserte en levende og ekte likhetsprakis seg imellom, de hverken aksepterte eller tålte at enkelte forsøkte å ta seg til rette overfor andre. De mente og trodde på likehetstanken, basta! Da var det en enkel metode å skrive noe på et potteskår eller en ostracon slik at vedkommende ble påtvungen en timeout. Det er lett å se hva som skjer når et samfunn blir uten slike mekanismer. I tomrommet som oppstår når en ikke kan bruke ostrakisme for å dempe dem tar grådige og begjærlige eliter og rikfolk og kjendiseriet fullstendig overhånd. Herregud; kan det virkelig være noen som greier å leve med den patologiske tilstanden vi har nå form tiden. Nei; tilbake til Aten; la oss få ostrakismen tilbake!

Litteraturliste, referanser og nettsteder

Anderson, Cameron & Kilduff, G. (2009). Why do dominant personalities attain influence in face-to-face groups? Journal of Personality and Social Psychology, 96(2), 491-503.

Boehm: Hierarchy in the forest

Gouldner: Norm of reciprocity

Maslow 1971

Wrangham and Peterson: Demonic males

7 måter å takle vanskelige mennesker på

Noen nettsteder om dominans og makt

http://www.child-abuses.com/tag/physical-abuse

http://www.child-abuses.com/rudeness-2

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s