Psykologisk og personlig kreativitet: Hva er det, og hvorfor er det så viktig for oss? (planlegges)

«Hvor lenge skal vi gå på jakt etter sannheten overalt utenfor oss selv? Hvor mange bøker må vi lese, hvor mange folk vi må spørre?» (Peter Kingsley)

«Akk, når man betrakter menneskenes liv, må man ofte si med sorg: De vet ikke selv hvilke krefter de har, de forhindrer seg selv i å få det å vite, fordi de med de fleste krefter arbeider seg selv imot.» (Søren Kierkegaard)

Den terapeutiske tenkemåten er reparativ; den gjør oss tilbøyelighet til å møte og behandle psykologiske problemer og plager som noe som kan og skal taes bort, minskes eller fjernes. Folk forventer å få profesjonell hjelp som tar problemene bort eller fikser oss slik at vi kan fortsette livet vårt og føle oss bedre og mer vellykket. Som de andre. Vi vet at virkeligheten ikke er slik.

Som andre viktige tenkere hevdet Søren Kierkegaard at mennesket er slik innrettet at vi selv må gi vårt liv og vår person form og innhold, d.v.s at man må være seg selv, og stå for egne valg og meninger. Man mister ‘seg selv’ ved bare å sikte mot å være som ‘andre’ eller bli fikset eller reparert fra utsiden.

I boken ‘Omsorg for sjelen‘ (1994) skriver Thomas Moore om dette:

» Det er merkelig hvor ofte folk tror de vil få det bedre uten de tingene som plager dem. (-) Men jeg prøver ikke å utrydde problemer. (-) I stedet prøver jeg å gi et menneske det problematiske tilbake, på en måte som viser det nødvendige ved det, og til og med verdien av det.»

Vår tilværelse er slik innrettet at det alltid vil finnes problemer og plager, de kommer og går og bare sjelden forsvinner de helt. Mange ganger handler det mest om å bli bedre til å leve med seg selv og de utfordringene en bærer med seg. For å kunne møte tilværelsen på en slik måte, med full aksept for plager og mangler som er en del av ens eget liv, kreves det at man åpner opp for sin egen personlige eller psykologiske kreativitet.

Om vår avhengighet av andre

Den amerikanske visdomsforfatteren Peter Kingsley skriver det slik i en artikkel:

“Vi ønsker alltid å lære utenfra, gjennom å ta opp i oss kunnskap fra andre mennesker. Det virker tryggere slik. Problemet er at det alltid er andre menneskers kunnskap. Vi har allerede alt vi trenger å vite, dypt inne i mørket inni oss selv. Og vår lengsel, hvis vi tør å følge den hele veien, er det som vender innsiden vår ut inntil vi finner solen og månen og stjernene inne i oss.” 

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s